En industriell by ved dammen
På eldre kart er fabrikkdammen et viktig holdepunkt. Den forklarer hvordan vann, industri og boliger ble plassert i forhold til hverandre. Det store vannspeilet ved sentrum er menneskeskapt.
Mer enn en fabrikkhistorie
Nasjonalmuseet dekker også hverdagsliv, draktskikk og kultur fra Udmurtia. Stedsnavnet på et fotografi eller en museumsplakat kan vise til museets plassering, mens gjenstanden er samlet inn i en annen del av republikken.
Les UDs reiseinformasjon for Russland.
Et arsenal med en dikters navn
Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Russland. Mye av Izjevsks kulturhistorie er tilgjengelig gjennom digitale museumssamlinger. Nasjonalmuseet i Udmurtia ligger i den tidligere arsenalbygningen til industriverket i Izjevsk. Det ble tegnet av Semjon Dudin i klassisistisk stil tidlig på 1800-tallet. Museet bærer derimot navnet til Kuzebaj Gerd, en udmurtisk dikter, dramatiker og folkeopplyser. De to navnene er en god begynnelse på en byhistorie. Det ene fører til et bygningsmiljø formet av industri og statlig planlegging. Det andre åpner for udmurtisk språk, litteratur og den lokale formidlingen av erfaringer som sjelden kan leses ut av en fabrikkfasade.
Se først på en tegning av bygningen. Regelmessige vindusrekker og fløyer sier noe om hvordan et stort areal kunne ordnes rundt en bestemt oppgave. Les deretter et utdrag fra museets presentasjon av dikteren, eller slå opp navnet på udmurtisk og russisk. Da blir det klart hvorfor man kan bruke det samme huset til å fortelle flere historier uten at de behøver å finne sted samtidig.
Foto og folkeliv i industribyen
Museet ble opprettet som lokalmuseum i 1920. Det forvalter blant annet fotografier, skriftlige kilder, naturhistorie og etnografiske samlinger. Slike kombinasjoner er særlig interessante i en by som ofte omtales bare som et produksjonssted. Et dokument kan fortelle hvem som ledet en fabrikk, mens et familiefotografi kan vise hvem som bodde i nabolaget og hvordan menneskene valgte å presentere seg.
Prøv å se på dateringen av et fotografi før du tolker klær eller hus som uttrykk for noe tidløst «udmurtisk». Regionens innbyggere har levd i forskjellige miljøer, arbeidet i ulike yrker og endret skikker over tid. Sammen kan dikterens navn og den gamle industribygningen være en påminnelse om akkurat dette. Izjevsk har en historie knyttet både til tekniske anlegg og til mennesker som kunne beskrive sin egen verden med et annet språk enn administrasjonens.
Mikaelskatedralen som forsvant fra bybildet
Mikaelskatedralen i Izjevsk kan kjennes igjen på de røde veggene, den lyse dekoren og klyngen av tårn og kupler. Den første kirken med denne silhuetten ble reist mellom 1897 og 1907. Arbeidere ved fabrikken i Izjevsk bidro til å betale byggingen. Katedralen ble stengt i 1931 og revet i 1937. På tomten lå det deretter et grøntanlegg. Byggingen av dagens kirke begynte først i 2004. Dermed kan to fotografier fra samme ståsted, med nesten hundre års mellomrom, vise bygninger som likner hverandre påfallende, mens et tredje fra mellomtiden viser åpen himmel på nøyaktig samme plass.
Fra generalsbolig til sommerhage
Izjevsk har fått navn etter elva Izj. På bykartet tar vannspeilet ved sentrum så stor plass at det er lett å overse det smalere elveløpet. Langs bredden vokste det frem både industribebyggelse og et boligmiljø for dem som ledet anlegget. Gorkijs sommerhage var opprinnelig knyttet til generalsboligen. Tenk deg forskjellen mellom å ha utsikt over dammen og å tilbringe arbeidsdagen nede ved den. Industrien forklarer begge deler. Da hagen ble et felles sted for fritid, fikk mange flere del i en av utsiktene som tidligere først og fremst hadde vært forbeholdt ledelsen og dens gjester.
Sommerhagen har også hatt besøk av folk med målebånd og botanisk artsliste. I en studie av beplantningen registrerte forskere 28 arter av trær og busker. Blomsterbedene ble undersøkt for seg. Her fant de en sammensetning som gjorde at forskjellige planter sto i blomst etter tur gjennom vekstsesongen. Det gir en forklaring på hvorfor to sommerfotografier av samme park kan vise nokså ulike farger. De store løvtrærne og terrenget gir bedre holdepunkter hvis man prøver å finne igjen stedet. For innbyggerne har nettopp vekslingen mellom lyse åpninger, utsyn og skygge vært en del av det en slik park tilbyr midt i en industriby.
Museumsdirektøren som samlet sanger
Kuzebaj Gerd, som har gitt navn til nasjonalmuseet, var selv direktør der i 1925 og 1926. Han hadde begynt å samle udmurtiske sanger allerede som gutt. I 1926 organiserte han feltarbeid i Vavozj-distriktet, der han selv hadde vokst opp. Diktning, innsamling og museumsarbeid kunne dermed springe ut av den samme erfaringen. Den som kjente sangeren og forsto språket, kunne stille andre spørsmål enn en tilreisende som bare hadde fått melodien spilt for seg. Gerd skrev dessuten om fabrikker og industriarbeid. En udmurtiskspråklig leser kunne altså finne både landsbyens og den moderne fabrikkbyens erfaringer hos ham.
Ett spor etter ham fører faktisk til Norden. I den finske nasjonalbiblioteksamlingen finnes diktsamlingen hans Kreztši. Bibliotekets omtale peker blant annet på en udmurtisk gjendiktning av «Keinu», skrevet av finske Aleksis Kivi. For en norsk leser gir dette en sjelden mulighet til å følge en navngitt tekst mellom to språkmiljøer som gjerne havner i helt forskjellige deler av bokhyllen. Se også på tittelsiden. Eldre kataloger kan bruke «votjakisk» om det språket biblioteket i dag registrerer som udmurtisk.
Gerd ble arrestert i 1932 og sendt til Solovki. I 1937 ble han skutt ved Sandarmokh i Karelen. Når navnet hans i dag står ved inngangen til regionens nasjonalmuseum, minnes han altså på den arbeidsplassen han en gang ledet. Det er særlig tankevekkende å lese de nøkterne årstallene i museets direktørliste ved siden av hans egne dikt og oversettelser. Listen viser hvor kort tid han fikk ved institusjonen. Arbeidene viser hvor langt forbindelsene han bygde faktisk rakk.
Gjedde i deigen og sopp i suppen
På et udmurtisk måltid er det lett å kjenne igjen perepetsji på formen. Bakverket har en lav kant rundt bunnen og åpent fyll på toppen. Det skiller seg fra de sammenbrettede deigputene som omtales både som pelnjanj og pelmeni. Regionens reiselivsorganisasjon har dokumentert lokale varianter av deigputene med gjedde, og andre som serveres med kraft og grønt. Det finnes også en soppsuppe som kalles gubien sjyd og serveres med rømme. Sammen gir de et lite bilde av hvilke smaker som kommer fra skog og ferskvann i denne delen av Russland.
Tabani hører til en annen del av baksten. Det er runde, tykke kaker av hevet røre. Sett ved siden av hverandre er det lett å skille de tre rettene selv på en meny der man må støtte seg til bildene. Den ene har en åpen, formet deigkant, den andre omslutter fyllet helt, og tabani får sin form når røren stekes. For en som selv vil prøve et udmurtisk måltid hjemme, er valget mellom disse også et valg av arbeidsmåte. Med perepetsji kan flere porsjoner formes først og fylles før steking. Med pelnjanj ligger mye av håndarbeidet i å få kantene ordentlig sammen rundt hver liten bit.
Hvor møllen i Ludorvaj sto før
Utenfor Izjevsk ligger friluftsmuseet Ludorvaj. Her viser egne tun hvordan familier i forskjellige deler av Udmurtia innrettet bolig og uthus. Det finnes også en utstilling med tilknytning til birøkt. Den høye vindmøllen er blant de letteste bygningene å kjenne igjen. Fjodor Dragomirov bygde den i 1912 i landsbyen Tsjem-Kujuk. Den kom til museet i 1992. Et fotografi av møllen med andre museumsbygg i bakgrunnen kan altså være en presis gjengivelse av hvordan den så ut, men likevel vise et helt annet naboskap enn det mølleren kjente.
Kvernen har tre nivåer. Kornet legges høyt og mates ned mot kvernsteinene. På et flatt fotografi utenfra legger man først merke til vingene, men det er høydeforskjellen inne i bygningen som gjør at kornet kan flyttes uten å måtte bæres fra hvert trinn til det neste. Det er også en god grunn til å sammenligne vindmøllen med det oppdemte vannet i Izjevsk. Begge inngår i en historie om å få tilgang til kraft der arbeidet skal gjøres. I ett tilfelle vendte man seg mot vinden over landsbyen, i det andre endret man selve elveløpet.
Tsjajkovskij på scenen i Izjevsk
Opera- og balletteateret i Izjevsk formidler Tsjajkovskijs musikk i regionen der han vokste opp. Fødestedet hans er imidlertid Votkinsk, en annen by i Udmurtia. Faren ledet jernverket der, og familien bodde i byen til Pjotr var åtte år. Hundre år etter hans fødsel i 1840 åpnet museet i Votkinsk. De to byene tilbyr dermed forskjellige innganger til et liv som siden er blitt en del av musikkhistorien i store deler av verden. Huset forteller om en oppvekst i et industrimiljø. Teateret viser hva et profesjonelt ensemble i samme region gjør med komposisjonene i dag.
Begynn gjerne med den virtuelle omvisningen på teaterets nettsted. Derfra er det kort vei til repertoaret og til navnene på sangerne, danserne og andre utøvere. For den som er vant til å møte komponisten gjennom Nøtteknekkeren i desember, kan en opera som Iolanta være en annen inngang. Følg gjerne én rolle fra rollelisten til presentasjonen av sangeren. Da får en by som ofte bare omtales med navnet på et verk eller en fabrikk, også navn og ansikter fra sitt eget musikkliv.
Tre navn på industribyen
Izj er elvenavnet som overlever i byens russiske navn. På engelsk blir byen vanligvis skrevet Izhevsk, mens en norsk atlasleser kjenner den som Izjevsk. På et sovjetisk kart fra 1980-tallet kan det imidlertid stå Ustinov. En kort periode bar byen navnet til den sovjetiske forsvarsministeren Dmitrij Ustinov, før den fikk tilbake sitt tidligere navn. Det kan være en overraskelse hvis man forsøker å tidfeste et familiefotografi etter det som er skrevet med kulepenn på baksiden. Finnes både navnet Ustinov og et gjenkjennelig motiv ved dammen, har man et mer presist utgangspunkt enn klærne på personene alene ville gitt.
Også i et programhefte fra en turné kan navnet skape forvirring. For å finne ut om en sanger, en dirigent eller et ensemble kom herfra, er det nyttig å søke etter både det daværende bynavnet og republikken Udmurtia. Da kan et teaterarkiv eller en katalogpost kobles til rett sted selv om søket på dagens norske skrivemåte ga få treff.
Fra januar til juli i Izjevsk
Forskjellen mellom vinter og sommer ved Izjevsk er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -15,2 °C, mens juli ligger på 18,3 °C. I juni faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 80 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 35 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | -14,2 °C | 123 mm |
| Mars–mai | 2,1 °C | 150 mm |
| Juni–august | 16,7 °C | 231 mm |
| September–november | 1,8 °C | 180 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Izjevsk?
FN anslår 586 811 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 104 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 15 kilometer øst–vest og 14 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Izjevsk om lag 526 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 61 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
