Storbyguiden.net

Homjel ved Sjozj og palassparken

Homjel i det sørøstlige Belarus ligger ved elven Sjozj. Palasset og parken på elvebredden er byens mest gjenkjennelige historiske anlegg. I internasjonale kilder er Gomel og Homel vanlige skrivemåter. Norske UD fraråder alle reiser til Belarus.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 529 882 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Homel» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Den gule og hvite palassfasaden med søyler og buede vinduer.
Palasset i Homjel Foto: Аляксей Мацеша (дазвол - http://fgb.by/viewtopic.php?p=46703#46703 ) · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Palass og park

Rumjantsev og Paskevitsj er familienavnene som forbindes med palasset. Parken, hovedbygningen og andre bygninger i anlegget kan være oppført separat i museumsoversikter. Bruk familienavnene for å finne hovedbygget i eldre bildesamlinger.

By eller fylke?

Byen er administrasjonssentrum for Homjel-regionen. En historisk hendelse datert til «Gomel» kan derfor være knyttet til et sted langt fra elvepromenaden. Navnet Sjozj og plasseringen ved palassparken gir et tydeligere holdepunkt i sentrum.

Les UDs reiseinformasjon for Belarus.

Et palass med to familienavn

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Belarus. For den som vil bli kjent med Homjel hjemmefra, er elva et godt sted å begynne. På høyden ved Sjozj ligger Rumjantsev-Paskevitsj-palasset. De to navnene viser til familier som i ulike perioder var knyttet til eiendommen. I dagens museumsensemble foregår flere utstillinger i den sentrale palassbygningen. Lokalhistorien om Homjel-regionen er blant temaene. En gjenstand fra en av disse utstillingene behøver altså ikke ha tilhørt palassets beboere. Museet bevarer både historien til huset og et større geografisk materiale.

Det er et nyttig skille når du ser på digitale fotografier. Et rom med søyler, stukk og møbler kan brukes til å formidle livet i en bestemt overklasse. En arkeologisk gjenstand i et annet rom i samme bygning kan være langt eldre enn palasset selv. Spør derfor først om bildet dokumenterer interiøret slik det er tolket, eller en særskilt utstilling innenfor de samme veggene. Familiene og landsdelen får dermed hver sin historie.

Parken sett fra elvebredden

På et kart over Homjel åpner parken seg mot Sjozj. Fra palassiden kan elva oppleves som avslutningen på et anlagt utsyn. Sett fra vannet er det derimot høydeforskjellen, parken og bygningen som danner byens silhuett. Sammenlign gjerne et gammelt oversiktsbilde med museets eget kart. Hvis en fotograf sto på den motsatte bredden, kan deler av parken ligge skjult bak terrenget eller trærne selv om de ligger helt inntil palasset på planen.

Homjel, Homel og Gomel er skrivemåter man møter i forskjellige språk. Ved søk etter bilder av samme elvefront kan en kombinasjon av familienavnet, elva og ett av bynavnene gjøre mer enn et søk på «palass i Belarus». Det lar leseren følge akkurat dette huset gjennom kart, utstillingsoppgaver og skiftende historiske betegnelser.

En av palassmuseets utstillinger tar for seg radimitsjene, et østslavisk samfunn som forbindes med områdene ved Sjozj. Slike funn gjør tidsperspektivet i Homjel langt større enn historien til de to adelsslektene. Legg merke til hvor gjenstanden ble funnet før du sammenligner den med palasset der den nå blir formidlet.

Sukkerfabrikken som ble vinterhage

Et smalt tårn rager opp blant trærne i palassparken. Et gammelt bilde tatt før trærne fikk dagens høyde kan gjøre det lettere å se hva tårnet hører sammen med. Ved foten ligger vinterhagen, et anlegg som fikk en ganske annen bruk enn byggherren først hadde tenkt. Her lå det en gang en sukkerfabrikk. Tårnet var fabrikkens skorstein. Da produksjonen tok slutt, fikk bygningen nytt liv med planter under tak og en utsiktsplass høyt over trekronene. Scenen som i dag ser ut som den opplagte avslutningen på en spasertur i parken, begynte altså som en arbeidsplass.

Også Peter og Paulus-katedralen og familien Paskevitsjs gravkapell står innenfor det store anlegget. Du kan skille de to på et fotografi uten å kunne lese den kyrilliske bildeteksten. Katedralen har en stor kuppel og klassiske søyler. Familiegravstedet er en langt mindre bygning med fargerike detaljer. Den synlige delen er kapellet, mens graven ligger under bakken. Tilsammen rommet denne ene eiendommen privatbolig, industri, gudstjenester og et siste hvilested. Først når man får med seg de mindre bygningene, blir det tydelig hvor mange slags mennesker som må ha hatt sitt daglige arbeid ved siden av herskapet.

Hvorfor et palass fra Homjel finnes på en pengeseddel

En enkel måte å se nærmere på palasset hjemmefra er å finne et bilde av den belarusiske tjuerrubelseddelen. Der har palasset fått plass på forsiden. En seddelgravør må gjøre huset gjenkjennelig på noen få centimeters bredde. Det som blir stående tydeligst, er forholdet mellom den brede hovedbygningen, søylene og tårnet. På et fotografi av samme anlegg sett fra elvesiden kan trær, mennesker og vann ta like mye av oppmerksomheten. De to bildene forteller forskjellige ting om det samme huset. På seddelen er det et symbol for hele regionen. På et familiebilde tatt fra elva er det ett blant flere steder folk har egne minner fra.

Snu seddelen, så skifter både motiv og målestokk. Baksiden har blant annet en stor klokke. Den er del av en sammensatt fremstilling av religiøs kultur. Det er fort gjort å lese forsiden og baksiden som to nærbilder av samme bygg, særlig i en nettauksjon der sedler gjerne gjengis uten særlig forklaring. Den polske nasjonalbanken har et digitalt plansjeark over belarusiske sedler der begge sider vises sammen. Der kan man også se hvordan Homjel inngår i en serie der flere byer i landet får sin egen plass.

Jernbanebyen og det jødiske Homjel

Mot slutten av 1800-tallet trakk jernbanekrysset kjøpmenn og arbeidere til Homjel. I 1897 registrerte folketellingen over 20 000 jøder her. Det utgjorde mer enn halvparten av byens befolkning. For å forstå datidens Homjel må man derfor ut av palassalene og inn i verkstedene, butikkene, skolene og de små hjemmene. Noen familier tjente penger på tømmerhandel. Mange levde langt trangere i et lavereliggende strøk som i jødisk byhistorie omtales som «rov». Forfatteren Josef Chaim Brenner skrev om livet der. Fortellingen hans gir en inngang til byens sosiale forskjeller som er vanskelig å finne i høytidelige fotografier av staselige hus ved Sjozj.

Pogromen i 1903 rammet jødiske innbyggere og forretninger. Noen år senere ble Homjel et tilfluktssted for mennesker som flyktet østover under første verdenskrig. Også jødiske læresteder fra Polen og Litauen flyttet hit. De to hendelsene så nær hverandre i tid sier mye om hva et jernbaneknutepunkt kunne være for en familie. Samme by som én familie forlot av frykt, ble stedet en annen steg av toget i håp om trygghet. På 1920-tallet fantes det både barnehager og skoler med jiddisch som språk. Det er en viktig del av Homjels skolehistorie og av forklaringen på at eldre dokumenter fra byen finnes på flere språk.

Den tyske okkupasjonen begynte i august 1941. Mange hadde rukket å flykte. De jødiske innbyggerne som var igjen ble samlet i gettoer, og tusener ble drept. Overlevende vendte tilbake etter krigen, men institusjonene som hadde båret språket og hverdagslivet før okkupasjonen var borte. Holocaust-minneprosjektet for Belarus dokumenterer et minnesmerke i Homjel, reist i 2012. For den som undersøker egen slekt, er prosjektets bilder og byhistorie en inngang. En slektning kan være født i en tid da familien var en del av byens flertall, mens det første fotografiet man i dag finner av dette miljøet er av et minnested.

Et vevd håndkle fra Vetka

Et av de mest særpregede arbeidene fra området rundt Homjel er et langt, mønstret håndkle. Tradisjonen hører hjemme i Negljubka i Vetka-distriktet. I de rikt utsmykkede endene finner man blant annet blomster, geometriske figurer og frynser. Det norske ordet håndkle kan lede tanken mot en ensfarget bruksgjenstand på badet. Se heller etter hvordan veveren har fordelt ornamentene på stoffet. Når tekstilet henger over et feste eller er lagt over noe, er det nettopp endestykkene som kommer til syne. Et bilde av hele lengden gir derfor et annet inntrykk av balansen i komposisjonen enn et utsnitt tatt tett på mønsteret.

De lokale håndverkerne laget også plagg, blant annet hvite skjorter med ornamenter, forkler og vevde sjal. Mange lærte teknikkene av mor eller bestemor. Museer og håndverkssentre har siden gitt opplæringen flere steder å foregå. I 2025 førte UNESCO tradisjonen opp på listen over immateriell kulturarv med behov for rask beskyttelse. Det er kunnskapen hos menneskene som står på denne listen. En museumsskuff kan bevare de ferdige arbeidene i årevis. Skal en ny vever kunne gjenta mønsteret, trenger hun også tid til å lære oppsettingen av veven, gangen i arbeidet og hva hun gjør når en enkelt tråd ligger feil. På UNESCOs oppføring finnes en film fra regionen der man kan følge arbeidet visuelt.

Tsjornobyl og forskjellene innad i regionen

Navnet Homjel forekommer ofte i dokumentarer og bistandsrapporter etter reaktorulykken i Tsjornobyl i 1986. Selve atomkraftverket lå i Ukraina. Nedfallet nådde over grensen til Belarus, og flere av de hardt rammede distriktene ligger i Homjel-regionen. Blant stedene som nevnes i de internasjonale rapportene er Brahin, Khojniki og Narowlja. Dette er egne distrikter. En opplysning om hvor mange som måtte flytte fra Homjel-regionen kan derfor ikke brukes som tall for hvor mange som forlot selve byen. Kartet over nedfall har dessuten uregelmessige konturer. Det kan leses dårlig hvis man bare tegner en sirkel med reaktoren som midtpunkt.

For mange familier ble følgene synlige i helt andre dokumenter enn kartene. En fødselsattest kan være fra en liten landsby, mens senere skolepapirer er utstedt i et større tettsted. Et stykke arvet tøy fra Vetka kan dermed ha fulgt en familie gjennom flere flyttinger. Slik får de to fortellingene om regionen også et menneskelig møtepunkt. I en billedtekst eller en muntlig beretning er det verdt å bevare både landsbynavnet og regionnavnet. Det første forteller hvor hjemmet faktisk lå, det andre hvor man kan begynne å lete i kart og arkiver.

Et bykart for slektsgranskeren

På et gammelt brev kan det stå Belitsa der en familie i dag ville skrevet Homjel. Bydelen var tidligere et eget sted og ble innlemmet i byen i 1854. Det får en praktisk følge for den som sammenligner to folketellinger eller leter etter en oldeforelder. I én opptelling kan familien finnes under nabostedet, i den neste under byen, selv om den hele tiden bodde i samme hus. Det er også en av grunnene til at en serie med befolkningstall trenger årstall og geografisk avgrensning. Behold den opprinnelige stavemåten når du skriver av en konvolutt. Et gammelt stedsnavn kan vise seg å være det eneste som peker mot riktig nabolag.

Fra januar til juli i Homjel

Forskjellen mellom vinter og sommer ved Homjel er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -7,6 °C, mens juli ligger på 19,9 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 83 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 41 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar-6,5 °C131 mm
Mars–mai6,7 °C157 mm
Juni–august19,0 °C212 mm
September–november6,6 °C168 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Homjel. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 14.00 i Homjel den 15. januar 2027 og 13.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Homjel?

FN anslår 529 882 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 75 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 7 100 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 11 kilometer øst–vest og 11 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Homjel om lag 312 000. Tallet for 2025 er omtrent 1,7 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.