Storbyguiden.net

Boston – Freedom Trail fra Boston Common til Charlestown

Freedom Trail begynner ved Boston Common og knytter sammen 16 steder fra byens og USAs tidlige historie. Den røde linjen i fortauet gjør det lett å finne retningen. Den avgjør ikke hvor lang tid du bør sette av til kirkene, husene og skipet underveis.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 1 639 797 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Boston» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Høyhus ved Bostons havnefront sett fra sjøen.
Høyhus ved Bostons havnefront sett fra sjøen Foto: rokker · CC BY 3.0 · Tilpasset

Fra parken inn mellom mursteinshusene

Start ved Boston Common og gå mot delstatsforsamlingen og gravplassene nær Park Street. Velg ett sted å undersøke ordentlig tidlig på dagen. Fortsetter du forbi Faneuil Hall, kommer du inn i North End, et godt sted for lunsj før den lengre etappen mot Charlestown.

Charlestown er en egen etappe

På andre siden av elva finner du blant annet marineverftet og Bunker Hill-monumentet. Besøk til USS Constitution kan innebære egen kontroll. Undersøk krav til legitimasjon og åpning før du legger skipet inn som siste stopp. Du kan følge selve ruta uten billett, men flere av institusjonene tar inngang.

Hvis du har én formiddag

Gå fra Boston Common til North End og bruk kollektivtransport tilbake. Er det sjøfart som interesserer familien, kan dere i stedet starte på Charlestown-siden og se et mindre antall steder med bedre tid.

Et lite hus mellom høye kontorer

Old State House ser nesten for lite ut for en hovedrolle i amerikansk historie. Kontorbyggene står tett omkring den lave murbygningen fra 1713, og trafikken passerer på flere sider. På utsiden kan du se hvor tett sammen handel, politikk og gate lå i kolonibyen. Her utenfor ble folk skutt i hendelsen som fikk navnet Boston Massacre i 1770. Stans ved markeringen før du går inn. Da får gjenstandene i museet et sted på kartet, og du husker bedre hva som er selve bygget og hva som hendte på gata.

Matpause på veien mot havnebyen

Fra Faneuil Hall er North End en naturlig fortsettelse når du vil skifte fra politiske institusjoner til hvordan folk levde. I dette nabolaget finner du både spor etter revolusjonstida og kafeer og bakerier knyttet til italiensk innvandring. Spis i en sidegate hvis det er kø ved de mest fotograferte diskene. Sett gjerne et punktum for dagens tur ved Old North Church. For å se marineverftet og Bunker Hill må dere videre over Charles River, og forholdet mellom tid på bryggene og tid inne på skipet blir bedre hvis Charlestown får en egen formiddag. På kartet ser turen ut som én ubrutt linje. Til fots kjennes det mer som tre ganske forskjellige nabolag.

Har du familie med på turen, kan dere avtale at én skal se etter spor av myndighetene, én etter handel og én etter havna. Når dere kommer fram til North End, har de samme kvartalene gitt ganske forskjellige historier. Det gir særlig mening i Boston, der dagens gater ligger så tett rundt de gamle bygningene.

King's Chapel og gravplassen ved Tremont Street

Ved Tremont Street står de grå steinsøylene til King's Chapel. Her fikk en anglikansk menighet feste i en puritansk koloni. Først sto det en trekirke på denne tomta. Dagens kirke ble ferdig i 1754. Går du videre langs gjerdet, kommer du til gravplassen. Både kirkebygget og gravplassen bærer navnet King's Chapel, men gravplassen hører til byen og har sin egen historie.

Møtet før tekassene gikk over bord

Et hevntokt mot te om bord på britiske skip har gitt Boston et av verdens best kjente politiske teselskaper. Vil du forstå hvorfor så mange var villige til å risikere noe for den lasten, begynn litt opp i byen. Old South Meeting House står ved hjørnet av Milk Street og Washington Street. Bygningen fra 1729 var et puritansk forsamlingshus, med plass til langt flere mennesker enn de fleste andre hus i havnebyen. Hit strømmet folk da det skulle avgjøres hva som skulle skje med den skattlagte teen. 16. desember 1773 skal så mange som fem tusen ha presset seg sammen her.

Det gikk timer med til forhandlinger før det endte med aksjonen ved kaia. Englendernes svar kom også til syne inne i selve rommet. Under okkupasjonen av Boston tok britiske soldater huset i bruk som rideskole. Tenk så på at dette også hadde vært en kirke der poeten Phillis Wheatley hørte til. Diktsamlingen hennes kom ut samme år som teaksjonen, mens hun fremdeles var slavebundet. De to historiene hører hjemme under samme tak. De gir nokså forskjellige svar på hvem som kunne ta ordet, få noe på trykk og bestemme over sitt eget liv i kolonitidens Boston.

Boston og Charles River sett fra Longfellow Bridge.
Boston og Charles River sett fra Longfellow Bridge (2017) Foto: King of Hearts · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Beacon Hill fra baksiden av høyden

Den store trappen og gullkuppelen på Massachusetts State House trekker folk opp fra Boston Common. Går du rundt høyden til de smalere gatene på nordsiden, kommer du inn i et annet Boston. Her bodde det en fri svart befolkning som bygde egne institusjoner i årene etter revolusjonen. Black Heritage Trail begynner ved minnesmerket for oberst Robert Gould Shaw og soldatene i 54th Massachusetts Regiment, rett overfor delstatshuset. Derfra kan du følge nasjonalparkens kart mellom hus der folk både bodde, drev forretninger og organiserte kampen mot slaveriet. Flere av hjemmene langs ruten er fremdeles privatboliger.

Sett av mest tid ved Joy Street. Litt inn i Smith Court står African Meeting House fra 1806, i stor grad oppført av svarte håndverkere. Det ble holdt gudstjenester oppe, og en periode gikk barna på skole i huset. Senere ble det rekruttert soldater til 54th Massachusetts her. Går du tilbake ut til Joy Street, kommer du til Abiel Smith School. Da den åpnet i 1835, fikk byens svarte skolebarn et eget skolehus, men undervisningen fikk dårligere kår enn på de hvite skolene. Foreldre samlet underskrifter, boikottet skolen og reiste sak. I 1855 forbød Massachusetts segregering i delstatens offentlige skoler. De få skrittene mellom de to bygningene rommer en hel generasjons arbeid.

Dette er også en god tur hvis noen i følget har gått Freedom Trail før. Det er kort vei fra det ene sporet til det andre, og fra Smith Court kan du gå ned til Charles Street for en pause. Bakken føles brattere opp igjen, særlig på en varm dag. Med barnevogn eller rullestol er det verdt å sjekke nasjonalparkens kart og inngangene til museet på forhånd. En liten bakgate med gammel brostein kan være den mest krevende delen av en ellers kort etappe.

Tørrdokka som fikk en flåte på land

Det er lett å låse blikket på mastene til USS Constitution når du kommer ut på marineverftet i Charlestown. Ta også en titt ned langs kantene av Dry Dock 1. Et digert treskip må av og til få skroget under vannlinjen undersøkt og reparert. Løsningen var å få skipet på plass mens dokka var vannfylt, stenge åpningen og pumpe vannet ut. Da kunne håndverkerne arbeide rundt et skrog som ellers ville ha ligget langt under dem. Dokka og maskinhuset hører til den samme utbyggingen av verftet som den lange reperbanen på 1800-tallet.

Tauverk måtte tvinnes i lange, rette baner. Et seilskip trengte store mengder tau, og arbeidet fortsatte langt inn i den tiden da stålskipene overtok. Under begge verdenskrigene arbeidet også kvinner på reperbanen. Museet har bevart historien om menneskene og verkstedene som holdt skipene i drift. Ved kaia kan du deretter sammenligne fregattens master og solide tresider med de helt andre linjene på USS Cassin Young. Ståljageren gjorde tjeneste fra 1943 og gir et godt inntrykk av hvor tett et mannskap bodde og arbeidet under andre verdenskrig. Se hvilke skip og dekk som er tilgjengelige den dagen du skal dit. Å spasere rundt i verftsområdet og å gå om bord på et amerikansk marinefartøy er to forskjellige besøk med egne adgangsvilkår.

En venetiansk gårdsplass i Fenway

Isabella Stewart Gardner reiste flere ganger til Venezia. Da museet hennes åpnet i Boston i 1903, gikk publikum inn i det hun kalte Fenway Court. Rundt den indre gårdsplassen lot hun maleri, skulptur, tekstiler og møbler stå i selskap med hverandre. Du kan bruke besøket på ett rom og likevel få et tydelig inntrykk av hvem som samlet her. Oppsøk for eksempel det nederlandske rommet. De tomme rammene er blitt stående etter kunsttyveriet i 1990. Det gir en egen stillhet rundt plassene på veggen der det en gang hang arbeider av blant andre Rembrandt og Vermeer.

Utsikten ned i gårdsplassen forandrer seg gjennom året. Gartnerne driver frem planter andre steder og setter dem inn når de er på sitt beste. Det forklarer hvordan blomster fra vidt forskjellige klima kan stå friske under arkadene samtidig. Gå først ned og se hagen fra siden, og oppsøk deretter et av vinduene i etasjen over. På litt avstand blir også buene, søylene og avstanden mellom fargene en del av komposisjonen. En råværsdag kan dermed bli en av de fineste dagene å legge turen til Fenway.

En grønn vei ut av sentrum

Er dere flere dager i byen, ligger en av de beste utendørsturene et stykke unna severdighetene langs havna. Frederick Law Olmsted tegnet sammenhengende parker og veier langs elver og dammer sørvestover fra sentrum. På kartet kalles rekken Emerald Necklace. Den går via Back Bay Fens, videre langs Muddy River og Jamaica Pond til Arnold Arboretum og Franklin Park. Del den opp. En tur ved Fenway kan kombineres med Gardner-museet. Vil du heller ha tid rundt trærne, kan du ta den oransje T-banelinjen til endestasjonen Forest Hills og følge skiltingen mot arboretet.

Harvards arboret er både en offentlig park og en samling av levende planter. Det blir særlig tydelig ved syrinene. Fra Forest Hills-porten er det om lag fem minutters gange til samlingen. Følger du Bussey Hill Road, kan du se flere av buskene fra veien. Stiene høyere opp på skråningen gir andre innfallsvinkler. I blomstringstiden kan du sammenligne farge, form og duft på flere planter på noen få minutters gange. Utenom sesongen kan du heller gå på jakt etter trær fra ulike deler av verden og lese de små navneskiltene som forklarer hva som vokser her.

Fra Logan til hotellet med buss eller bane

Boston Logan (BOS) ligger på den andre siden av havna fra sentrum. Skal du til South Station, kan du gå rett til holdeplassen for Silver Line SL1 ved terminalen. Turen fra flyplassen er gratis, og på South Station kan du fortsette med den røde T-banelinjen. Til områder langs den blå linjen kan du i stedet ta den gratis flyplassbussen til Airport Station og gå over på toget der. Velg forbindelse etter hvilken side av sentrum hotellet ligger på.

Fra januar til juli i Boston

Forskjellen mellom vinter og sommer ved Boston er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -3,6 °C, mens juli ligger på 22,2 °C. I oktober faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 118 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 84 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar-2,2 °C288 mm
Mars–mai7,2 °C308 mm
Juni–august20,9 °C287 mm
September–november11,3 °C320 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Boston. Når klokken er 12.00 i Norge, er den 06.00 i Boston både 15. januar og 15. juli 2027.

Hvor stort er byområdet rundt Boston?

FN anslår 1 639 797 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 472 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 3 500 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 29 kilometer øst–vest og 36 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Boston om lag 1 202 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 438 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.