Kirker og byplan
De eldre kirkene ble stående som holdepunkter da gatene senere fikk en mer regelmessig plan. Det er samspillet mellom disse lagene som gjør et kart over sentrum så interessant. Sammenlign retningen på gaten med det kirketårnet den leder blikket mot.
Hvilken elvefront?
En adresse ved Kotorosl og et bilde fra Volga kan begge være merket Jaroslavl sentrum. Strelka viser hvor breddene møtes. For en eldre utsiktstegning kan elvenavnet være det som avgjør hvilken side av byen du ser.
Les UDs reiseinformasjon for Russland.
En ny plan rundt gamle kirker
Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Russland. Den som vil utforske Jaroslavl på avstand, kan begynne ved Strelka, odden der Kotorosl renner inn i Volga. Byen utviklet seg som handelssted fra middelalderen, og flere av de rikest utsmykkede kirkene stammer fra 1600-tallet. Senere fikk gater og plasser en annen orden. Katarina den stores byplanreform fra 1763 fremmet en mer regelmessig utforming av russiske byer. I Jaroslavl ble en plan med gater som stråler ut fra et sentrum lagt rundt allerede eksisterende bygninger. Det gjør gamlebyen til et godt eksempel på hvordan en ny idé kan endre en by uten å erstatte alle husene.
Åpne et oversiktskart og se hvor flere gater peker inn mot samme plass. Se deretter på et eldre bilde av en kirke i den ene enden av en gate. Den kan være eldre enn selve sikten gjennom kvartalene. Når et så tydelig monument står ved enden av en gate, er det fristende å anta at de to ble planlagt samtidig. I Jaroslavl er det nettopp forskjellen i alder som forklarer mye av byens særpreg.
Silhuetten over Volga
UNESCOs omtale omfatter både kirkene og den forholdsvis lave, sammenhengende byprofilen rundt dem. En kirkekuppel kan dominere et bilde nettopp fordi nabobebyggelsen er lav. Klosteranlegget Spasskij har også deler som går tilbake til 1500-tallet. Sett kloster, elvemøte og den senere gateplanen på hver sin tidslinje. Tilsammen forteller de hvordan Jaroslavl kunne vokse som handelsby, få kirker med sterk lokal betydning og senere tilpasses en reform for hele riket. Et postkort med én kirke gir bare ett av disse lagene. Et kart over gatenettet og et bilde fra vannet gir de øvrige lagene langt bedre plass.
Utsikten fra Strelka
Sett odden i midten av et kart og følg vannlinjen med fingeren. På den ene siden går reisen opp den mindre Kotorosl, på den andre følger man Volga. En båt som runder odden skifter dermed utsikt fra én byfront til en annen. Midt i byen oppfatter en fotgjenger lett kirkene som endepunkter i hver sin gate. Fra vannet står de frem som en rekke holdepunkter i samme silhuett.
Verdensarv ved Jaroslavl
Jaroslavls historiske sentrum kom på verdensarvlisten i 2005. I UNESCOs begrunnelse står bebyggelsen mellom kirkene sentralt. Den viser hvordan ideer om byplanlegging vandret mellom Vest-Europa og det russiske riket.
Handelsfamiliens kirke midt på plassen
På et oversiktsbilde av Jaroslavl er Profeten Elias-kirken et godt holdepunkt. Hovedbygningen har en gruppe grønne kupler. Rundt den ligger tilbygg med egne tak og tårn, slik at huset skifter silhuett etter hvilken gate man ser det fra. Brødrene Ioannikij og Vonifatij Skripin betalte for kirken, som ble bygget mellom 1647 og 1650 på et sted der det tidligere sto to trekirker. Tenk deg dem se ut fra inngangen den dagen arbeidet var ferdig. Den vide plassen og mange av siktlinjene som gjør kirken så iøynefallende i dagens Jaroslavl, hørte fortsatt fremtiden til.
En gjenstand fra kirken som finnes i den digitale museumssamlingen er særlig lett å studere hjemmefra. Det er en glasert keramikkflis med et plantemotiv. Fliser av denne typen ble brukt på fasader, mens akkurat denne har sittet inne i et galleri. Håndverkeren måtte få motivet til å fungere både som en liten komposisjon på én firkant og som del av en større vegg. Legg merke til hvor annerledes blomsten blir når øyet følger den glaserte overflaten helt ut til kanten. Den hører til et rom der besøkende har kunnet komme mye tettere på detaljene enn på en høy utsmykket yttervegg.
Kirkens veggmalerier har en annen tilblivelseshistorie enn selve bygningen. Blant kunstnerne var Gurij Nikitin og Sila Savin fra Kostroma, som arbeidet sammen med lokale malere. Et verk som er tett forbundet med Jaroslavl, kan altså samtidig fortelle om fagfolk som dro fra by til by langs Volga. For den som sammenligner kirker i flere av elvebyene, er det verdt å følge disse navnene. Et særpreg i et ansikt eller i måten figurene fordeles over billedflaten på, kan ha fulgt med en maler til neste oppdrag.
Klosteret og det tapte manuskriptet til Igorkvadet
Det gamle Frelserklosteret ved Kotorosl har hvite murer og tårn. Dermed er det lett å forstå hvorfor det i bilder og omtaler av byen ofte får betegnelsen «kreml». Men innenfor murene lå et klostersamfunn med egne kirker, bøker og verdigjenstander. I dag forteller museumsreservatet også om Igorkvadet, et av de mest kjente verkene fra østslavisk middelalder. Grev Aleksej Musin-Pusjkin knyttet håndskriftet som inneholdt teksten til klosteret i Jaroslavl. Manuskriptet gikk senere tapt. Det museet kan vise fram, er følgelig dokumentasjon om overleveringen og om menneskene som fikk teksten kjent.
Ordet «kvad» kan få en norsk leser til å tenke på ett enkelt, gammelt dokument skrevet av dikteren. For et verk som dette er det nyttig å forestille seg flere hender. Noen diktet, noen skrev teksten av, noen skaffet seg bindet der avskriften fantes, og andre igjen sørget for at teksten kunne trykkes. Funnstedet man knytter til det bevarte tekstvitnet, behøver ikke være stedet der diktet oppsto. Den forskjellen gjør nettopp Jaroslavls museum interessant. Her får en bokhistorie som lett kan bli abstrakt, både et fysisk sted og en samling av andre kirkelige gjenstander å ses sammen med.
Teateret som begynte blant handelsvarene
Det var kjøpmannssønnen Fjodor Volkov som grunnla teater i Jaroslavl i 1750. I begynnelsen spilte venner og slektninger sammen. Et lagerhus av tre, der kjøpmannen Polusjkin hadde hatt lærvarer, ble brukt til forestillinger for betalende publikum. Når teateret i Jaroslavl viser til dette året, daterer det en aktivitet og et miljø. Bygningen med den store teaterfasaden som kjennes fra dagens fotografier hører til en langt senere fase. Nettopp det beskjedne første lokalet gjør historien så god. Handelsbyens nettverk skaffet både et rom det gikk an å spille i, noen som kunne fylle rollene, og folk som var villige til å betale for å komme inn.
Volkovs navn står fremdeles på teateret. I nyere tid har huset blant annet laget en forestilling om maleren Ivan Ajvazovskij i samarbeid med kunstmuseer. Musikk og animasjon ble satt sammen med scenekunst og billedkunst. Et slikt prosjekt lar en gå fra et sjømaleri til spørsmålet om hva som skjer når bølgen faktisk beveger seg, lyset endrer seg og et publikum deler øyeblikket. På samme scene har dikteren Nikolaj Nekrasov fått et musikalsk møte med folkerock. Det er en lokal forbindelse i dette programmet. Dikteren tilbrakte mange somre like sør for byen.
Kunstsamlingen ved Volga
Guvernørboligen ved Volga ble reist i årene 1821–1823. Den skulle både fungere som bolig og kunne ta imot medlemmer av keiserfamilien på gjennomreise. Det dobbelte formålet gir mening til rom som virker overdrevent store om man ser for seg en vanlig familie som skulle spise middag alene. En representasjonsbolig var også en arbeidsplass der mottakelser og formelle besøk måtte foregå på en måte som passet gjestenes rang. I Jaroslavl hadde den dessuten en synlig adresse ved byens store ferdselsåre. Et følge som kom langs Volga ville møte guvernørens del av byen fra vannet.
Siden 1970 har huset vært hovedbygning for Jaroslavls kunstmuseum. Hageanlegget hører også til den tidligere eiendommen. De to stedene gir forskjellige måter å se kunsten på. I en sal leder veggene blikket inn mot bildene. Ute i hagen skifter bakgrunnen rundt en skulptur når man beveger seg. Ser man et eldre fotografi merket «guvernørens hus» og et nyere merket «kunstmuseet», er det derfor fullt mulig at fotografene hadde samme fasade foran seg. Det som har endret seg mest, er hvem huset brukes av og hva folk er kommet dit for å se.
Sommerhuset der Nekrasov skrev
Karabikha ligger rundt femten kilometer sør for Jaroslavl. Før Nikolaj Nekrasov kjøpte godset tidlig i 1860-årene, hadde det tilhørt fyrsteslekten Golitsyn. For dikteren ble eiendommen en arbeidsplass om sommeren. Her skrev han blant annet om bestefar Mazaj og harene, og arbeidet med deler av det store diktverket som spør hvem som lever godt i Russland. Den ene fortellingen er lett å gripe gjennom bildet av et menneske og dyrene han møter. Den andre stiller et spørsmål som går på tvers av hele samfunnet. De hører hjemme i det samme forfatterskapet og i det samme arbeidslandskapet utenfor byen.
Eiendommen ble museum i 1946. I samlingen finnes personlige eiendeler og gjenstander fra familien. Når man ser et fotografi av et innredet rom herfra, er det verdt å skille mellom det kunstneren faktisk eide og ting som viser hvordan et slikt hjem kunne vært innredet. En stol kan fortelle om hvordan gjester ble tatt imot selv når ingen kan si hvilken stol dikteren satt i da han fant en bestemt verselinje. Det er særlig interessant å se disse intime interiørene etter den formelle guvernørboligen og det offentlige teateret. De tre husene viser hvor ulikt mennesker rundt samme by kunne arbeide, være vertskap og møte sitt publikum.
De femten kuplene i Toltsjkovo
På et bilde av Døperen Johannes-kirken i Toltsjkovo kan man telle hele femten kupler. Kirken ble reist mellom 1671 og 1687. For å få oversikt kan man først se på kuplene over den store hoveddelen, så på de mindre gruppene ved siden av. En fotograf som flytter seg et stykke til siden kan få en av de små kuplene til å forsvinne helt bak en større. Det er en morsom detalj å lete etter på to bilder av samme kirke. Sammenlignet med Elias-kirken viser den hvor ulikt byens byggmestere kunne arbeide med høyde og rytme innenfor tidsrommet av en enkelt generasjon.
Fra januar til juli i Jaroslavl
Forskjellen mellom vinter og sommer ved Jaroslavl er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -11,7 °C, mens juli ligger på 18,3 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 91 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 38 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | -10,6 °C | 133 mm |
| Mars–mai | 3,2 °C | 161 mm |
| Juni–august | 16,8 °C | 248 mm |
| September–november | 3,3 °C | 189 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Jaroslavl?
FN anslår 553 086 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 119 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 14 kilometer øst–vest og 18 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Jaroslavl om lag 576 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 23 000 færre innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
