Hvordan kunne en konge havne under en parkeringsplass?
Før du går inn i King Richard III Visitor Centre, er det verdt å rydde opp i rekkefølgen. Da Richard III falt ved Bosworth i 1485, ble kroppen ført til Leicester og gravlagt i koret i fransiskanernes klosterkirke. Det var en kirke her, lenge før noen kunne tenke seg biler på stedet. Klosteret forsvant, byen skiftet form og kunnskapen om nøyaktig hvor graven lå, gikk tapt. Derfor kunne en utgraving under en parkeringsplass i 2012 få betydning for hvordan man leser hele dette kvartalet.
I besøkssenteret kan du følge letingen tilbake gjennom bykartet. En skriftlig opplysning om hvor kongen var lagt, ga forskerne en grunn til å lete i akkurat denne delen av Leicester. Restene av bygninger under bakken ga dem et faktisk kirkeskip og et kor å orientere seg etter. Og da et skjelett ble funnet, var det fortsatt et langt skritt igjen fra funnsted til navn. Blant holdepunktene var alderen, skadene og en sammenligning med slektninger. Hvis dere reiser med en ungdom som synes kongerekker er lite spennende, er dette en detektivhistorie det går an å undersøke bit for bit.
På den andre siden av gaten
I katedralen er historien kommet til et annet punkt. Her ligger den senere graven, mens besøkssenteret viser hvor den første lå. Sett av litt ro til å gå inn, og ta hensyn til at det kan foregå gudstjeneste eller en seremoni den dagen du kommer. Sjekk besøkstidene ved Leicester Cathedral. Rundt kirken ligger også Leicester Guildhall. Den eldste delen av byens gamle forsamlingshus går tilbake til 1300-tallet. Se på treverket og målestokken på huset. Du får et inntrykk av byen rundt kongegraven som er vanskeligere å forestille seg mellom moderne butikkfasader alene.
En fin liten byrunde er å begynne ved Guildhall, gå inn i katedralen når den er tilgjengelig og la besøket ved funnstedet få mest tid. Reiser du med en som helst vil forstå utgravingen før dere ser graven, snur dere på rekkefølgen. Avstandene her er små nok til at dere kan ta en pause og vente på at en kirkelig handling blir ferdig. Det er langt mer avslappet enn å forsøke å rekke et bestemt klokkeslett i en annen del av byen samme formiddag.
Da Leicester ennå var en romersk by
Ved Jewry Wall møter du murverk fra det offentlige badeanlegget i romertidens Leicester. Et offentlig bad betydde mer enn et sted å vaske seg. Det krevde vannforsyning og oppvarming, hadde rom til forskjellige deler av badet og var et sted folk møttes. Å stå ved en mur som fremdeles er høyere enn menneskene omkring den, gjør anlegget mer håndgripelig enn en plan på papir. Det gir også perspektiv til den gamle klosterkirken. Da fransiskanerne kom, hadde byen en historie som allerede gikk langt bakover i tid.
Har du bare én dag og vil ha et samlet bilde av Leicester, er de romerske restene, Guildhall og kongegraven en god kombinasjon. Det er samme byterreng som blir brukt til stadig nye oppgaver. Legg merke til hvilket materiale som møter deg på hvert sted. Romersk mur, synlig bindingsverk og stein i en kirke sier noe om hva menneskene bygde for, og hva de forventet skulle vare.
En annen ettermiddag under rakettene
National Space Centre er et helt annet besøk enn en tur i den gamle bykjernen. Det høye tårnet med en nesten gjennomskinnelig yttervegg ble laget rundt romsenterets største utstillingsgjenstander. Der inne står blant annet Blue Streak og Thor Able. De kommer først til sin rett når du kan se dem fra flere høyder. Sett av tid til både tårnet og det som eventuelt går på et bestemt klokkeslett i planetariet. Da unngår du å måtte trekke med deg reisefølget bort fra raketten akkurat når noen har begynt å forstå hva de står under.
Bor dere nær sentrum og skal hjem med tog, ville jeg brukt den lettest tilgjengelige delen av dagen i det gamle Leicester og gitt romsenteret en egen etappe. For barn er det stor forskjell på å få velge en utstilling og å få beskjed om at det bare er tjue minutter igjen i bygget. På en helg kan dere med god samvittighet la kongen få den ene dagen og forskerne, rakettene og planetene den andre.
Maleriene som kom til Leicester under krigen
I 1944 gjorde museumsdirektør Trevor Thomas noe oppsiktsvekkende. På et tidspunkt da Storbritannia var i krig med Tyskland, ville han stille ut moderne tyske kunstnere i Leicester. Bystyret gikk med på det dersom han gjorde arbeidet på fritiden og en antinazistisk kulturforening påtok seg det formelle ansvaret. Sekstito arbeider ble vist, mange av dem lånt av samlere og kunstnere som hadde flyktet. Ved å samle dem i et engelsk bymuseum kunne man vise lokalt hva nazistene prøvde å fjerne fra offentligheten hjemme. For dem som hadde måttet forlate Tyskland, lå det mer enn et spørsmål om kunstsmak i den invitasjonen.
Hess-familien fra Erfurt hadde hatt en betydelig kunstsamling. Bare en liten del ble reddet. Enkelte arbeider ble smuglet ut like før krigsutbruddet, skjult blant møbler som ble sendt til Tekla Hess. Utstillingen i Leicester førte til at fire verk ble kjøpt inn til byen. Ett av dem var Franz Marcs «Rote Frau» fra 1912. Et annet var en tegning av en bro i nettopp Erfurt, utført av Max Pechstein. Når du sammenligner verkene på museets digitale nettside for tysk ekspresjonisme, er det verdt å åpne kapitlet om familien også. En by som ellers gjerne opptrer som ett navn under et kunstverk, får både eiere, naboer og et hjem som måtte forlates.
I dag forvaltes samlingen av Leicester Museum & Art Gallery, som tidligere het New Walk Museum. Før du setter kursen dit for ett bestemt bilde, les meldingen om ombyggingen. Blant rommene som er berørt, er galleriet for tysk ekspresjonisme. Museets egne digitale presentasjoner lar deg likevel følge mottakelsen av verkene i 1944, også i perioder hvor besøkende i New Walk finner en lukket galleridør. Det er et tilfelle der både den gamle byens kunnskap og en helt oppdatert melding om bygningen trengs for å forstå hva man kan få ut av besøket.
Tre celler under biblioteket
Ved katedralen er Leicester Guildhall et godt sted å se hvordan en engelsk by ordnet seg før den fikk et spesielt bygg for hver offentlig funksjon. Omkring 1390 lot Corpus Christi-gildet bygge storsalen tett ved St Martin's-kirken, der gildet hadde sitt kapell. Etter hvert fikk salen flere fag, og to fløyer kom til. Byens råd holdt møter her allerede mot slutten av 1400-tallet. Det gir god mening å begynne ute ved bindingsverket og telle hvor mange mindre bygninger som til sammen utgjør anlegget. På et gatefotografi kan de ellers lett se ut som ett stykke middelalder bygget etter en felles plan.
Inne er det like lærerikt å følge østfløyen opp og ned. I 1632 ble byens bibliotek flyttet hit fra kirken ved siden av. Oppe var det plass til bøkene. Senere ble det politistasjon i første etasje med registreringsrom og tre celler. På den andre siden av gården finner man borgermesterens rom. Se på hvordan stolen, søylene og utskjæringene gjorde det tydelig hvor den viktigste personen skulle sitte. Et rom ovenfor fungerte som juryrom. I slike lokaler kunne salen, en rettssak og en kveld med teater høre sammen under samme tak. At omreisende skuespillere opptrådte her, er godt kjent. Om William Shakespeare selv sto på gulvet, er fortsatt et åpent spørsmål.
Se spesielt etter peisen i borgermesterens rom. Over den sitter utskårne felt, små søyler og en frise med masker og fabeldyr. De er gode detaljer å lete etter når mange står tett sammen og alle kikker på samme stol. Det mer nøkterne rommet i etasjen over fikk omtrent samtidig en viktig rolle i rettspleien, men en jury behøvde et annet møbleringsmønster enn en borgermester som tok imot folk.
En gate med disk, et hus med minner fra Kampala
På universitetsområdet ved De Montfort University utgjør Wygston's Chantry House og Skeffington House museet som kalles Newarke Houses. Begge husene stammer fra omkring 1511. Det mest umiddelbart gjenkjennelige interiøret er likevel flere hundre år yngre. Her er en gatestump fra etterkrigstiden satt opp etter forbilde av Wharf Street, med kolonialhandel, tekstilforretning og pub. Hva betyr det at man må gå helt frem til disken for å få en vare? Hvor mange ulike butikker må en familie innom for å få gjort en alminnelig ukeshandel? En slik rekonstruksjon forteller om avstander og samtaler i en by så vel som om utvalget i hyllene.
Den permanente utstillingen «Kampala to Leicester» lar mennesker som selv var med, fortelle et senere kapittel i byhistorien. I august 1972 ga Idi Amin den asiatiske befolkningen i Uganda nitti dagers frist til å forlate landet. Noen kom til Storbritannia og fikk Leicester som nytt hjem. Lån fra familier i byen, personlige vitnesbyrd og film er grunnlaget for utstillingen. Bruk litt av besøket på én fortelling fra begynnelse til slutt. Det er stor forskjell på å vite at mange dro til England, og å høre hva det innebar å pakke under en frist og finne et sted å bo ved ankomst.
Barn som heller vil se på leketøy, finner blant annet en teddybjørn på nærmere to meter fra leketøysforretningen Dominoes i Leicester. Den er et fint eksempel på en butikks egen historie. Mange som husker en bamse fra barndommen kan ha hatt den samme bamsen i tankene uten at noen av dem noen gang eide den. Utenfor samlingen ligger den innmurte hagen, der det er plass til piknik. La gjerne hagestoppet skille de to husene hvis dere har både gatebildet, regimentshistorien og flere personlige fortellinger å fordøye.
Maskinene som fikk kloakken opp bakken
Ved elven Soar står Abbey Pumping Station like ved National Space Centre. Mens romsenterets store utstillingsgjenstander skulle få nyttelast opp fra bakken, hadde maskinene i nabohuset en oppgave som var både mindre glamorøs og mer presserende. Kloakk hadde gått ut i elven. Til den nye stasjonen rant vannet av seg selv fordi bygningen sto lavt i terrenget. Problemet kom derfra. Avløpet måtte løftes til behandlingsanlegget i Beaumont Leys utenfor byen. Det var dette arbeidet de fire store dampmaskinene ble bygd for da stasjonen åpnet i 1891.
Gimson & Co. i Leicester leverte maskinene. Studer den store vippearmen og se hvordan en bevegelse på den ene siden overføres til den andre. I fyrhuset står en av de åtte Lancashire-kjelene fra anlegget. Den kan være et bedre sted å begynne hvis barna har vanskelig for å se hva som får alle hjulene og forbindelsesstengene til å røre på seg. Museet viser også rør og toaletter. Dermed kan man følge det samme vannet fra noe alle kjenner hjemmefra og ut i maskinhallen, før man ser hvor det ble sendt videre til behandling.
Anlegget har demonstrasjoner ved utvalgte anledninger. Transporthallen er også knyttet til arrangementsdager. For den som vil se maskineri i arbeid, er derfor programmet viktigere enn en vanlig åpningstid. Mellom romsenteret og pumpestasjonen er det derimot ingen lang forflytning å beregne. Har dere tid til begge, kan dere avslutte med å gå ut og se etter elven. Ved rakettene er det naturlig å se opp. Utenfor pumpestasjonen forklarer landskapet rundt elven hvorfor ingeniørene måtte bruke så mye kraft på å få vann nettopp dit de ville ha det.
