Byen sett fra elven
Langs Don åpner bebyggelsen seg mot vannet. Lenger oppe går Bolsjaja Sadovaja forbi byens offentlige bygg og kulturinstitusjoner. Sammen kan disse to linjene brukes til å lese eldre fotografier av Rostov. Utsyn over elven peker mot transport og handel, mens teater- og museumsfasader hører til det mer formelle byrommet.
En tidligere armensk naboby
Nakhitsjevan-na-Donu vokste frem som en egen by grunnlagt av armenere fra Krim. Området er i dag en del av Rostov-na-Donu. Regionmuseets avdeling for russisk-armensk historie gir en inngang til denne delen av byen. En kilde som bare bruker navnet Nakhitsjevan, kan også handle om et annet sted i Kaukasus. Her er det tillegget «ved Don» og den lokale museumssammenhengen som identifiserer byen.
Gjeldende reiseinformasjon
Reiseadvarsel. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Russland. Se gjeldende reiseinformasjon fra UD. Kontrollert 19. november 2026.
Den armenske byen ved siden av Rostov
I 1779 ble armenere fra Krim bosatt ved Don. Nakhitsjevan-na-Donu utviklet seg som en egen armensk by nær Rostov. Etter hvert ble den del av samme bylandskap. I dag er museet for russisk-armensk vennskap lagt til denne delen av Rostov-na-Donu. Når et eldre brev eller fotografi er merket Nakhitsjevan, er det derfor avgjørende å finne hele stedsnavnet. Det kan handle om en by ved Don, langt fra den mer kjente navnebroren i Sør-Kaukasus.
Regionmuseets materiale formidler den armenske bosettingens historie og kulturelle identitet. En interessant inngang er å se på huset, språket og familiehistorien ved siden av det administrative kartet. En innlemmelse i en større by kunne endre adressen på papiret uten at en familie flyttet fra boligen sin. Se derfor etter navn på lokale institusjoner og menigheter hvis du vil følge et spor gjennom flere perioder.
Gull fra steppen og historier langs Don
En annen del av regionmuseets formidling dreier seg om arkeologiske gullgjenstander fra steppelandet. Museet ble opprettet i 1910 og arbeider med et område som er langt større enn byen. En etikett med «Don» kan vise til en vid region langs elva, mens et annet avsnitt forteller om en helt bestemt gate i Rostov. Det er en fordel å lese de to opplysningene i hver sin målestokk.
Velg gjerne ett gullarbeid og undersøk hva som sies om funnstedet, ikke bare om materialet. Det samme ordet «skatt» dekker fort en stor historie om sted, utgravning og hvem som eide gjenstanden. Ved å sette dette materialet ved siden av samlingen om armenerne blir Don noe mer enn byens geografiske kjennetegn. Elva binder sammen historier om bosetting og handel som tilhører svært forskjellige tidsperioder.
Katedralen og den gamle basaren
Katedralen viet Jomfru Marias fødsel er tegnet av Konstantin Thon. I ly av kirkebygningen ligger det gamle markedet, som i dag har det mer formelle navnet sentralmarkedet. De to navnene viser til samme sted. Særlig på eldre bilder gir kirketårnet et holdepunkt når selve markedsbodene ser helt annerledes ut enn i dag.
Hva fisken het på basaren
For en nordmann er fiskedisken på Rostovs gamle basar et godt kart over hvor i verden byen ligger. Malle og karpe, kreps og tørket fisk fra Don gir et ganske annet utvalg enn på et norsk kystmarked. Byens egne gastronomiske beskrivelser trekker også fram de lokale ordene. Gjørs kan hete «sula», mens brasme opptrer under navnet «tsjebak». Selv en som har lært de vanlige russiske navnene kan derfor lure på hva det er selgeren nettopp har tilbudt. De korte ordene er en del av den lokale handelskulturen, på samme måte som de norske dialektnavnene for fisk langs kysten vår.
På bodene rundt fisken skifter landskapet karakter. Solsikkeolje, syltede plommer og druer er blant varene som forbindes med det gamle markedet. Her er frukt som er behandlet slik at den kan tas vare på etter innhøstingen, side om side med det som må spises raskt. Også vannmelon kan legges i lake. Derfor er det ikke tilstrekkelig å vite hva en vare heter for å forestille seg hvordan den smaker. En søt drue på en klase og en syltet drue gir svært forskjellige møter med samme avling. I bakgrunnen ligger hele tiden Don, som åpnet en vei ut av byen for varer som tidligere skulle tåle lange reiser.

Kornlagre med kjøling fra bakken
Ved elvebredden ligger restene av lagerbygningene som vanligvis kalles Paramonov-lagrene. De er oppkalt etter en av de store kornhandlerne, men de enkelte delene har hatt flere eiere. Murbygningene lå mellom skråningen opp til byen og vannveien der varene skulle fraktes videre. Grunnvannet som kommer fram i kilder langs bakken kunne ha vært en ulempe. I stedet tok ingeniørene i bruk det kjølige kildevannet og førte det i renner eller rør gjennom lagerområdet. Slik kunne temperaturen holdes nede også når sommerluften over Don ble varm.
Dette er et av de stedene der et bilde av en ruin kan være mer forklarende enn et flott prospekt fra handelens storhetstid. Gjennom åpninger i murverket ser man forholdet mellom bakken ovenfor og lageret nedenfor. Kornhandelen krevde store mengder plass, men også et romklima som gjorde at varene holdt seg til de kunne sendes videre. Når man ser et palé bygget på handelsinntekter oppe i byen, kan det være interessant å ha denne hverdagslige ingeniørkunsten i bakhodet. En familie kunne velge en arkitekt til å utsmykke en fasade fordi andre allerede hadde løst problemer med varme, vann og oppbevaring nede ved elven.
Kunstneren som fikk to hjembyer
Maleren Martiros Sarjan ble født i 1880 i den armenske byen ved Don. Han skulle bli en av de store skikkelsene i moderne armensk maleri. Hjemmemuseet som forvalter mye av historien hans ligger i Jerevan. Disse to adressene er en god inngang til hva det kunne bety å tilhøre et armensk miljø i Rostov. En familie kunne leve av sitt arbeid ved Don, snakke om et armensk hjemland og ha slekt, kolleger eller andre forbindelser til en rekke byer, uten at dette ble opplevd som motstridende deler av livet.
I biografien fra hjemmemuseet fortelles det om somrene familien tilbrakte i et lite hus faren hadde bygget. Da interessen for tegning ble tydelig, var det en eldre bror som satte Martiros i forbindelse med en kunstner som hadde studert i Moskva. For en ung tegner ved Don var familiens bekjentskaper altså en konkret vei til profesjonell veiledning. Han kom senere tilbake til den armenske byen med sin egen familie. Denne delen av livshistorien forklarer hvorfor Rostov er mer enn en fødestedsopplysning i en katalog over armensk kunst. Det var et sted der kunstneriske forbindelser faktisk ble etablert og ført videre.
For den som vil sette bildene hans inn i et lokalt miljø, er museet for russisk-armensk historie et naturlig sted å lete etter supplerende materiale. Det holder til i huset kjøpmannen Iskidarov lot oppføre ved Frihetsplassen rundt 1900. Der presenteres både byens og landsbyenes liv gjennom gamle drakter, instrumenter, bøker og fotografier. Et enkelt instrument kan ha fulgt en familie fra ett sted til et annet, mens den store boligen rundt gjenstanden forteller om den økonomiske tyngden den armenske byen etter hvert fikk på dette stedet.
Steppe og blomster til jul langs Temernik
Den botaniske hagen ved Det sørlige føderale universitetet ligger i et område ved sideelva Temernik. Byen satte av grunnen i 1927. Blant initiativtakerne var botanikere som hadde kommet til Rostov sammen med universitetet fra Warszawa under første verdenskrig. Også et så tilsynelatende stedbundet fag som botanikk har altså en flyttehistorie her. Forskerne kunne ta med seg arbeidsmåtene og ideen om en universitetspark. Selve samlingen måtte vokse i den jorden og under de klimaforholdene de fant på det nye stedet.
Før universitetshagen tok form, ble det blant annet drevet fram blomster til jule- og påskebuketter i veksthus ved Temernik. I universitetets senere samlinger finnes både tørkede herbarieplanter og levende rester av lokal steppevegetasjon. Tenk på forskjellen mellom de tre måtene en blomst kan få verdi. En bukett skal stå i flor på akkurat den dagen kunden trenger den. En presset plante kan beholde sin vitenskapelige verdi lenge etter at fargen har forsvunnet. På et stykke opprinnelig steppe blir det verdifullt at planten fortsetter å vokse blant andre arter på sitt eget sted. Alle tre perspektivene finnes i historien om dette ene området i Rostov.
Hvilken del av Don skrev Sjolokhov om?
Mikhail Sjolokhov fikk Nobelprisen i litteratur i 1965 og er for mange lesere uløselig forbundet med romanverket «Stille flyter Don». I Rostov finnes det en stor gate oppkalt etter ham. Den som leter etter oppvekststedet hans må imidlertid følge elva langt ut av byen. Han ble født i Kruzjilin i området ved Vjosjenskaja, i det som i dag er Rostov-regionen. En stanitsa er en historisk kosakkbosetning, et ord som forekommer både i romanverdenen og i adressen til flere av museets steder.
Ved elvefronten i selve Rostov har man foran seg storbyens utsnitt av Don, med lagre, handel og land som er blitt til brygger og promenade. Forfatterens hjemtrakter viser et annet utsnitt av samme vannvei. Det er særlig verdt å huske hvis man sammenstiller bilder i en presentasjon eller et familiealbum. Et fotografi fra en stanitsa ved øvre Don kan illustrere romanens verden, men forteller lite om hvordan været, husene og arbeidsdagen så ut ved Rostovs gamle basar på den samme datoen.
Et stedsnavn som ser ut til å peke feil vei
På et gammelt dokument fra det armenske miljøet kan det stå «Krym». De fleste forbinder naturlig nok dette navnet med Krim-halvøya, som forfedrene til mange av familiene kom fra. Men Krym er også navnet på en av landsbyene som inngikk i bosetningen ved Don. Andre landsbynavn i museets oversikt er Tsjaltyr og Sultan-Saly. En fødselsopplysning eller en gammel gravskrift bør derfor leses sammen med menighet, nabosted og dato før man plasserer den på kartet. Den som leter i slektshistorien kan ellers ende opp ved Svartehavet med et dokument som i virkeligheten gjelder en familie bosatt like utenfor Rostov.
Legg også merke til om navnet følges av betegnelsen for en landsby, en by eller en hel region. Ofte er det ett slikt lite ord som avgjør om to ellers sammenfallende opplysninger gjelder samme sted.
Fra januar til juli i Rostov-na-Donu
Forskjellen mellom vinter og sommer ved Rostov-na-Donu er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -3,5 °C, mens juli ligger på 25,1 °C. I mai faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 58 millimeter i måneden. August ligger i den andre enden med rundt 36 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | -2,6 °C | 136 mm |
| Mars–mai | 9,9 °C | 140 mm |
| Juni–august | 23,9 °C | 137 mm |
| September–november | 10,4 °C | 123 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Rostov-na-Donu?
FN anslår 1 065 880 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 192 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 20 kilometer øst–vest og 16 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Rostov-na-Donu om lag 1 030 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 36 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
