Gå inn mellom husene på Bryggen
Fasaderekken mot havnen viser bare kortsidene av de gamle handelsgårdene. Følg en av passasjene inn mot de lange trehusene. Her er det lettere å se hvordan det gamle hanseatiske handelsstedet var bygd opp av lager, gårdsrom og arbeidsplasser bak kaien.
Fra den andre siden av Vågen får du oversikt over hele husrekken med fjellet bak. Vil du fotografere den eller ta en pause ved vannet, er det et godt argument for å la byrunden gå på begge sider av havnebassenget.
Bruk skyene til å bestemme rekkefølgen
Fløibanens nedre stasjon ligger i Vetrlidsallmenningen like ved Fisketorget. Er fjellsiden fri for lave skyer, ta banen mens utsikten er god. På Fløyen kan du gå en kort tur før returen. Hvis du går ned til byen, beregn tid til stigningens motstykke og bruk sko som sitter godt på vått underlag.
Se åpningstidene for Fløibanen. En returbillett kan være et bedre valg enn en lang nedstigning for barn som allerede har gått gjennom hele sentrum.
Fra Flesland
Bybanens linje 1 forbinder Bergen lufthavn med Byparken. Derfra går du videre mot Vågen. Sjekk Skyss sine forbindelser til og fra flyplassen ved tidlige og sene avganger. Skal du videre på fjordtur, finn den konkrete avgangskaien på billetten. Vågen har kaier på begge sider.

En tørrfisk kunne reise lenger enn en bergenser
Handelen på Bryggen bandt kysten i nord til markeder langt utenfor Norge. Tørket fisk tålte lang transport, og det var denne egenskapen som gjorde varen så verdifull. Et handelshus trengte sjøtransport i forkant, plass til å lagre varene og folk som kunne arbeide og bo på stedet. Derfor vender de smale kortendene av gårdene mot Vågen mens bygningene strekker seg langt bakover. Fasaderekken du ser fra den andre siden av havna, forteller bare halve historien.
Gå inn der passasjene er åpne, og legg merke til trappene, luften mellom bygningene og de lange avstandene under tak. Trebyen var utsatt for brann. At mye av miljøet er bygd opp igjen etter ødeleggelser, er en del av kulturminnets historie: mønsteret og arbeidsmåten ble ført videre selv når tømmer og enkeltbygg måtte erstattes. En god måte å forklare dette til barn på er å spørre hvilken rute en tørrfisk ville ha fulgt fra båten til lageret. Svaret peker rett mot bygningens praktiske formål.
Når skyene går lavt
Fløibanen kan være en dagstur eller den korte starten på en fjelltur. Avgjørelsen tas lettere når du ser hvor skyene ligger. Om toppen er inne i tåke, kan turen opp fortsatt være morsom, men det er et dårlig tidspunkt å love reisefølget et bestemt panoramabilde. Se da heller etter en kort sti, eller bli ved Vågen og gi handelen, sjøfarten og gatene rundt Nordnes mer plass. På en klar ettermiddag kan du gå opp eller ta banen og finne igjen bryggerekkene fra høyden.
Den som vil bruke Bergen som havn for en tur videre, bør skille mellom rutebåt, organisert fjordutflukt og avgang fra en bestemt terminal. Et skip kan være synlig fra sentrum uten at passasjerinngangen ligger ved Fisketorget. Sjekk avreisekaien før du velger siste matpause. En kopp kaffe inne i en smal passasje på Bryggen er en god avslutning dersom båten går fra Vågen, men gir en helt annen tidsmargin hvis du først må rundt havna med bagasje.
Fra kaifronten til sjøfarten under kongen
Går du videre forbi de siste bryggegårdene mot Bergenhus, kommer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet til syne. På få minutter endrer Vågen karakter fra handelens bakgård til sjøveien inn til en kongelig residens. Se deg tilbake fra festningsområdet. Da faller plasseringen av både bryggerekken og forsvarsanlegget på plass. Vil du ta en roligere retur enn den langs kaia, går Øvregaten på oversiden av Bryggen og leder tilbake i retning Fløibanen.

En tørrfiskbod med vann på alle kanter
På Bryggen står kjøpmannsgårdene tett, men strandlinjen rundt Vågen var for lengst blitt for kort da handelen fortsatte å vokse på 1600-tallet. I Sandviken nord for sentrum kunne kjøpmennene bygge nye pakkhus ute ved vannet. Noen av dem sto på bolverk med sjø på alle sider. Forestill deg arbeidet til en som skulle inn med en liten båt. I stedet for å komme fram fra en gate og svinge rundt et hjørne måtte man kjenne passasjene på vannet og vite hvilken vegg som hadde riktig åpning for lasten.
På slutten av 1800-tallet fantes det omtrent 150 sjøboder i Sandviken. Flere av dem som er bevart, ligger nå på land som følge av utfyllinger. Dermed kan et fotografi fra gaten og et gammelt kart over samme pakkhus se ut til å motsi hverandre. Ved Norges Fiskerimuseum er vannløpene mellom bodene rekonstruert. Her kan du gå en runde og lete etter stedet der man kunne lose varene fra en båt, og stedet der en arbeider kunne komme fra rom til rom under tak. Gulvene, den laftede veggen og svalgangen tilhører utstillingen like mye som de tingene noen har satt fram i rommene.
Byen som brukte brødet den kjøpte
Vil du fortsette fra varer og lagring til arbeidsdagen i gamle Bergen, har bymuseet et friluftsmuseum lenger nord. Hus fra forskjellige deler av byen er satt sammen til gater og plasser ved Gamle Bergen. Det er verdt å kjenne denne forskjellen før du går rundt. Sjøbodene i Sandviken forteller om arbeid der det foregikk. På friluftsmuseet kan en baker, en barberer og en urmaker derimot ha fått nye naboer etter at husene ble flyttet. Sammenstillingen gjør flere håndverk synlige på en kort vandring, selv om husene ikke lå slik i sin opprinnelige sammenheng.
I bakermester Martens' hus og bakeri møter du et hjem og en arbeidsplass slik de kunne fortone seg omkring 1840. Det er en god anledning til å spørre hvor arbeidsdagen egentlig begynte og sluttet i en by der et verksted og et soverom av og til var skilt av bare en trapp. Utstillingen rommer dessuten lege, tannlege og andre yrker. Se på én gjenstand du kjenner fra et moderne arbeidsrom og én du aldri har sett før. De to valgene gir ofte en bedre samtale over en kaffe etterpå enn et forsøk på å huske alle navnene på husene.
På innsiden av St. Jørgens
Tilbake i sentrum har St. Jørgens hospital en historie som gjør sterkt inntrykk uten at man trenger å oppsøke en eneste utsikt. Institusjonen lå her allerede tidlig på 1400-tallet. Branner ødela middelalderbygningene, og trehusene rundt tunet tilhører 1700-tallet. En del av rommene har endret seg lite siden de to siste beboerne døde i 1946. Begge hadde da levd på hospitalet i mer enn femti år. Tidsskalaen blir konkret når man ser kjøkkenet og soverommene og tenker på at ett av disse rommene kunne være et menneskes adresse gjennom det meste av et voksenliv.
Bergen fikk en særlig plass i medisinhistorien da legen Gerhard Armauer Hansen identifiserte leprabakterien i 1873. Her fortelles forskningshistorien i et miljø som også dokumenterer det å leve med sykdommen. Arkivene etter hospitalet hører til Bergens lepraarkiver i UNESCOs register Verdens hukommelse. Spør gjerne om hva en pasient selv har fortalt, og hva som bare finnes skrevet med en ansatts hånd. Det er ikke alltid den som er tydeligst til stede i en protokoll, som er den man aller helst ville ha hørt fra.
Museet har sesongadgang. Oppgi Kong Oscars gate hvis du vil finne ut om et besøk lar seg kombinere med togreisen videre. St. Jørgens, sjøbodene og Gamle Bergen er tre ulike institusjoner med hver sin adresse og besøksrytme. Med én ledig halvdag er valget enkelt hvis du vet om du vil utforske sjøhandelen, møte håndverkerbyen eller lære om livet til dem som ble boende på et hospital.
