To kirker i samme gamleby
Gå fra stasjonen langs Via Sparano. I den nyere bydelen ligger gatene i rutenett. Når du når gamlebyen, blir de smale og svingete. San Sabino er Baris katedral. San Nicola, som ligger nær sjøen, er basilikaen viet til den hellige Nikolas. Merk de ulike navnene på kartet hvis du skal møte noen utenfor en av kirkene.
I gatene ved Castello Svevo kan du støte på produksjon av orecchiette, «små ører» av pastadeig. Gatene er også folks hjem. Det er en fin anledning til å handle eller spise uten at besøket trenger å bli en fotografering av menneskene som bor der.
Videre langs Adriaterhavet
Legg returen langs lungomare hvis du vil ha åpen sjøluft etter smugene. Teatro Petruzzelli ligger i Murat, et stykke inn fra vannet. For en kveld med forestilling passer det godt å spise i denne delen av byen. En badetur og en lang runde i gamlebyen behøver ikke få plass på samme korte ettermiddag.
Når toget er viktigst
Flyplassen har togforbindelse til Bari Centrale. Søk hos Ferrotramviaria etter flyplasstoget. Har du bestilt videre reise med en annen operatør, finn riktig stasjonsinngang og sett av tid til bytte. En base nær stasjonen kan passe bedre enn et rom i smugene hvis du skal bruke Bari til flere togturer i Puglia.
En tommel mot et lite stykke deig
Pastaen du ser i Bari Vecchia, er ofte orecchiette, de små «ørene» som har gitt pastagatene så mange fotografier. Formen har en enkel fordel ved bordet. Den lille fordypningen og den ru utsiden tar opp saus, ofte med grønnsaker som cime di rapa. Det blir en mer interessant lunsj dersom du har sett bevegelsen som lager pastaen først. Når håndverket foregår ved et bord i en boliggate, bør det samtidig være åpenbart hvem som bestemmer om det passer med et nærbilde. Spør dersom et menneske og arbeidet deres står i sentrum for bildet.
Gå gjerne inn i gamlebyen fra siden ved borgen og la første tur ende ved Basilica di San Nicola. Da blir det lettere å oppleve gatene som et sted nokså mange bruker på én gang. En levering kan trenge mer plass enn man tror, en dør må kunne åpnes, og kirkegjengere er på vei til et mål som har betydning uavhengig av turismen. Det er nettopp denne blandingen av hus, arbeid og gudshus som skiller Bari Vecchia fra et kvartal bevart bare for besøk.
En helgen mellom øst og vest
San Nicola har en særstilling både for katolske og ortodokse troende. Helgenens relikvier ble brakt til Bari fra Myra på 1000-tallet. Skal du inn i krypten, følg informasjonen du møter på stedet. En liturgi eller en gruppe pilegrimer har sitt eget tempo. La gjerne en som vil se på murverk og buer, bruke tid i hovedrommet mens resten venter på mulighet til å gå ned.
Etter basilikaen er det kort vei til Adriaterhavet. Fra kaiene ser du et annet Bari enn inne i de små gatene. Blir du lenge i byen, kan du fortsette på Lungomare og merke endringen fra havneområde til promenade og etter hvert badeliv. Ser du teateret Petruzzelli samme kveld, er det en fordel å bli i de sentrale kvartalene til middag. En lang strandtur og en forestilling med fast start konkurrerer først og fremst om den samme sene ettermiddagen.
Les også Roma, Milano, Lisboa, Chiang Mai.
Kunst fra kystbyene langs Adriaterhavet
På promenadeveien sørøst for gamlebyen ligger den store forvaltningsbygningen som huser Pinacoteca Metropolitana Corrado Giaquinto. Et pinakotek er en malerisamling. Navnet på dette viser til maleren Corrado Giaquinto fra Molfetta i Puglia. Her får du en mulighet til å se landsdelen i en større kunsthistorisk sammenheng enn du gjør ved å besøke ett kapell. Flere arbeider er kommet fra kirker i regionen. Dersom en altertavle består av flere felt, prøv å forestille deg høyden over kirkegulvet og lyset den opprinnelig skulle sees i. En museumsvegg gir nærhet til alle detaljer, men tar også bildet ut av sin tidligere oppgave.
Adriaterhavet var en handelsvei for malere, oppdragsgivere og ferdige malerier, akkurat som for korn, olje og folk på vei til et nytt land. Venetianske arbeider i en samling i Puglia trenger derfor ikke være en tilfeldig avstikker fra historien om Sør-Italia. De kan vise hvilke forbindelser kysten faktisk hadde. Sammenlign gjerne måten en rik drakt blir gjengitt på i to bilder, hvordan gullet fanger lyset eller hvordan en maler bruker en mørk bakgrunn til å få fram et ansikt. Når dere etterpå kommer ned til vannet igjen, er det lettere å se havet som forbindelse mellom steder enn som en grense mellom land.
Grieco-samlingen og kunst fra nyere tid fører deg inn i et annet Italia, med motiver som ikke var laget for kirkerommet. Et landskap til et borgerlig hjem og en stor altertavle tvinger maleren til forskjellige valg om størrelse og hvem som skal se bildet. Se gjerne på ett av hvert før du velger hvilket rom du vil bruke mer tid på. Hvis du har besøkt Baris slott, har du nå sett to måter å samle regionens kunst på. I gipssamlingen kan skulptur fra mange steder sammenlignes som avstøpninger. I pinakoteket ser du maleri og andre originaler som har fått et nytt rom og et nytt publikum.
Lungomare i begge retninger
Det er lett å begynne på sjøpromenaden rett etter frokost uten å bestemme hvilken vei du vil gå. Sørøstover får du de store byggene, lamperekkene og utsynet langs Lungomare Nazario Sauro. I motsatt retning er gamlebyen og befestningene nærmere. Underlaget og avstanden passer ofte bedre for en lengre prat ved siden av hverandre enn smugene inne i Bari Vecchia. Likevel er det stor forskjell på en rolig tur i lett kveldsvind og en formiddag med sol rett mot de lyse steinene. En liten pause i skyggen ved et torg i Murat-kvartalet kan være vel så behagelig som en hel runde langs sjøen.
Pane e Pomodoro, et bystrandområde langs kysten, har et navn som bokstavelig betyr brød og tomat. Her skifter promenaden karakter fra utsiktstur til hverdagsstrand for folk i byen. En stranddag i Bari gjør det enkelt å reise tilbake til samme overnattingssted og spise i sentrum om kvelden. Velg likevel badeplass etter forholdene den dagen. Vind og bølger kan gjøre en eksponert kyst mer krevende enn utsikten fra hotellrommet tilsier. Følg oppslag om badeforhold og anvisninger på stedet, og kontroller transport tilbake dersom du fortsetter lenger sør enn den første bystranden.
Fra vannet får du også et klart skille mellom havnebyens ulike scener. Den ene er et arbeidssted med kaier og fergetrafikk. Den andre er en promenade hvor familier og venner går fram og tilbake uten noe bestemt mål. Den tredje er en strand hvor en enkel matpakke og en plass i sanden kan være hele planen. Å sette av en ettermiddag der dere faktisk stopper, er en god motvekt til dagsturene i Puglia, som gjerne består av stasjon, kø, en borg og enda en stasjon.
Et lite praktisk spørsmål før du går ut om kvelden er hvor du vil ende. Har du billetter til Petruzzelli, legg den siste delen av gåturen nær teatret. Skal du spise sjømat i gamlebyen, er det enklere å snu ved et bestemt punkt på Lungomare og gå tilbake mens det fortsatt er lyst. En smal byhalvøy kan se ut som en ubrutt, offentlig kai hele veien rundt på kartet. I nærheten av de større havneanleggene er det skiltene og adgangskontrollen, ikke den blå streken langs vannet, som avgjør hvor du kan gå.
En dronning mellom Bari og Kraków
Om noen ber deg lete etter en polsk dronning i Bari, er det fristende å spørre hva Polen har med den søritalienske havnebyen å gjøre. Bona Sforza ble født i den italienske fyrsteslekten Sforza og giftet seg med kong Sigismund I av Polen. Mot slutten av livet vendte hun tilbake til Bari. I San Nicola finnes gravmonumentet hennes, og ved det store slottet i utkanten av gamlebyen møter du igjen både henne og moren Isabella av Aragón. Her knyttes hoffet i Kraków til en adriatisk havneby gjennom et ekteskap, en arverett og til slutt en grav. Det er en annen østlig forbindelse enn den langt mer berømte historien om helgenen i krypten.
For å se det, begynner du helst ved slottet. Castello Svevo er navnet på kartet. Det du ser fra gaten rommer flere byggeperioder. En normannisk festning fikk nye former under Fredrik II på 1200-tallet. Senere lot herskere blant annet bygge sterke vern i en tid da angrep og forsvar hadde endret seg. Isabella og Bona forbindes med slottets liv som residens på 1500-tallet. Se på det massive ytre og rommene rundt gårdsplassen som to forskjellige deler av samme oppgave. Det skulle holde mennesker ute og samtidig være et sted hvor en herskerfamilie kunne ta imot gjester og styre en by.
I slottets gipssamling kan du se avstøpninger av skulptur og ornamenter fra kirker og andre bygninger i Puglia. En slik samling kan virke som en omvei når originalene finnes et eller annet sted ute i regionen. Gevinsten er at du kan sammenligne dem side ved side. Et dyr som bærer en søyle, en utskåret ranke eller et vindu med en bestemt inndeling kan gjenkjennes igjen ved en helt annen kirke langs kysten. Bruk gjerne slottet som en forberedelse til et besøk i Trani. Når du står foran den store katedralen der, har du allerede noen konkrete trekk å se etter fremfor bare å konstatere at bygningen er romansk.
Tilbake ved San Nicola kan du se på Bonas gravmonument og deretter gå til krypten dersom den er åpen. Monumentet for en historisk hersker og hvileplassen for en helgen som stadig trekker pilegrimer, er to helt ulike grunner til at mennesker samles i den samme basilikaen. Under en gudstjeneste eller en pilegrimsreise kan vurderingen av når du bør ta et bilde eller gå nærmere, være en annen enn i et slott. Bysamfunnet eier ikke bare en historisk bygning, men lever rundt et sted som fortsatt brukes til bønn.
Sjøfolkene, helgenen og de to havnene
Nikolas var biskop i Myra, i dagens Tyrkia. I 1087 førte sjøfolk fra Bari relikvier derfra til hjembyen sin. Fortellingen om denne reisen er knyttet til byens store feiring i mai. Fremdeles kommer det pilegrimer fra ulike kristne tradisjoner. Historien om en helgen som i andre land er knyttet til julen, har derfor også en side om hav, byprestisje og pilegrimsmål. Går du mellom basilikaen og sjøen, er det naturlig å kjenne etter hvor kort veien egentlig er. Relikviene kom ikke gjennom en avsides landevei over åsene. De kom til en by vendt ut mot rutene over Adriaterhavet og videre østover.
Hvordan man omtaler overføringen avhenger også av hvem som forteller. En reise som i Bari kan feires som hjemkomsten til en beskytter, innebar at andre mistet relikvier knyttet til sitt hellige sted. Det er mulig å forstå festens betydning her uten å gjøre dagens Tyrkia og Italia til to uforanderlige parter gjennom tusen år. I det tykke murverket på basilikaen kan du se spor av byggerne som i tiårene etter hendelsen fikk oppgaven med å gi byen en ny kirke. Se på sidefasadene i tillegg til inngangspartiet. Den faste, romanske formen passer godt til en bygning som skulle synes fra sjøen og gi plass til mange mennesker.
Det er imidlertid viktig å bruke riktig havn når du skal reise. I den gamle havnen ved Teatro Margherita ligger mindre båter og fiskerelatert virksomhet. De store rutene til andre land bruker fergeanlegg med egen innsjekking og kjøretøytrafikk. Et hotell med «havneutsikt» kan vende mot lystbåtene uten at det er kort eller enkel gangvei til fergeterminalen. Sjekk rederiets oppmøtested, portnummer og innsjekking på selve billetten, spesielt hvis du kommer til Bari Centrale med bagasje og skal videre samme kveld. Den korte turen til vannet etter en kaféfrokost er en annen sak enn å finne rett kai i et avsperret havneområde.
Et kloster over enda eldre bylag
Ytterst i Bari Vecchia, nær den nordlige delen av murene, ligger Santa Scolastica. Et tidligere benediktinerkloster rommer arkeologiske samlinger, og selve bygningsanlegget har spor fra ulike perioder av byens historie. På andre museer kan en gjenstand komme fra en helt ukjent åker mange timers reise unna. Her får du også anledning til å forstå hvordan det under et og samme byområde kan ligge spor fra flere bebyggelser. Les først hva som er funnet akkurat på stedet og hva som inngår i samlingen fra en større del av regionen. Forskjellen er særlig nyttig hvis du reiser med barn som gjerne vil vite hvor en gammel krukke faktisk lå.
Før romerne satte sitt tydelige preg på denne delen av Italia, levde det ulike folkegrupper i Puglia. Peucetere er et navn du kan møte i samlingene fra den midtre delen. Kar og gravgaver sier noe om hvilke varer som ble laget lokalt, og hvilke ideer eller varer som reiste. Hvis et kar viser figurer som likner dem du kjenner fra greske museer, er ikke det alene bevis på at byen var anlagt av grekere. Handelsnett, kjøpere, innflyttere og lokale verksteder kunne gi mange slags resultater. Spør gjerne hva som er kjent om verksted, funnsted og bruk før du leter etter et nasjonsnavn å feste på gjenstanden.
På veien mellom klosteret og byportene er deler av forsvarslinjen langs sjøen en god motvekt til de aller smaleste smugene. Små avstander mellom husene har vært nyttige i et område med begrenset plass. Det gir skygge, men kan også bety at matlaging, privatliv og besøkende deler de samme få kvadratmeterne. En stol eller et bord foran en dør er først og fremst noens plass. Be om lov dersom du vil fotografere en pastamaker, kjøp en liten pose om du ønsker å lage maten selv, og la barna i gaten få være på vei hjem uten å havne i noens reisealbum.
Den rette byplanen sør for gamlebyen
Etter Bari Vecchia kan det moderne gatenettet nesten se overdrevent enkelt ut på et kart. Murat-kvartalet er oppkalt etter Joachim Murat, konge av Napoli da utvidelsen av byen ble satt i gang tidlig på 1800-tallet. Brede, rette gater ble trukket opp sør for den eldre kjernen. Den som har brukt formiddagen på å svinge rundt hvert hushjørne bak San Nicola, merker forskjellen lenge før det dukker opp et gatenavn. Corso Vittorio Emanuele II er et godt sted å se hvor de to byplanene møter hverandre. På den ene siden er veien fra dør til dør nesten aldri rett. På den andre kan du se flere kvartaler fram.
Via Sparano fører gjennom den nyere byen og fungerer som en tydelig forbindelse i retning Bari Centrale. Se opp fra butikkvinduene innimellom. Bygårdenes balkonger, smijern og dekor i de øvre etasjene tilhører et annet Bari enn de kompakte husene utenfor helgenkirken. Det er også forskjell på å bo nær stasjonen og å bo nær kveldsserveringen i gamlebyen. Fra stasjonssiden er det praktisk å reise med tidlige tog eller dra på dagsturer. Ved den nordlige spissen har du kortere vei til kveldsturen langs muren og en lengre vandring med kofferten morgenen etter.
Teatro Petruzzelli i den nyere byen åpnet i 1903. En brann ødela store deler av interiøret i 1991, og teatret åpnet igjen i 2009 etter gjenoppbygging. At en overdådig sal ser gammel ut, betyr derfor ikke at alt du ser har stått urørt gjennom hele teatrets historie. Ved en omvisning eller forestilling kan du legge merke til hvordan moderne krav til arbeid og sikkerhet må få plass i et hus med en helt bestemt idé om hvordan publikum skal se og bli sett. En billett til opera, en symfonikonsert og en arkitekturomvisning gir tre forskjellige måter å bruke huset på. Sjekk programmet hvis tidspunktet er avgjørende for reisen.
En kveldstur etter forestillingen kan gjerne gå forbi Teatro Margherita ved vannet. Huset ute ved havnebassenget og den store operasalen du nettopp har forlatt, er forskjellige bygg. Gå et lite stykke langs kaikanten og se tilbake mot fasaden. Her blir teatrets plass i en havneby synlig selv om du bare ser bygningen fra utsiden i kveldsmørket.
Brødet du kjøper på vekten
Focaccia barese selges ofte som et stykke fra en større, rund bakke. Overflaten kan ha tomat, oliven og en god del olivenolje. Bunnen gir noe å bite i, mens innsiden skal holde seg saftig. Oppskriftene varierer, og potet kan inngå i deigen. Vil du vite hvordan den er blitt bakt, spør i bakeriet. To stykker som ser like ut i vinduet kan ha ulik tykkelse og helt forskjellig forhold mellom sprø kant og mykt brød. En fersk porsjon med en gang og en plan om et senere måltid gir mer mening enn å kjøpe et stort stykke som blir liggende og dampe i tett pose hele ettermiddagen.
Orecchiette betyr små ører og forbindes med cime di rapa, blad og knopper fra en kålplante. Sausen kan få smak av blant annet hvitløk, olivenolje, chili og ansjos. At retten virker grønnsaksbasert er derfor ikke tilstrekkelig informasjon for en vegetarianer eller en med fiskeallergi. Et annet typisk måltid er tiella barese, der ris, blåskjell og potet bakes i lag. Her handler tilberedningen mye om hvordan væske fra skjell og grønnsaker tas opp i risen. Det er en rett i seg selv og en helt annen opplevelse enn å få skjell som forrett før en tallerken pasta.
På en sommerdag kan det være fristende å spise ved første bod der en fangst vises fram. Tradisjonen med rå sjømat i Bari er sterk, men en livlig kai er i seg selv ingen opplysning om håndtering eller temperatur. Et sted som tilbereder skjell eller fisk til bestilling, gir et enklere valg for den som er usikker på råvarer. Hvis du velger noe med bein, spør om porsjonen er en hel fisk eller filet. Ved kveldstid kan en enkel panzerotto være nok. Det lille, lukkede deigstykket med varmt fyll er lett å holde i hånden, men tomat og ost inne i lommen kan fortsatt være langt varmere enn utsiden.
Langs kysten eller inn i landet?
En togtur mot sør kan bringe deg til Polignano a Mare eller Monopoli. Den første byen er særlig kjent for bebyggelsen over klippene og bukta der mange vil ta bilde. Monopoli gir en annen dag med gammel havn, bymur og bebyggelse som henvender seg til sjøen på en roligere måte utenfor de travleste sommerukene. Velg ett av stedene hvis et lengre måltid og god tid til å gå er viktigere enn å samle navn. En tidligere avgang gir deg brukbar tid på stedet også dersom det er tett ved fotopunktene, mens en sen returbillett bør vurderes opp mot neste dags avreise fra Bari.
Alberobello ligger inne i landet og forbindes med trulli, små bygninger med karakteristiske kjegleformede tak av lokal kalkstein. Her er selve byggemåten viktigere enn et enkelt tak på et postkort. Mange av steinene er lagt i tørrmursteknikk, og veggene blir tykke i forhold til det beskjedne rommet innenfor. Står du i et helt strøk med slike hus, kan du se hvordan flere takvolum settes sammen rundt et større hjem. Ikke alle dører er salgssteder. I enkelte gater besøker du et boligmiljø, og innsyn gjennom åpne vinduer er like privat her som i Bari Vecchia.
Castel del Monte ligger i en annen retning nær Andria. Bygningen fra Fredrik IIs tid har en presis åttekantet form med tårn ved hjørnene. Den skiller seg klart fra det befestede slottet ved gamlebyen i Bari. Se på forholdet mellom ytterkant og indre gårdsrom før du begynner å undre deg over alle fortellingene om hva bygningen skal ha symbolisert. Det finnes mange tolkninger av funksjonen. Geometrien kan du oppleve selv. For en dag fra Bari trenger du å løse den siste reisen mellom byen eller stasjonen du kommer til og borgen som ligger oppe i landskapet. Det er ingen liten sving med bussen mellom den og Alberobello.
Innenfor sentrum og gamlebyen er føttene det viktigste transportmiddelet. Avstandene er moderate, og mye av sjarmen i Bari ligger i å rusle rundt. Når du skal litt lenger, kommer du raskt til å bli kjent med busser og lokaltog.
