Storbyguiden.net

Faro – en dag i gamlebyen og en egen tur ut i Ria Formosa

Faro er bysentrum i Algarve sør i Portugal. Innenfor murene ligger små torg og katedralen. På utsiden begynner Ria Formosa, lagunen mellom byen og Atlanterhavet. Du kommer derfor til en kai og et våtmarkslandskap når du går mot vannet fra sentrum.

Publisert Sist oppdatert
De lave, lyse husene og gatene i Faro sett mot horisonten.
Faro fra høyden (2021) Foto: Arne Müseler / www.arne-mueseler.com · CC BY-SA 3.0 de · Tilpasset

Gjennom Arco da Vila

Begynn på plassen ved marinaen og gå gjennom Arco da Vila til Cidade Velha. Gatene leder inn mot Largo da Sé og katedralen. En kort runde inne i gamlebyen passer også hvis du har et tog videre og vil unngå et avhengig båtbytte.

På en lengre dag kan du gå tilbake via sjøsiden av murene. Herfra ser du båtene og de grunne kanalene som gjør Faro til en annen opplevelse enn et åpent badested på Algarve-kysten.

Velg båt etter hva du vil gjøre i land

En båttur mellom sandbankene og ferge til en øy er to ulike ting. Sjekk navnet på kaien, om turen omfatter ilandstigning og når båten kommer tilbake. Barreta, ofte kalt Ilha Deserta, er et alternativ fra Faro. Den norske guiden til Ria Formosa og øyene forklarer også hvilke øyer som nås fra andre byer.

Skal du først og fremst bade, vurder Praia de Faro og transport tilbake fremfor en oppholdsrute i selve sentrum. Har du et tidlig fly, kan en kveld i gamlebyen være lettere å kombinere med reisen enn en siste båt tilbake fra stranden.

Et kystbesøk som følger tidevannet

Fra marinaen ser man at Faro ligger ved vannet, men man ser ikke nødvendigvis sjøen man hadde forestilt seg fra et kart over Algarve. Mellom husene og Atlanterhavet ligger Ria Formosa, et landskap av renner, mudderflater, sand og øyer som tar av for havet utenfor. Ved lavvann kan det som fra båten tidligere virket som én sammenhengende vannflate, være delt i smalere løp. Det er en god grunn til å velge hva du vil se før du kjøper båttur. En tidevannskanal med fugleliv og en lang ettermiddag på stranden er to ganske forskjellige ønsker.

For en kort helg fungerer byen godt dersom du tar den første runden til fots, finner bryggen og først da bestemmer deg for dagen ved vannet. Spør hvor båten faktisk setter deg av på øya, hvor langt det er til stranden og hvor siste retur går fra. På en varm dag betyr det også noe hvor langt du skal gå med håndkle, drikkevann og alt et barn ikke lenger vil bære selv.

Innenfor porten

Arco da Vila er en synlig overgang fra marinaens åpne rom til den eldre Cidade Velha. Gå innom plassen ved kirken og følg så gatene gjennom byen mot murene ved lagunen. Der er det lettere å se den gamle byens plassering enn midt blant bygningene. Utenfor porten kan du gå tilbake langs kanten i stedet for å gå samme gatene om igjen. En så kort runde gir tid til å finne et sted å spise innenfor eller utenfor murene etter hvilken stemning du vil ha.

Ved en meny med «cataplana» kan ordet vise til både et kokekar og retten som er tilberedt i det. Se etter om kjøkkenet bruker fisk, skalldyr eller en blanding, og om retten er laget for to. Et slikt måltid passer bedre på en kveld der båten allerede er tilbake ved kai enn rett før en avgang. Også på den måten gir lagunen et praktisk holdepunkt for dagene i Faro.

Kirker som krever to forskjellige stopp

Sé står ved den åpne plassen i Cidade Velha. Igreja do Carmo ligger utenfor murene, inne i den senere byen. Det er ved den sistnevnte kirken du finner Capela dos Ossos, kapellet med menneskebein i veggene. Ser du etter det i de smale gatene rundt katedralen, er du på feil sted. En god måte å knytte sammen de to på er å besøke katedralområdet først, gå ut av porten og la turen nordover føre deg gjennom handelsgatene i den nyere byen.

Med barn kan det være verdt å fortelle hva et benkapell er før dere bestemmer dere for å gå inn. Den som heller vil ut i det fri, kan fortsette til marinaen eller velge en av de kystnære turene neste dag. En strandtur på Ilha de Faro og en båttur fra sentrum kan se ut som én og samme utflukt i en brosjyre. De starter på forskjellige steder og gir ganske forskjellig nærkontakt med lagunen. Skriv derfor navnet på akkurat den øya eller stranden dere mener når dere spør etter veien.

Les også Lisboa, Porto.

Når takterrassen er en arbeidsplass

Øst for Faro ligger Olhão. Byen er en egen kommune med tett forbindelse til fiske og sjømat, og et naturlig alternativ hvis du vil bruke en dag ved Ria Formosa uten å være på stranden. To markedsbygninger ved vannet ligger slik til at du kan gå mellom handelen og utsikten på få minutter. Her blir forskjellen mellom råvare og restaurantrett svært tydelig. En fisk med uvanlig navn kan ha vært på menyen likevel, men med engelsk oversettelse eller bare som dagens fangst. Be gjerne om navnet på portugisisk, og skriv det ned før du prøver å kjenne den igjen på tallerkenen samme kveld.

I de eldre gatene i Olhão har flere hus flate takterrasser, açoteias. De gav plass til arbeid, tørking eller opphold over tett bebyggelse. Den som står på bakken ser ofte bare en trappeformet taklinje eller én hvit vegg opp fra den neste. Sett deg et sted hvor du kan se nedover en sidegate og følge høydene med blikket. Det er forskjell på å se en hel bydel som «kubistisk» utenfra og å forstå hvorfor et enkelt hus fikk en ekstra arbeidsflate over gaten. Terrassene er som regel private. En vakker trapp opp fra et gårdsrom er derfor ingen invitasjon til å gå opp.

For en tidlig markedsdag er Olhão et bedre startpunkt enn en båtutflukt der du først stiger i land rundt lunsj. Handler du noe som trenger kjøling, er det heller ikke lurt å begynne en lang fugletur med varene hengende fra sekken. En liten tallerken dagens fisk før du returnerer til Faro kan gi samme smaksopplevelse uten en ekstra hjemtur. Vil du ha med noe fra regionen på en lengre togreise, finnes det også en lang historie med konservering av fisk langs kysten. En boks med tydelig merket produsent og fiskeslag er lettere å ta vare på enn et par skjell som så fristende ut i markedshallen.

Kork fra innlandet

Drar du fra Faro nordover i stedet for langs kysten, endrer landskapet seg. São Brás de Alportel ligger i innlandet og er knyttet til industrien rundt korkeik. Kork tas fra barken på et levende tre, og treet trenger lang tid mellom hver gang barken kan høstes. Det er en annen råvareøkonomi enn i en skog der hele stammen tas ned for å bli til planker. Når du står i en suvenirbutikk på turistkysten og ser et tynt trekk av kork på en veske eller skål, er det lett å glemme selve treet og yrkeskunnskapen som kommer før varen. En tur inn i landet gir nettopp den sammenhengen.

Museu do Traje i São Brás holder til i et eldre hus knyttet til korkøkonomien. Utstillinger om drakt og arbeid gir en annen inngang til Algarve enn keramiske fliser og hvite småhus. Et selskapsplagg og et arbeidsplagg forteller om hvem som kunne bevege seg på hvilken måte. Et plagg laget for å gå i et trangt terreng må tåle noe annet enn et plagg til høytidsbruk. Se også etter hvilke råvarer og transportmidler som var nødvendige for å få personlige eiendeler og varer inn til et sted med avstand til havnen. En dag her er en god anledning til å se regionen som mer enn en rekke badesteder med hvert sitt hotell.

Reisen til Estoi og avstikkeren til São Brás kan se ut som samme program. I praksis er det lurt å bestemme hva som kommer først. Vil dere se romersk arkeologi, la Milreu og dagslyset i ruinområdet styre planen. Vil dere forstå klær, kork og et senere lokalsamfunn, er et ordentlig museumsbesøk i innlandet viktigere enn å komme innom romervillaen i siste liten. Har du bare en kort formiddag før et fly, gir bymuseet i Faro større forutsigbarhet enn to ulike innlandsadresser med hver sin returforbindelse.

Katedralens massive steintårn bak de små trærne på plassen.
Katedralen i Faro (2011) Foto: Abrget47j · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

En havn for bøker

En annen forbindelse ut fra Faro er svakere synlig i gatebildet enn fiskebåtene. Her ble det i 1487 trykt en hebraisk utgave av Mosebøkene ved Samuel Gacons trykkeri. Det er et tidlig, datert eksempel på boktrykk i Portugal og viser et jødisk miljø med lesere, håndverk og forbindelser til andre lærde. En slik bok krevde typer til et annet alfabet enn latinske trykk, og en sats som ble lest fra høyre mot venstre. Skriftarbeidet gjør det vanskelig å betrakte senmiddelalderens Faro bare som en liten havn uten kulturelt omland.

Det er viktig å skille denne historien fra den nyere jødiske gravplassen i Faro og fra en tilfeldig bygning merket som gammel trykkerivirksomhet. Den bevarte utgaven av boken er ikke i en vanlig utstillingsmonter du kan regne med å finne i gamlebyen. Se etter formidling i museer eller historiske oversikter og kontroller hvor et eventuelt arrangement foregår. Kunnskapen om trykkeriet gir likevel en grunn til å gå over havneplassen én gang til med et annet blikk. Lasten som reiste fra en middelalderby kunne være tekst og lærdom så vel som krydder, fisk eller tømmer.

En havgud under gulvet i Faro

Det romerske navnet på Faro var Ossonoba. Sporene etter byen dukker opp på steder som i dag har en helt annen funksjon enn de hadde i romertiden. I bymuseet kan du se en stor gulvmosaikk med et hode som forestiller Oceanus, en guddom knyttet til havet. Se tegningene rundt ansiktet før du begynner å lete etter hver eneste liten stein. Bølger, organismer og dekorative former må kunne leses på litt avstand. På nært hold ser du hvordan en mørk og en lys stein ved siden av hverandre får et øyenbryn eller en bølge til å løfte seg. Begge avstander er nødvendige hvis du skal forstå hva mosaikkleggerne gjorde.

Mosaikken hører til byens romerske historie, men museumsbygningen ved Largo Dom Afonso III hører til et senere kapittel. Her holdt et nonnekloster til. Gårdsrommet med åpninger, svalgang og dagslys gir en pause mellom salene. Hvis du kommer fra katedralen, er det lett å gå rett til mosaikken, ta et bilde og haste videre gjennom den samme døren. Prøv i stedet å følge én av gangene rundt gården og se hvordan rommene vender inn mot et skjermet fellesareal. Et kloster, et museum og en romersk havneby møtes her på en måte som ingen enkelt bygning alene ble tegnet for.

Bymuseet samler også materiale fra flere tider og fra nærområdet utenfor byen. Les funnstedet når du ser et kar, en stein med skrift eller en bit av en søyle. En gjenstand utstilt inne i gamle Faro er ikke nødvendigvis funnet under klostergulvet. Det blir særlig interessant hvis du også setter av tid til ruinene ved Milreu. Da kan du sammenligne et museum hvor funn er flyttet sammen, med et område der gulv og vegger ligger ved bygningene de en gang tilhørte. Det er en god forklaring å ha i bakhodet før du ber en sjåfør om å kjøre til «de romerske ruinene».

Ved porten der byen skiftet form

Arco da Vila åpner seg mot gamlebyen fra marinaen og plassen utenfor. I fasaden ser du et senere, representativt portanlegg. Like i nærheten finnes rester som viser at den befestede passasjen er eldre enn fronten man ser fra torget. En byport kunne brukes på nytt lenge etter at den tiden da en hersker krevde kontroll over all ferdsel hadde tatt slutt. Fra utsiden markerer den en klar overgang mellom travelt sentrum og brostein. Fra innsiden er den også noe hverdagslig, den korte veien til bussen, butikken og sjøen for folk som bor i strøket.

Ta gjerne en annen vei ut, for eksempel ved Arco do Repouso. Du trenger ikke gå en full runde rundt murene for å få inntrykk av byens størrelse. To ulike porter gjør det lettere å se at dette var et avgrenset bolig- og maktområde, ikke bare en utvalgt rekke pene gater. Legg merke til hvordan fronten på enkelte hus lukker seg mot gaten mens grønt stikker opp over en vegg lenger bak. Trærne på plassen ved katedralen gir mer offentlig skygge enn mange av de smale sidegatene. Er dere flere, er plassen foran kirken og museets inngang bedre møtepunkt enn en tilfeldig liten hvit port.

Tårnet ved katedralen gir under gode forhold et annet inntrykk av Ria Formosa enn utsikten nede ved kaien. Fra høyden ser du hvordan bebyggelse, jernbanelinje, lagune og sandøyer ligger i flere lag. Det er også lettere å forstå at blått vann på et lite kart ikke betyr at du kan gå fra gamlebyen og ut til en havstrand. Skjermet vann ligger mellom deg og kystlinjen. Hvis tårnet er utilgjengelig eller trappene krevende, kan en båttur med en som forklarer kartet gi en annen vei til den samme forståelsen. På bakkenivå er avstanden til strandlinjen langt mindre åpenbar.

Sandøyene har to sider

Ria Formosa ligger beskyttet bak et belte av sandøyer og lange smale landstriper. Vann fra Atlanterhavet strømmer inn gjennom åpningene og ut igjen med tidevannet. På lagunesiden kan du se banker og mudderflater når vannstanden faller. På havsiden bryter bølgene mot langstrakte strender. To personer kan derfor komme hjem med helt ulike beskrivelser av den samme øya. Den ene satt i le ved en brygge, den andre gikk gjennom sanddynene til havet. «Vi er på stranden» er lite presist som møteavtale dersom båten snart skal tilbake til byen.

Praia de Faro ligger på en sandstripe med veiforbindelse ved flyplassområdet. Dette er et annet valg enn å ta passasjerbåt til en øy. På en varm dag kan trafikken inn mot den begrensede stranden ta tid. Noen velger å bruke lokal transport og gå siste bit, andre kommer sjøveien når tilbudet finnes. Finn en konkret inngang til stranden og legg merke til den på vei ut gjennom bebyggelsen. Når du skal tilbake, ser langstrakte husrekker fra sandsiden ganske annerledes ut enn fra veien. Må du rekke et fly, er det tryggere å planlegge stranden en annen dag enn å belage seg på at flyplassbygningen er nært nok til å se fra sanden.

Culatra og Farol er navn på samfunn og anløpssteder på den samme barriereøya. Farol betyr fyr, og det er en god huskeregel når navnene begynner å ligne på hverandre i en avgangsliste. Ilha Deserta, også kalt Barreta, er en annen øy. En billett til én av dem er ingen rundbillett til alle anløpssteder i lagunen. Kontroller havn for avgangen, hvilken kai på øya du skal tilbake fra og hva siste returbåt betyr for akkurat din billett. Noen turer er laget for en stranddag, andre har flere korte stopp der det knapt er tid til å skifte.

Øysamfunnene er også hjem og arbeidssteder. Folk skal laste forsyninger, komme seg til skole og vedlikeholde båtene. Hold passasjen fri når en båt legger til selv om kaien er fristende som fotosted. På vei over sanden er gangbroene mer enn en praktisk snarvei. De gjør det mulig å komme til stranden uten å tråkke ned planter som holder dynene sammen. Det kan være kortere i meter å krysse en haug utenom broen, men plassen har en annen verdi for øyas form og vern enn for den som bare vil ha et bilde.

På øysiden er fyret et nyttig orienteringspunkt når du vender tilbake fra havstranden. Likevel er det kaien med riktig navn som teller når båten går. Les skiltet ved landgangen før du legger fra deg skoene og går ut i sanden.

Fuglene flytter seg uten å fly langt

Det er lett å tenke at enten er fuglene i Faro, eller så har de trukket videre. I en tidevannslagune kan en fugl derimot skifte spiseplass mange ganger gjennom et opphold uten å forlate området. På lavvann kommer grunnene fram, og arter med ulike nebblengder kan finne mat på forskjellige steder i mudderet. Når vannet stiger, samler fugl seg på andre flater eller flytter seg til et nytt område. To turer på samme klokkeslett med noen dagers mellomrom kan derfor gi ulike opplevelser. Spør en lokal naturveileder om vannstand og sikt hvis fugleobservasjon er selve reisemålet.

Ved Quinta de Marim nær Olhão finnes et område for naturformidling med sti og spor etter hvordan mennesker har brukt lagunen. En tidevannsmølle lot vann samles bak en avgrensning og utnyttet nivåforskjellen til å gjøre arbeid når vannet slapp ut. Se det i sammenheng med fuglene du nettopp har sett. Vannstanden flytter både måltider og krefter gjennom landskapet på en rytme som er ganske annerledes enn en fast åpningstid eller en bussavgang. En slik tur gir ofte bedre forståelse av lagunen enn et raskt bilde fra en båt som krysser rett over mot stranden.

Quinta de Marim er ikke kaien i Faro sentrum. Planlegg transportruten til besøksstedet utenfor Olhão og ta med tid til returen. Vil du til Olhão sentrum i tillegg, kan du legge et måltid der og velge en øytur fra den byen på en annen dag. Dersom du skal gjøre begge deler samme dag, er det mer realistisk å gå en begrenset del av stien og la være å fylle resten med anløp du ikke rekker. Det er lett å gjøre Ria Formosa til ett enkelt reisemål på papiret. Fra bakken er det et langt kystsystem med mange innfallsporter.

Milreu ligger ved Estoi

Ruínas de Milreu er et arkeologisk besøksområde nær Estoi nord for Faro. Her ligger restene av en romersk villa med blant annet rom for bolig, bad og produksjon. Se etter hvordan en flate med mosaikk møter en vegg, og hvor passasjen til neste rom begynner. En rik husholdning måtte vaske seg, lagre varer, ta imot besøk og få maten tilberedt. Disse aktivitetene trenger ulike rom. Når du har gått langs grunnmurene, virker huset ofte både større og mer praktisk enn det gjorde på bildet av en enkelt mosaikk. I et av badene inngår fisk og andre sjømotiver i dekoren. Slik kunne en bygning inne i landet hente havet inn på gulvet.

Rester av et religiøst bygg forteller også at anleggets bruk endret seg. Folk har gjennom tidene tatt eldre bygninger og materialer inn i nye sammenhenger. Den som ønsker en helt ryddig tidslinje der alt romersk forsvinner på en bestemt dato, vil finne noe langt mer interessant i den faktiske bebyggelsen. Det er lettere å følge utviklingen med en grunnplan fra besøksstedet enn med et foto av en tilfeldig vegg uten merking. Hvis dere har barn med, la dem finne et rom der det er rimelig å anta at vann hadde en oppgave. Se deretter i kartet om dere har rett.

Estoi er dessuten kjent for et langt yngre palass med terrassehager. Palasset brukes som hotell, så planlegg et eventuelt besøk etter det som faktisk er tilgjengelig for gjester uten rom. Det rosa palasset og det romerske anlegget ligger heller ikke innenfor én sammenhengende port. En lokalbuss til landsbyen, en taxi til Milreu og en tur til et hotell for lunsj er tre forskjellige valg. Oppgi riktig stedsnavn også på returen. Med bare noen timer i innlandet kan du få mer ut av å se villaen nøye og ta en kort kaffe i Estoi enn å stryke gjennom begge anlegg mens en sjåfør venter.

Et lite kapell med en tung oppgave

Igreja do Carmo ligger utenfor selve den befestede gamlebyen. Inne i anlegget møter du Capela dos Ossos, benkapellet, der menneskelige levninger danner en synlig del av rommets utforming. I den katolske tradisjonen kunne slike kapeller være påminnelser om døden og om hva som er igjen når et menneskeliv er over. De var ikke laget bare for at reisende skulle sammenligne antall hodeskaller. Legg merke til overgangen mellom kirkens rike utsmykning og det mindre rommet. Den kontrasten gjør mer for opplevelsen enn en hastig nærfotografering gjennom andre besøkende.

Reiser du med barn, kan du beskrive på forhånd hva de kommer til å se. Noen vil være nysgjerrige, andre ønsker å vente på plassen. Det er enkelt å dele en kort stund i byen og møtes igjen utenfor. Kirkebygget har selv detaljer å se på, og i nærområdet er det mer hverdagslig handelsliv enn inne ved Largo da Sé. Bruk navnet Igreja do Carmo når du sjekker åpning eller forklarer hvor du vil. Faro-katedralen har også et eget religiøst besøksmiljø, og et generelt søk etter et kapell i gamlebyen kan lett føre til feil adresse.

Hva bestiller du ved lagunen?

Amêijoas er muslinger, og en enkel rett kan la smaken fra skall, hvitløk, olje og koriander prege kraften. Cataplana er både navnet på et hengslet tilberedningskar og på retter som lages i det. To menyer med samme ord kan dermed romme ulike kombinasjoner av fisk, skjell, kjøtt og grønnsaker. Spør hva kjøkkenet bruker og om prisen gjelder én eller to personer. En stor cataplana til deling er et annet måltid enn å ta en liten bolle skjell som forrett. Når lokket løftes, er sausen rundt råvarene vel så mye av retten som stykkene som først kommer til syne.

På bymarkedet kan du se hvordan sjømat fra kysten møter råvarer fra innlandet. Mandler, fiken og johannesbrød brukes i mange av Algarves søte bakverk. Små finformede mandelkonfekter og en grovere kake med fiken kan være laget av råvarer fra samme region uten å ligne på hverandre. Be om én av hver til kaffen dersom dere vil dele. Å kjøpe det første og største brettet tidlig på en varm formiddag er en god oppskrift på en myk og nokså klissete suvenir før hotellet igjen er i sikte. Vann og noe enkelt å spise er ofte bedre bagasje når neste stopp er en strand uten stort serveringstilbud.

Til en bydag gir det mer frihet å bo ved marinaen eller innen gangavstand til stasjonen enn å bo ute på selve strandstripen. Til en stranddag gir sandøyene færre turer inn og ut over lagunen. Det er ingen hotelladresse som gjør begge deler til samme opplevelse. Skal du fortsette østover til Tavira eller vestover til en annen del av Algarve, kontroller hvilken stasjon som faktisk ligger ved målet. En stasjon kan ha navn etter en kjent ferieby og likevel ligge flere kilometer fra sentrum og stranden. Før du bestiller en dyr natttransport kun for å komme fra siste tog, se på hele reisen helt fram til døren.