Storbyguiden.net

Krasnodar og samlingene fra Kuban

Krasnodar ligger ved Kuban i det sørlige Russland. Felitsyn-museet bruker byen som inngang til en større regions historie, fra arkeologiske funn til samlinger som forteller om livet langs elven. Norske UD fraråder alle reiser til Russland.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 783 125 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Krasnodar» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Den brede plassen og bygatene foran teaterbygningen.
Teaterplassen i Krasnodar (2015) Foto: Maska999 · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Hva viser museumsadressen?

Felitsyn er et museumsnettverk. En gjenstand eller utstilling knyttet til navnet kan høre hjemme i en annen del av regionen. Se etter den navngitte avdelingen når du sammenligner bilder fra den historiske museumsbygningen med museets øvrige samlinger.

Jekaterinodar på eldre kart

Før byen fikk dagens navn, het den Jekaterinodar. Formen Ekaterinodar forekommer også i utenlandske kilder. Krasnodar by og Krasnodar kraj er to forskjellige geografiske enheter, og Svartehavskysten hører til regionen selv om byen ligger inne i landet.

Les UDs reiseinformasjon for Russland.

Da innbyggerne ga byen et museum

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Russland. Flere av museene i Krasnodar har samlinger som kan utforskes hjemmefra. I 1879 tok Jevgenij Felitsyn initiativ til et museum som samlet lokalhistorie og naturhistorie i Kuban. Han hadde selv arbeidet med regionens historie, geografi og arkeologi. Samlingen bygde blant annet på hans egne gjenstander og på gaver fra innbyggerne i det daværende Jekaterinodar. Prøv dette eldre bynavnet når du leter etter dokumenter eller fotografier fra perioden. Den nåværende byen Krasnodar og stedet som står under giverens navn i en gammel katalog, er samme by.

En gaveprotokoll kan fortelle mye mer enn en oversikt over ting museet eide. Hvem hadde anledning til å samle, hvem fikk navnet sitt registrert, og ble håndverkerens navn tatt vare på sammen med giverens? De spørsmålene er særlig relevante når en gjenstand skal representere et stort og sammensatt område som Kuban. Museets oppgave har gjennom tidene omfattet både kosakkenes historie, eldre arkeologiske funn og miljøene de kom fra.

Kuban på flere kart

Kuban betegner både en elv og et historisk område, mens Krasnodar er dagens regionale sentrum. Et arkeologisk funn kan være stilt ut i byen selv om det kommer fra en helt annen del av landskapet. Begynn derfor med funnstedet hvis du leser om en gammel bosetning. Sett deretter stedet i forhold til elva og hovedbyen. Slik kommer gjenstanden inn i sin egen geografi før man ser på hvordan den ble del av museet.

Det er også verdt å legge merke til hvor bredt de tidlige samlerne arbeidet. Et mineral, en plantebeskrivelse og et tekstil svarer på forskjellige spørsmål om det samme området. Deres plass i samme institusjon forklarer hvorfor et regionmuseum i Krasnodar har mer å formidle enn én politisk epoke eller én befolkningsgruppes historie.

Vannløpene i byen

Kuban er den store elva man først finner på kartet. Se deretter etter de langstrakte dammene som bærer navnet Karasun. De er vann som har blitt skilt fra hverandre langs et tidligere sammenhengende elveløp. Derfor kan et bilde merket Karasun vise en nesten stillestående vannflate med hus på alle kanter, mens en eldre karttegner har tegnet elva som en strek gjennom det samme området.

Fra en keiserlig tillatelse til en families håndkle

I Felitsyn-museets samling finnes dokumentet der Katarina den store ga kosakkene rett til å bosette seg i Kuban. Det forteller mye om hvem som hadde makt til å fordele land, og om hvordan en ny bosetning som Jekaterinodar kunne bli til. Det forteller langt mindre om hva det innebar for dem som allerede bodde ved elva. På sørsiden av Kuban har mange steder navn med adygeiske røtter. De er spor etter en eldre sirkassisk tilstedeværelse i dette landskapet. Leser man bare den russiske byens grunnleggingshistorie, er det lett å overse at området allerede hadde både beboere, veier og egne navn på vann og høyder.

Andre gjenstander i byen fører inn i hjem der folk sjelden etterlot seg skriftlige beretninger. Felitsyn-museet har blant annet vist et håndvevd håndkle av hamp, dekorert med broderi. I sitt arbeid med skoleelever har museet satt ferdige skjorter og håndklær sammen med redskapene som skulle til for å lage dem. En sigd, en kam til fibrene og en håndtein kan se ut som ting fra tre forskjellige yrker. Sett i rekkefølge viser de en sammenhengende kjede fra dyrking til ferdig tråd. Først der begynner mye av arbeidet som folk i dag tenker på som tekstilhåndverk.

Museet beskriver hvordan ansatte reiste rundt i landsbyer og mindre bosetninger og fikk gjenstander fra innbyggerne. Samlingene rommer både kosakkiske og adygeiske klær. Dessuten finner man keramikk, kjøkkenutstyr og redskap fra pottemakeren og veveren. For en som er opptatt av klær, er det interessant at også kostymemakere for regionale sangensembler bruker samlingen. Når de vil vise en drakt fra 1800-tallet på en moderne scene, må de blant annet avgjøre hvilke detaljer publikum kan oppfatte fra bakerste rad. Museumsplagget og scenedrakten har derfor forskjellige historier selv når den ene har vært forbilde for den andre.

Et kunstmuseum i en ingeniørbolig og en bank

Fjodor Kovalenko ga sin private samling til byen i 1904. Her fantes det ikke bare malerier, men også grafikk, bøker og arkeologisk materiale. Den gaven ble grunnlaget for et annet museum enn det som bærer Felitsyns navn. I dagens kunstmuseum møter man blant annet nederlandsk kunst fra 1500-tallet, japanske fargetresnitt og russisk avantgarde. På et og samme sted kan man altså se hva samlere ved Kuban så mot utenfor regionen, og hvordan kunstnere i deres eget land undersøkte helt nye måter å komponere et bilde på.

To historiske bygninger er knyttet til Kovalenko-museet. Den ene er ingeniør Sjardanovs hus fra 1905. Den andre er den tidligere statsbankens lokale kontor fra årene like før. Et gammelt gatefotografi med teksten «banken i Jekaterinodar» kan derfor vise et hus man i en ny katalog finner under moderne kunst eller grafikk. Mange av bygningene i en regional hovedstad har skiftet funksjon på denne måten. Her kjenner vi både den eldre funksjonen og navnet på samleren som gjør at folk fortsatt finner veien til adressene.

Blant museets spesialiteter er også ekslibris, de små grafiske eiermerkene som gjerne limes inn i bøker. Et slikt merke lages for å trykkes i flere eksemplarer. Det kan fortelle både hvem som eide et bibliotek og hvordan vedkommende ønsket å presentere seg. Etter en sal med store oljemalerier kan det være fint å se på et bilde som opprinnelig var tenkt for én leser av gangen, på den korte avstanden fra bokomslaget til øyet. Begge formatene har fått plass i museet som begynte med en privat gave.

Å høre forskjell på en landsby og en konsertsal

Kosakksanger fra Kuban finnes både som store koropptak fra Krasnodar og som innsamlede sanger fra mindre steder. En stanitsa er landsbyen eller bosetningen som ofte nevnes som opphavssted i et slikt opptak. Forskere har reist ut til disse stedene og registrert sangene og opplysningene folk ga om dem. Et navn i en katalog kan derfor vise hvor sangen ble samlet inn, mens opptaket man lytter til er gjort ved en konsert inne i Krasnodar. For den som kjenner noen ord ukrainsk, kan det også være verdt å lytte etter dem. De historiske båndene til ukrainske sangmiljøer går langt tilbake.

Det er særlig interessant å høre det samme materialet sunget av en enkelt stemme og av et stort ensemble. I et landsbyopptak kan pausen før neste vers følge én bestemt sanger. I en sceneversjon må mange mennesker komme inn på samme tidspunkt, og en arrangør har gjerne bestemt hvilke stemmer som skal ligge over eller under melodien. Det trenger ikke gjøre den ene versjonen mindre interessant enn den andre. De gir svar på ulike spørsmål om livet i Kuban. Den ene bringer oss nær et menneske som har husket teksten, den andre til arbeidet med å gi en lokal tradisjon plass i storbyens offentlige kulturliv.

Stadion der trappene også er tribuner

Nordøst i Krasnodar ligger fotballstadionet med en lys, buet yttervegg. Arkitektene tok utgangspunkt i formen på et antikt amfiteater. De loddrette pilastrene er kledd i lys travertin, en kalkstein som de fleste forbinder med eldre bygg i Italia. På avstand kan fasaden se nesten lukket ut, selv om den omslutter et sted bygget for tusenvis av mennesker. Rundt stadion er tanken ført videre i langt mindre målestokk. I parken finnes et eget friluftsamfi, ramper og brede trapper som både leder folk mellom nivåer og kan brukes som sitteplasser under en forestilling.

Se gjerne på arkitektenes oversiktsbilder før du ser nærmere på ett av parkrommene. Fra bakken kan en sving i gangveien være alt som skiller en rolig vannflate fra en del med skøytebrett og mye aktivitet. På planen ser man hvordan høydeforskjellene og kurvene lar flere slags brukere dele arealet. Vannflater ble også planlagt slik at de kan skifte funksjon til skøytebane om vinteren. Sør-Russland er stort nok til at ordene «nær Svartehavet» ikke forklarer hvordan et offentlig uterom brukes året rundt. Krasnodar ligger inne i landet, og en slik park er laget for byens egne årstider.

Et arboret ved landbruksuniversitetet

Botanisk hage ved landbruksuniversitetet er oppkalt etter professor Ivan Kosenko. De første alléplantingene kom i jorden i 1959. Her var det blant annet lønn, edelkastanje, hestekastanje og orientplatan. Edelkastanje og hestekastanje er to vidt forskjellige trær som ofte blandes sammen på grunn av navnet. Bladene er et godt sted å begynne hvis man vil se forskjellen. At slike arter sto side om side ved et universitet med landbruksutdanning er mer enn en estetisk detalj. Et arboret lar flere årskull studenter undersøke hvordan ulike treslag reagerer på samme vinter, nedbør og jordsmonn.

Utgangspunktet for samlingen var kaukasisk flora, og planteutveksling med andre botaniske institusjoner utvidet etter hvert repertoaret. Sammenlign det med parklandskapet ved fotballstadionet. I parken er et tre blant annet valgt fordi det skal gi skygge for et publikum eller avgrense et rom. I universitetshagen er det avgjørende å vite nøyaktig hvilken art som står der og hvor plantematerialet kom fra. Det er to ulike måter å gjøre den lange, varme vekstsesongen i Krasnodar til en ressurs for byens innbyggere på.

En detalj å se etter på et fotografi fra alléen er bladformen. Hestekastanjen har flere småblad som stråler ut fra samme feste, omtrent som fingrene på en hånd. Edelkastanjen har lange, enkle blader med tydelig sagtannkant. Dermed går det an å skille dem på et sommerbilde selv om de karakteristiske fruktene som gjerne havner i fokus om høsten, ennå ikke er å se.

Når er det varmest ved Krasnodar?

August er varmest i klimagrunnlaget for Krasnodar, med 25,5 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 0,1 °C. I desember faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 75 millimeter i måneden. August ligger i den andre enden med rundt 45 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar1,0 °C196 mm
Mars–mai10,9 °C173 mm
Juni–august24,3 °C169 mm
September–november12,6 °C189 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Krasnodar?

FN anslår 783 125 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 221 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 3 500 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 24 kilometer øst–vest og 22 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Krasnodar om lag 755 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 28 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.