Storbyguiden.net

Rennes med lørdagsmarkedet og bindingsverkshusene

Mellom Place des Lices og rue du Chapitre ligger en byvandring som får plass mellom to tog. Kommer du lørdag formiddag, begynner du ved markedshallene. Andre dager er bindingsverkshusene et bedre første stopp.

Publisert Sist oppdatert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 248 187 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Rennes» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Katedralens to massive steintårn over hovedinngangen.
Katedralen i Rennes (2012) Foto: Pymouss · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Inn i Halles Martenot

Marché des Lices fyller området ved markedshallene lørdag morgen. Se hvilke råvarer som er i sesong før du velger lunsj. En galette-saucisse, en pølse i en bokhvetepannekake, er lett å spise på stedet. Markedet er også daglighandel. Trekk til side hvis du vil fotografere og hold inngangene til bodene fri.

Les husene fra gaten

Gå videre mot rue du Chapitre. De smale gatene og skjeve fasadene kan se middelalderske ut, men husene i sentrum skriver seg fra ulike århundrer. Rue Saint-Georges er en annen gate der både tre og stein er synlig i fasadene. Velg én vei ut og den andre tilbake. Da får du tid til gårdsrom og detaljer som er lette å overse på en rask runde.

Mellom togene

Sainte-Anne er metrostasjonen nær markedet. Regn inn tiden tilbake til jernbanestasjonen og videre opp til riktig plattform før du bestiller bord i sentrum. Har du en hel ettermiddag, er parken Thabor en rolig avslutning. Utflukter videre ut i Bretagne krever mer tid enn en lang togforbindelse gir.

Hva som er igjen etter brannen

I sentrum av Rennes ligger trange gater med bindingsverk tett opp mot bredere plasser og mer regelmessige husrekker i stein. Den store brannen i 1720 er en del av forklaringen. Kvartaler som ble stående og områder som måtte gjenoppbygges, viser to forskjellige tanker om hvordan en by kan vokse: et hus av gangen eller en hel plan for flere gater. Gå fra rue du Chapitre mot en av de større plassene og se hvor fort utsynet forandrer seg.

Se nøye på en enkelt bindingsverksfasade før du prøver å få med et helt kvartal på et fotografi. Stolpene, utkragingene og størrelsen på vinduene røper hvordan et hus ble bygget på en begrenset tomt. Private hus kan dessuten ha butikker eller spisesteder i første etasje uten at resten av bygningen tar imot besøk. Det er en by som brukes, og ikke et inngjerdet anlegg man må gjøre ferdig på én tur.

En lørdag ved Les Lices

På lørdagsmarkedet ved Les Lices er mat fra Bretagne særlig nær. Se etter både grønnsaker fra innlandet og det som har kommet fra kysten. En galette-saucisse er en pølse pakket i en bokhvetepannekake, et måltid som kan spises uten å sette seg til bords. For den som vil prøve noe lokalt før neste tog, er det annerledes enn å bestille en hel tallerken med tilbehør på en crêperie. Rundt de travleste bodene er det godt å ha maten i hånden før du begynner å lete etter et roligere sted å stå.

På andre ukedager kan Halles Martenot og plassen rundt få en annen funksjon. Hvis markedet er en hovedgrunn til turen, sjekk hva som faktisk er planlagt den morgenen. Vil du i stedet gå en lengre etappe gjennom grøntområder, ligger Parc du Thabor høyere oppe i byen. Parken kombinerer ulike hageanlegg med stier og sitteplasser og er et naturlig mål etter områdene ved parlamentet. En helg kan godt romme begge hvis du lar markedet styre lørdagen og bruker den andre dagen til de eldre gatene og parken.

Fra hertugporten til katedralen

Ved Portes Mordelaises kan du fortsatt gå inn mot gamle Rennes omtrent slik en ny biskop eller en fyrste på besøk gjorde. Portanlegget hadde en ytre befestning som skulle gjøre det vanskeligere å angripe inngangen. Etter alt arbeidet med å forsvare byen var det også et poeng å vise fram hvem som hadde rett til å passere porten med følge. Går du herfra opp mot katedralen Saint-Pierre, blir den korte gangavstanden en liten demonstrasjon av forholdet mellom verdslig makt og kirke i Bretagne. Selv uten å kjenne navnet på en eneste hertug kan du se hvordan bygningene gav en ankomst høytid den gangen.

Ta en runde ved hagene langs de synlige delene av muren før du fortsetter gjennom porten. Her er det lettere å se hvordan muren vendte mot en utside som for lengst er blitt en del av dagens sentrum. Belegget opp mot katedralen har ujevne brostein. For den som triller eller har problemer med balansen kan det lønne seg å velge den jevneste innfarten til kirka, og se på porten fra andre siden etterpå. Det er sjelden nødvendig å følge den historiske ruta nøyaktig for å få et godt inntrykk av anlegget.

Inne i Saint-Pierre gjør det store, sammenhengende rommet et annet inntrykk enn de trange gatene utenfor. Det er lett å haste rett fra port til markedsplass på en lørdag. Ta først et øyeblikk til søylene, lyset og fargene i katedralen hvis den er åpen for besøk. Ønsker du å gå rundt og se på detaljer, velg et tidspunkt utenom gudstjeneste. Et stopp på en vanlig hverdag kan gi den roen det er vanskelig å finne når handlegatene i nærheten er fulle av folk.

To branner med nesten tre hundre år imellom

Når du går fra familiehusene ved rue du Chapitre til de brede, rette plassene rundt rådhuset, beveger du deg også gjennom historien om bybrannen i 1720. Brannens begynnelse er blitt fortalt i flere versjoner. Det sikre er at flammene spredte seg raskt i en tett treby, og at gjenoppbyggingen ga rom for en ny måte å ordne sentrum på. Det er særlig tydelig ved husrekkene som forsvinner inn i den gamle gateplanen i den ene enden, mens det kommer en sammenhengende, rett fasade i den andre.

Parlement de Bretagne sto gjennom storbrannen i 1720, men fikk store skader i en ny brann i 1994. Her er det lett å blande historiene hvis du bare har lest at Rennes ble gjenreist etter en brann. Parlamentsbygningens saler ble satt i stand etter den nyere katastrofen. I bygningen som huser en domstol i dag finnes både historiske malerier og håndverk som måtte undersøkes, berges og rekonstrueres. En guidet omvisning er en mulighet til å spørre hva du faktisk ser på. En overflate kan være gammel, en annen restaurert med utgangspunkt i dokumentasjon fra før brannen.

Bestill omvisningen gjennom byens turistkontor og sjekk språk og oppmøte. Rennes' gamle parlement var en domstol med en annen rolle enn en moderne nasjonalforsamling. Det forklarer både navnet og hvorfor rettsarbeid fortsatt preger tilgangen til huset. På en kort helg er det en fordel å bestemme den tidsbundne omvisningen først og la gåturen gjennom gatene rundt fylle resten av formiddagen. Dersom alt er fulltegnet, gir plassen og bygningsfasaden fortsatt et godt bilde av hvordan den nye byen skulle representere orden og myndighet.

På Place de la Mairie står den ene bygningen nesten som et svar til den andre. Jacques Gabriels rådhus ble reist på 1700-tallet, mens operahuset kom i 1836. Operaens konvekse fasade ser ut til å kunne passe inn i innsvingen på rådhussida. Still deg litt nærmere den ene enden av plassen og se hvordan de to kurvene virker sammen. Dette er byarkitektur som kan oppleves også når verken rådhus eller opera har åpent hus, og et fint sted å late som man tegner byens rom med blyant i lufta.

Fra en bokhvetegalett til gårdene som forsyner Rennes

En galette-saucisse er lett å få øye på ved Marché des Lices. Den varme pølsa er pakket inn i en galett av bokhvete, så den kan spises stående. I Rennes og Haute-Bretagne er dette en lokal favoritt med røtter i markeder og samlinger der mange trengte et helt måltid de kunne holde i én hånd. En galette på en crêperie kan være en ganske annen servering med fyll, brettede kanter og kniv og gaffel. Spør hva de lager på den plassen du står, framfor å regne med at de to ordene på menyen betyr nøyaktig samme ting.

Markedsdagen er også et godt tidspunkt for å smake på Bretagne uten å bestille en stor restaurantmeny. Veksle mellom den delen der mat selges klar til å spises, fisk og sjømat som bør legges kaldt, og mat som tåler en ettermiddag i veska. Vil dere kjøpe ost eller ingredienser til en lunsj, er det praktisk å starte i utkanten av folkemengden og se hvilken vei bodene ligger før dere stiller dere i kø. Noen produsenter kommer fra kysten, andre fra jordbrukslandet rundt Rennes. En enkelt kort samtale om hvor en råvare kommer fra kan gi et bedre kart over Bretagne enn en hel vegg med brosjyrer.

Har du ikke anledning til å besøke Les Lices på en lørdag, ligger La Criée, Marché Central, lenger sør i byen. Her kan du velge råvarer til en piknik ved Vilaine eller et måltid der du bor. Cider og epleprodukter er også en viktig del av matlandskapet. På Écomusée de la Bintinais i utkanten av byen kan du følge gårdenes verktøy, bygninger og husdyrraser. Coucou de Rennes er en kyllingrase med tilknytning til området. For en familie som nettopp har lest det samme navnet på en meny, kan en tur til museet forklare hvorfor en by legger arbeid i å bevare en lokal rase eller ulike gamle eplesorter.

Mosaikk i svømmehallen og over butikkdøra

Bindingsverket er det første de fleste legger merke til i Rennes, men den som konsekvent ser etter trestokker høyt oppe kan gå glipp av et helt annet håndverk lenger nede. Familien Odorico, med røtter i Italia, leverte mosaikk til alt fra butikker og inngangspartier til baderom og svømmehall. På en tur fra sentrum mot Saint-Georges kan du finne både store mønstre og små felt som er lette å passere uten å se. Gå fra helheten på avstand til de bitte små bitene som gir fargene liv når du står nær.

Piscine Saint-Georges ble innviet i 1926 og er blant de mest kjente eksemplene. Her blir sammenhengen mellom mosaikk og vann særlig tydelig, både i fargevalg og i den speilende overflaten. Forhold deg til svømmehallens egne krav til adgang, sko og fotografering. Et offentlig bad er først og fremst et sted for dem som svømmer. Vil du se flere av arbeidene uten å bestille et innendørsbesøk, kan du følge turistkontorets rute blant fasadene. På bygningen Valton møter du handelsguden Merkur og dekor som var laget for at folk skulle huske nettopp denne forretningen.

Odorico-familiens eget hus gir et innblikk i hvor langt samme håndverk kunne drives i et privat miljø. Detaljer som en fiskefrise på et bad får en annen funksjon enn dekor på en butikkfasade. Den ene var laget for å sees av de få som gikk inn i et rom, den andre måtte virke allerede fra andre siden av gata. For et reisefølge med barn kan det bli en liten oppgave å lete etter dyr, bølger eller gjentatte geometriske former. Det er en måte å gjøre en grå turdag til en vandring med noe konkret å oppdage.

Samleren ved Vilaine og kunstmuseet i Maurepas

Musée des beaux-arts ved Quai Émile Zola vokste blant annet fram av samlingen til Christophe-Paul de Robien. Han satt som president i Parlement de Bretagne og bygget opp et kuriositetskabinett. Et slikt kabinett var et tidlig forsøk på å samle og forstå verden gjennom gjenstander fra mange hold. Tanken var mindre spesialisert enn i et moderne kunstmuseum. Det som i dag ville bli fordelt mellom naturhistorie, arkeologi og billedkunst kunne opprinnelig ha stått i direkte sammenheng. Det gjør en rundtur i samlingen spesielt interessant etter et besøk i parlamentsbygningen.

Velg et objekt du ikke med det samme skjønner hvorfor havnet her. Hvem kan ha funnet det, hvem hadde mulighet til å ta det med til Bretagne, og hva ønsket samleren å si ved å stille det ut? Det finnes langt mer i disse rommene enn en samling dyre gjenstander. Historien til samlingen handler også om hvem som hadde råd, kontakter og politisk posisjon nok til å bygge en slik framstilling av verden. Diskuter gjerne det spørsmålet med en medreisende før dere går videre til en malerisal med mer gjenkjennelige sjangre og motiver.

I 2025 fikk samme kunstmuseum et andre besøkssted i bydelen Maurepas. Sjekk hvilken adresse en utstilling gjelder når du legger inn besøket på kartet. Et program merket Musée des beaux-arts de Rennes kan dermed bety en formiddag ved elvebredden eller et besøk i en helt annen del av byen. Ved Quai Zola er en kort spasertur til sentrum og en kaffe etterpå en naturlig fortsettelse. I Maurepas er en del av poenget å møte kunstinstitusjonen i bomiljøet den selv har flyttet inn i.

Rennes og den andre Dreyfus-rettssaken

Går du fra Quai Zola til Les Champs Libres, kommer du nær stedet for en av de mest omtalte rettssakene i fransk historie. Sommeren 1899 ble den jødiske offiseren Alfred Dreyfus på nytt stilt for en militær domstol i det som i dag er Lycée Émile-Zola. Rettsforhandlingene mellom 7. august og 9. september ble fulgt langt utenfor Bretagne. Striden handlet om en mann dømt på feil grunnlag og om antisemittisme, rettssikkerhet og hvilken plass militæret hadde i det franske samfunnet. At saken på ny ble behandlet i Rennes gjorde byen til et møtested for journalister, politikere, kunstnere og stridende meninger.

Den nye permanente utstillingen om saken åpnet i Musée de Bretagne 20. juni 2026. Den gir deg en sjelden anledning til å arbeide med mer enn et minnesmerke eller en kort byhistorisk tekst. Arkivdokumenter, aviser og personlige gjenstander lar deg se hvordan den samme hendelsen ble beskrevet ulikt og hvordan holdningene var formet før folk kjente innholdet i saken. Sett av tid til å sammenligne to avisoppslag eller følge én del av rettsprosessen. Besøket blir mer håndgripelig om du leser litt om kapteinens historie før du går inn.

Museet er del av Les Champs Libres, tegnet av Christian de Portzamparc. Biblioteket har form som en omvendt glasspyramide, og vitensenteret opptar en annen del av bygningen. Dette er et av de enkleste stedene å samle et reisefølge på en dag med kraftig regn. Familien kan deles mellom en historisk utstilling, bibliotek og naturvitenskap i samme kulturanlegg. Avtal et konkret møtepunkt og sjekk program og adgang til hvert innslag. At selve bygningen er åpen betyr ikke at alle tidsbestemte forestillinger fortsatt har plass.

Tre måter å få luft på

Parc du Thabor ligger ved det tidligere benediktinerklosteret Saint-Melaine. På 1800-tallet formet landskapsarkitekten Denis Bühler en park der ulike hagetradisjoner møtes. Den formelle franske delen har tydelige linjer og planlagte blikkretninger. I landskapsparken får turen en annen rytme, med stier og trær som gradvis slipper nye deler av hagen til syne. Rosene er et eget mål i riktig sesong, men også på en vinterdag er det mulig å lese strukturen i anlegget. Sett deg på en benk og se hvilke deler av utsikten som er ordnet symmetrisk og hvor terrenget får skape variasjon.

Ved quai Saint-Cyr på Vilaine ligger Le Belvédère av de bretonske designerne Ronan og Erwan Bouroullec. Den lille utsiktskonstruksjonen gir en anledning til å se byen fra vannet uten å måtte bestille plass på en båt. Ta en runde langs kaia før du går ut. Det lille skiftet i perspektiv virker større når du nettopp har sett elveløpet fra veibanen og husveggen på land. Dette er en god kveldstur hvis dere har vært mange timer i et museum og ønsker kort vei fra sentrum til luft og lys.

Vil du gå eller sykle lenger, følg en del av kanalen Ille-et-Rance. Slusene deler opp turen i naturlige etapper på vei nordover. Mot sørvest gir dammene ved Apigné et annet mål for en lengre utflukt langs vann. Velg retning før du leier sykkel og sjekk hvordan den skal leveres tilbake. Både tauveier og parkstier gir mange muligheter til å stoppe, og avstanden hjem kan lett bli større enn man hadde tenkt hvis hver ny bru blir et fristende mål.

Samtidskunst i Beauregard eller kamp ved Vilaine

I bydelen Beauregard ligger Frac Bretagne, det regionale fondet for samtidskunst. Bygningen er tegnet av Odile Decq, og utenfor står Aurélie Nemours' anlegg med rekker av granittsøyler. Sett deg først på avstand og se hvilke linjer søylene danner. Gå deretter litt til siden. Det som så ut som helt parallelle rader faller fra hverandre og blir et nytt mønster. Det er en ganske tilgjengelig måte å møte abstrakt kunst på også for folk som sjelden besøker et galleri. Du kan ha fått mye ut av turen før du har sett den første salen.

Frac er et annet besøkssted enn kunstmuseet ved Quai Zola eller filialen i Maurepas. Se hvor de midlertidige utstillingene du er interessert i faktisk vises. Med en ettermiddag til rådighet kan det være bedre å velge Beauregard for både skulptur og bygg enn å bruke en stor del av tiden på transport mellom kunstinstitusjoner. Tar du bilder, prøv å inkludere litt av boligbyen bak granitten. På den måten blir det tydelig hvorfor et slikt verk har fått en annen plass i Rennes enn en skulptur midt i de historiske gatene.

Ved Roazhon Park vest for sentrum er det stadion og Stade Rennais som preger ettermiddagen når laget har hjemmekamp. Klubben beskriver en sykkeltilgang langs den gamle slepeveien ved Vilaine og egne busser som fordeler publikum etter kamp. Se på informasjonen for riktig dato hvis du vil sikre deg en plass eller skal rekke et sent tog etterpå. Vil du først spise i gamlebyen, er det fornuftig å beregne god tid til inngangskontroll og å finne riktig tribune. En kort avstand på bykartet kan bli en langsom tur når mange tusen går samme vei.

Videre med tog fra Rennes

Rennes er et praktisk utgangspunkt for togdager i Bretagne, så lenge du velger én retning av gangen. TER-togene til Saint-Malo går via blant annet Dol-de-Bretagne. Til Dinan finnes en annen forbindelse via Dol, med bytter på enkelte avganger. Se på hvert enkelt reiseforslag. De to stedsnavnene kan stå ved siden av hverandre på ønskelista selv om det krever ulike tog, forskjellig tid og ny transport fra stasjonen til havna eller bymuren. Skal dere til Saint-Malo for sjø og byvandring, la tidevannet være med i planleggingen. Skal dere til Dinan for middelaldergatene, spar krefter til høydeforskjellen mellom byen og elva.

Vitré øst for Rennes er enda en mulighet, særlig for den som vil se en annen gammel by med slott og bindingsverk. Den kan legges til hjemreiseruten hvis dere skal videre østover og har avklart bagasje. Velger du å bli alle nettene i Rennes, har en bolig mellom jernbanestasjonen og Vilaine klare fordeler for dagsturene. Et rom ved Sainte-Anne eller Les Lices ligger på sin side bedre til for det tidlige lørdagsmarkedet. T-banen binder områdene sammen, og STAR har billettjenester på stasjonen samt bussforbindelse fra Rennes–Saint-Jacques lufthavn. Ved flyankomst kan du kombinere buss C6 med metro ved Saint-Jacques–Gaîté. Beregn reisen helt fram til døra dersom du kommer med fly sent og skal videre på et av de første togene neste dag.

På en kort mellomlanding med tog er det lurt å velge etter hvor lang tid du faktisk har på bakken. Les Champs Libres ligger så nær stasjonen at ett forhåndsvalgt museumsbesøk kan la seg gjennomføre uten en komplisert transportetappe. Har du litt mer tid, fortsett til Quai Zola og gå langs Vilaine før du returnerer. Ligger det en hel lørdag mellom ankomst og avreise, flytter tyngdepunktet seg. Da er det verdt å komme seg opp til Les Lices før bodene pakkes sammen, og heller se på stasjonsområdet og arkitekturen rundt kulturhuset på returen. Beregn ekstra tid til perrong og orientering i stasjonsbygningen dersom toget går videre til Paris og billetten gjelder en bestemt avgang.

Over elva og inn på museet

På en regnværsdag kan du følge gatene sørover fra bindingsverkshusene, krysse Vilaine og fortsette til Les Champs Libres på stasjonssiden av byen. Bygget samler blant annet biblioteket og Musée de Bretagne. Etter å ha sett fisk, smør og bakverk på lørdagsmarkedet gir det mening å spørre hvordan jordbruk, kyst og byhandel ble knyttet sammen i regionen. Museet kan fylle inn den delen av historien som markedsbodene lar stå åpen. Har du tog senere, ligger denne avslutningen langt gunstigere til enn en ny runde i den nordlige gamlebyen.

Les også Paris, Bordeaux, Lyon.