Storbyguiden.net

Astrakhan mellom kreml og Volgadeltaet

Astrakhan ligger ved Volga nær deltaet mot Kaspihavet. Det hvite kremlanlegget hører til selve byen. Fotografier av sivbelter, øyer og deltakanaler kan være tatt langt fra bymurene. Norske UD fraråder alle reiser til Russland.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 524 085 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Astrakhan» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Lyse kirketårn med grønne tak over bebyggelsen i Astrakhan.
Astrakhan fra høyden Foto: http://ic.pics.livejournal.com · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Kreml som byfestning

Norske UD fraråder alle reiser til Russland. Astrakhans befestede bykjerne kan også utforskes gjennom historiske fotografier og kart. Ordet kreml brukes om slike befestede anlegg flere steder i landet. I Astrakhan består anlegget av murer, tårn og kirker. Bruk Astrakhan sammen med bygningsnavnet ved søk i arkivbilder for å unngå treff fra Moskva og andre byer.

Elven deler seg

Lengst nede mot Kaspihavet deler Volga seg i et stort antall løp. Et reisemål med navnet Volgadeltaet har derfor ingen entydig adresse. Byen, naturvernområdene og selve kystlinjen bør plasseres hver for seg på kartet.

Les UDs reiseinformasjon for Russland.

Fra treborg til steinmurer

Det første kremlanlegget i Astrakhan på stedet som senere fikk steinmurene ble reist i tre i 1558. I Russlands dokumentasjon til UNESCO dateres arbeidet med murene og åtte tårn til 1580-årene. Fortifikasjonen omgir bygninger fra andre perioder, blant annet kirker fra 1600- og 1700-tallet. På et moderne oversiktsfoto ser alt dette gjerne ut som ett samtidig anlegg. En enkel tidslinje gir et mer presist bilde. Først kom valget av sted. Så ble en avgrensning i et tilgjengelig materiale byttet ut. Senere kunne store kirker få plass innunder en allerede etablert ytre ramme.

Sammenligner du en plan av komplekset med en tegning av en regelmessig festning, ser du også at terrenget påvirket utformingen. De som sto for arbeidet kom med erfaring og planer utenfra, men måtte bygge på en konkret høyde i nedre Volga-området. Det er ett av de stedene hvor lokal topografi fortsatt kan leses direkte i omrisset av et historisk monument.

Elveløpene før Kaspihavet

Ved Astrakhan nærmer Volga seg deltaet og Kaspihavet. Marker først hovedløpet, deretter noen av forgreningene og til slutt kreml. Da blir det lettere å forestille seg hvordan en liten høyde kunne få stor betydning i et landskap som ellers er preget av vann og lave bredder. På eldre kart er det for øvrig nyttig å se nøye på hvilket løp som er gitt størst bredde i tegningen. Karttegneren kan ha vært opptatt av ferdsel framfor å få med alle små greinløp. Byen får sitt fulle geografiske innhold først når både det tette kremlområdet og det store nettverket av vannveier rundt blir synlige.

To georgiske konger langt nede ved Volga

Under kuplene på Uspenskijkatedralen finnes gravene til to georgiske herskere, Vakhtang VI og Teimuraz II. Den første døde i 1737, den andre i 1762. Det er en detalj som kan endre hele måten man leser Astrakhan på. Med Moskva som utgangspunkt kan byen fort se ut som et fjernt endepunkt. Sett fra Kaukasus og handelsveiene omkring Kaspihavet lå den midt i et område der hoff, kjøpmenn, kirker og sendebud hadde forbindelser i flere retninger. De to gravene gir et konkret feste for denne historien inne i en russisk katedral.

Uspenskij viser til Marias hensovning. I engelskspråklige samlinger kan samme kirke hete både Assumption Cathedral og Dormition Cathedral. Ved siden av den finnes det også en treenighetskatedral. Sammenligner du et fotografi tatt fra elva med et nærbilde inne på plassen, er det derfor klokt å sjekke hvilken kirke bildeteksten viser til, selv om begge fotografiene er merket Astrakhan Kremlin. Det høyeste porttårnet og den største kirkebygningen kan dessuten havne bak hverandre i silhuetten uten at de er samme bygg.

Festningsanlegget er oppført på Russlands forslagsliste hos UNESCO. En forslagsliste er et lands oversikt over steder det vil fremme til vurdering. Den er noe annet enn selve verdensarvlisten. For den som vil lese om Astrakhan hjemmefra, er dokumentasjonen likevel et godt oppslagssted. Den beskriver blant annet hvordan kjøpmenn med bakgrunn fra Armenia, Persia, India og Khiva slo seg ned i byen. Muren omgir en viktig del av historien, men den omslutter langt fra alle menneskene som gjorde byen til et handelssentrum.

Kjøpmannshuset som ble bygd i tre

Kjøpmann Tetjusjinovs hus viser hva som kan gå tapt hvis man nøyer seg med fotografier av de hvite murene og kirkekuplene. Dette er et trehus fra andre halvdel av 1800-tallet. I omtaler på engelsk skrives familienavnet gjerne Tetushinov. Huset har to etasjer og en utsmykning som gjør det lett å studere forskjellen mellom en bærende konstruksjon og de små detaljene som gir fasaden dens særpreg. På et oversiktsfoto kan du først se på antallet vindusfag. Gå deretter nærmere inn på bildet og se hvordan treverket rammer inn hver åpning.

I den øvre etasjen har museet innredet en historisk utstilling om et kjøpmannsmiljø i Astrakhan på slutten av 1800-tallet. Nede brukes rom til skiftende utstillinger av blant annet kunsthåndverk. Det er en viktig forskjell når du finner bilder av gjenstander på nett. At en vase eller et maleri er fotografert i huset, trenger ikke bety at kjøpmannens familie eide den. Museets permanente miljø, en gjestende utstilling og selve bygget har hver sin historie. Museumsenteret åpnet i 2010, over hundre år etter perioden det presenterer.

Kjøpmannshuset gir også en anledning til å tenke over hva elvehandelen betydde etter at varene var losset. For å kunne bestille en kostbar bolig måtte familien ha tilgang til penger, håndverkere, egnede materialer og folk som kunne organisere arbeidet. Huset er dermed en kilde til hvordan overskuddet fra handel kunne bli synlig i gatebildet. En gammel vareoversikt forteller hva som ble solgt. Et fotografi av en treutskjæring viser hva det samme handelsmiljøet kunne velge å bruke pengene på.

Et kart, et familiealbum og dikterens søster

Velimir Khlebnikov forbindes med futurismen, men på familiemuseet i Astrakhan er noe av det første man møter et kart over guvernementet fra slutten av 1800-tallet. Ved siden av kartet arbeider museet med et slektstre og bilder fra familiealbumet. De tre måtene å orientere seg på utfyller hverandre. Kartet viser hvilke steder som lå i samme administrative område. Slektsoversikten forteller hvem som var i familie. Albumet kan vise hvordan personene selv ønsket å bli sett i hjemmet eller sammen med andre. Dette er foreldrenes leilighet, og et annet sted enn dikterens fødested.

Et av rommene tilhørte søsteren Vera, som arbeidet som billedkunstner. Hun bodde her fra 1916 til 1924. I utstillingen finnes tegninger, gamle postkort og en brevvekt hun hadde med fra Italia. Brevvekten er en beskjeden ting, men den bryter med forestillingen om at all vesentlig reise i familiens historie må ha gått mellom Astrakhan og Moskva. I dikterens rom finnes blant annet en bok med lyrikk av Walt Whitman, postkort og små leketøysfigurer av tre. Familien bodde altså med både lokale kart og inntrykk utenfra rundt seg.

Museet har også utstillingsrom på den andre siden, i en leilighet der naboene en gang bodde. Veras billedkunst får dermed større plass enn hennes eget rom alene skulle tilsi. Dette gjør museumsnettstedet særlig givende hvis flere i familien deler materialet hjemme. Én kan følge sporene etter en dikter gjennom bøkene og postkortene, en annen etter en billedkunstner gjennom tegningene. Begge ender i den samme stua med mørkt eikegulv og kakkelovner, men ser ulike sider av Astrakhan.

Hvor slutter elva og hvor begynner Kaspihavet?

En vanlig illustrasjon av en elv viser gjerne én blå strek som slutter ved en tydelig kystlinje. Volgadeltaet passer dårlig i et slikt bilde. Grunne vannflater, sivbelter, øyer som bare hever seg litt over vannet og mange forgreininger gjør grensa mellom land og vann utydelig. Kaspihavet er et lukket basseng. Det som skjer med vannstanden der, får derfor betydning for deltaet sammen med mengden vann som kommer ned Volga. Det er fullt mulig at to fotografier av samme område viser ganske forskjellige bredder uten at fotografen har flyttet seg særlig langt.

Den kaspiske lotusen er et kjennemerke i det beskyttede deltaområdet. Blant hekkefuglene finner man krøllpelikan, og reservatet huser også blant annet skjestork. Et fuglefotografi kan lære oss mer om vannet enn om fuglens farger alene. Skjestorkens lange nebb brukes i grunne områder. En fugl som krever akkurat slik næringstilgang trenger mer enn store mengder vann. Den trenger riktig vanndybde, til riktig tid, på et sted den kan oppholde seg. Når elveløp og vannstand endrer seg, kan derfor fuglene flytte selv om deltaet sett fra stor høyde ser nokså uforandret ut.

Naturreservatet ble grunnlagt i 1919. Byen Astrakhan og de vernede deltaområdene er forskjellige steder, selv når fotografiene fra begge bare merkes med regionnavnet. Den internasjonale våtmarksdokumentasjonen plasserer områdene den beskriver mange mil sør og sørøst for byen. Bruk gjerne dette perspektivet når du ser på en reisebok illustrert med lotus i full blomst på én side og en kirke på den neste. Bildene hører til samme landskap i vid forstand, men utsikten fra museumsbyen er en annen enn utsikten fra de ytre forgreningene av Volga.

Den store belugastøren

En beluga er også navnet på en fisk. På norsk kalles den hus eller belugastør. Den svømmer mellom elv og hav, og i Astrakhan gir det regionale museet en sjelden anledning til å forstå hvor stor den kan bli. Museet oppgir selv lengden på sitt preparerte eksemplar til over seks meter. Tenk deg to vanlige spisestuebord satt etter hverandre, med plass til enda ett. Selv den andre store støren som museet trekker frem fra samlingen, på to og en halv meter, blir liten ved siden av husen.

De store fiskene gir også et mer håndfast bilde av hva mennesker hentet opp fra vannet. På gamle fotografier og postkort fra nedre Volga er fiskebåten gjerne det første man legger merke til. I museumssamlingene finnes også redskaper og skriftlig materiale som knytter fangsten til arbeid på land. En så stor fisk måtte løftes, bringes i land og tas hånd om før den kunne selges. Dermed blir historien om fisket like mye en del av Astrakhans historie som handelsbyen bak festningsmurene. For den som kjenner støren bare som opphav til kaviar, er det verdt å se etter et bilde som viser hele dyret. Legg særlig merke til den avlange kroppen og rekken av beinplater langs ryggen.

Avstandene i byområdet rundt Astrakhan Kremlin

Cathedral of the Assumption (Uspensky Cathedral) ligger omtrent 150 meter sørøst for Astrakhan Kremlin i luftlinje. Baku mosque ligger 1,3 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sørøst.

På kartet finner du Astrakhan Kremlin (historisk anlegg), Baku mosque (moské) og Cathedral of the Assumption (Uspensky Cathedral) (religiøst bygg).

Fra januar til juli i Astrakhan

Forskjellen mellom vinter og sommer ved Astrakhan er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -4,6 °C, mens juli ligger på 27,7 °C. I mai faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 24 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 13 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar-3,6 °C46 mm
Mars–mai11,0 °C65 mm
Juni–august26,3 °C56 mm
September–november10,4 °C55 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Astrakhan?

FN anslår 524 085 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 144 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 3 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 17 kilometer øst–vest og 19 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Astrakhan om lag 480 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 44 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.