Storbyguiden.net

Guatemala by fra nasjonalpalasset til relieffkartet

Guatemala by, Ciudad de Guatemala på spansk, er hovedstaden i landet med samme navn. Her betyr sonenummeret mye for å finne riktig adresse. Zona 1 huser det historiske sentrum. I Zona 2 kan du se hele landets fjell og elver gjengitt i en stor utendørs modell.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 2 837 708 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Ciudad de Guatemala (Guatemala City)» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Den runde Plaza España med fontenen i Guatemala by.
Den runde Plaza España med fontenen i Guatemala by (2019) Foto: Jose Hernandez · CC BY-SA 2.0 · Tilpasset

Plassen og palasset i Zona 1

Begynn ved Plaza de la Constitución, der katedralen og Palacio Nacional de la Cultura vender ut mot samme plass. Den grønne palassfasaden gir deg et tydelig møtested hvis dere kommer fra ulike deler av byen.

Vil du inn i palasset, undersøk departementets informasjon om guidede besøk. Avtaler og arrangementer i bygningen kan påvirke når du slipper inn. Legg inn tid til å finne besøksinngangen og avklar eventuelle krav om legitimasjon. Se kulturdepartementets informasjon om palasset.

Et land du kan gå rundt

Ved Hipódromo del Norte i Zona 2 ligger Mapa en Relieve. Ingeniøren Francisco Vela tegnet modellen, som ble bygget i 1905. Den viser hvordan fjellkjeder, vulkaner og vassdrag former Guatemala. Fra kanten kan du se over flere landsdeler og sammenligne terrenget med reiseruten din.

Se også etter veier og jernbane i modellen. De gjengir forbindelser fra byggetiden og gir et annet bilde av landet enn et moderne mobilkart. Stedet ligger ved enden av Avenida Simeón Cañas. Sjekk inngang og åpningstider for relieffkartet.

Reisen mellom sonene

Det sammenhengende byområdet hadde ifølge FNs 2025-estimat 2,84 millioner innbyggere. Bruk både gatenavn eller gatenummer og sone når du bestiller transport. Ta vare på hotellets fullstendige adresse før avreise. For praktiske råd om transport og sikkerhet kan du lese UDs reiseinformasjon for Guatemala.

Byen som lå her før hovedstaden

En av de mer overraskende adressene i Guatemala by er 11 Calle 25-50 i Zona 7. Midt mellom dagens boligstrøk ligger deler av Kaminaljuyú, en mayaby med røtter tilbake til omtrent tusen år før vår tidsregning. For den som kjenner Guatemala fra fotografier av de høye templene i Tikal, tar det litt tid å oppfatte hva man ser. Her bygde folk med jord. Det som ved første øyekast kan se ut som en vanlig gresskledd forhøyning i byen, kan romme restene av et helt byggverk.

Prøv å forestille deg plassen mellom haugene. Her gikk folk fra hus til hus, møttes og byttet varer. Da den moderne hovedstaden vokste utover dalen, var de opphøyde byggverkene lettere å avgrense og verne enn de åpne plassene mellom dem. Dermed er det særlig det som raget opp over bakken som forteller besøkende hvor byen lå. Kulturdepartementet oppgir at under førti av de over to hundre byggverkene tidlige undersøkelser registrerte, er igjen. En tur med en lokal omviser er særlig verdifull her. Be gjerne om å få pekt ut hvor det gamle byområdet fortsatte utenfor dagens park.

Blant handelsvarene var obsidian, mørkt vulkansk glass som kan få en svært skarp egg. En viktig forekomst, El Chayal, ligger nordøst for byen. Når du står ved jordbyggverkene, kan det være lettere å forstå betydningen av Kaminaljuyú ved å tenke på hvem som trengte å komme hit med varer, enn ved å lete etter den høyeste pyramiden. Ta med quetzaler til inngangen. Kulturdepartementet oppgir egne tider for omvisninger innenfor parkens ordinære åpningstid.

Et maiskorn til minne om Miguel Ángel Asturias

Forfatteren Miguel Ángel Asturias, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1967, lå i over femti år gravlagt i Paris. I november 2026 ble asken ført hjem. Hjemkomsten knyttet sammen flere steder som reisende nå kan oppsøke hver for seg. Ved Kaminaljuyú ble det holdt en mayaseremoni. I La Candelaria, et strøk med tilknytning til forfatteren, ble han minnet lokalt. Den 15. november ble urnen satt ned ved kultursenteret som bærer navnet hans, Centro Cultural Miguel Ángel Asturias. Det er altså ved kultursenteret du finner selve gravminnet.

Velger du én bok av Asturias til reisen, gir romanen Hombres de maíz en inngang til monumentet. Tittelen betyr «maismennesker». Billedhuggeren Pedro Canivell formet urnen som ett enkelt maiskorn i guatemalansk jade. Sammen med urnen fulgte jord fra alle landets 22 departementer og fra steder der forfatteren hadde levd i utlandet. Det besøkende ser over graven, er en blank svart granittplate. Overflaten er ment å minne om et speil av obsidian. Etter en tur i Kaminaljuyú har du derfor allerede møtt både materialet som monumentet henviser til og stedet der en del av avskjeden fant sted.

To museer bak samme universitetsport

I Zona 10 kan du besøke to svært ulike samlinger med én transportetappe. Oppgi Centro Cultural de la Universidad Francisco Marroquín, ved enden av sjette gate. Innenfor porten ligger Museo Ixchel og Museo Popol Vuh. Ixchel samler tekstiler fra urfolkssamfunn rundt om i Guatemala. Hos Popol Vuh står blant annet gjenstander fra tiden før den spanske erobringen og kunst fra kolonitiden i sentrum. Reiser dere sammen og har ulike interesser, kan dere gå hver til deres museum og avtale å møtes ved porten etterpå.

Hos Ixchel kan du begynne med en huipil, en overdel som kan være vevd, brosjert og brodert. I samlingskatalogen finnes et seremoniplagg fra Mixco, et poqomam-språklig område like ved hovedstaden. Her inngår silketråd og påsydde paljetter sammen med bomull. På et plagg fra San Juan Sacatepéquez har veveren blant annet brukt naturbrun bomull. Det er verdt å se på begge i museets nettkatalog før besøket. Sammenlign hvordan et mønster kommer fram når fargen ligger i selve fiberen, og hvordan lyset spiller i et materiale som er festet til overflaten etterpå.

Et annet godt oppslag er San Cristóbal Totonicapán. Museet beskriver et seremoniplagg fra stedet som forener veving på trøvev, broderi, påsydde blonder og maskinsøm. Opplysningen om maskinsøm er like interessant som opplysningen om håndarbeid. Den sier noe om hvilke redskaper den som laget plagget faktisk hadde til rådighet. Bruk samme nysgjerrighet hvis du ser etter tekstiler å kjøpe senere på reisen. Et spørsmål om hvor et plagg er laget, eller om mønsteret er vevd inn eller brodert på, gir selgeren noe konkret å fortelle om.

Har du barn med deg på Popol Vuh, kan dere lete etter sommerfuglene på en kriger. I museets katalog har gjenstanden nummer 0209. Det er et keramisk lokk til et røkelseskar fra sørkysten. Formen minner om en liten skorstein. Figuren bærer sommerfuglmotiver både på hodet og i nesesmykket, og i det venstre øyet sitter fortsatt et lite stykke svovelkis. Zoom gjerne inn på katalogbildet dersom gjenstanden er vanskelig å finne. Det er forbløffende hvor mye arbeid håndverkeren la i et ansikt som bare var én del av et lokk.

En bue i postvesenets tjeneste

Kjenner du den berømte portbuen i Antigua fra bilder, kan du oppleve et øyeblikks forvirring i hovedstadens historiske sentrum. Post- og telegrafbygningen fikk en bue inspirert av Arco de Santa Catarina i Antigua. I Guatemala by binder den sammen to deler av et anlegg bygget for kommunikasjon i det tjuende århundret. Rafael Pérez de León og Enrique Riera var arkitektene. Se på buen litt på avstand først, og gå deretter nær nok til å se hvordan den knytter etasjene sammen på hver side av gaten.

Museo de Correos, Telégrafos y Filatelia i bygningen gir en anledning til å følge et brev eller telegram videre i tankene. Brevet trengte fysisk transport hele veien. Telegrammet kunne krysse lange avstander gjennom en ledning, men noen måtte fortsatt få beskjeden fram til riktig gate og riktig menneske. Vil du følge den andre delen av denne historien, ligger jernbanemuseet i den gamle sentralstasjonen ved 9 Avenida i Zona 1. Stasjonen ble reist etappevis mellom 1884 og 1908. Med postbygningen, stasjonen og relieffkartet har du tre vidt forskjellige spor etter arbeidet med å knytte sammen et fjelland.

Boligtårn mellom trekronene i Guatemala by.
Boligtårn mellom trekronene i Guatemala by (2022) Foto: Rene Hernandez · CC BY-SA 2.0 · Tilpasset

Et palass som forteller hva staten ville vise fram

I Palacio Nacional de la Cultura viser gårdsrom, trappehus, skulptur og maleri mer enn selve fasaden ved plassen. Legg særlig merke til hvilke personer og perioder som får størst plass i utsmykningen, og hvordan besøkeren ledes fra det offentlige torget inn i rommene der staten tok imot gjester. Offisielle bygninger uttrykker en bestemt fortelling om et land. Ta den med videre som ett perspektiv, og bruk gjerne et museum eller kunsthåndverk fra en annen del av Guatemala for å fylle ut bildet. Ved en guidet omvisning er det verdt å spørre om hvilke deler av huset som fortsatt har protokollære oppgaver.

Et kart som er lettest å lese fra siden

På Mapa en Relieve kan du stå ved modellen og følge en fjellkjede langs hele høyden. En landevei som ser direkte ut på en skjerm blir lettere å forstå når man ser hvor mange daler og høyder den må krysse. Finn to steder fra reiseplanen og forsøk å tegne ruta med blikket. Modellen gir et inntrykk av terrenget. Den er hverken en rutetabell eller en prognose for returen inn til hovedstaden.

Zona 1 og Zona 2 er nyttige navn når du velger transport mellom palasset og relieffkartet, men sonenumre blir virkelig viktige på turer videre. Samme gate- eller avenynummer kan dukke opp i flere soner. Ta derfor med sonen hver gang du deler en adresse, særlig hvis en annen i reisefølget skal møte dere senere.

Fra Cathedral of Guatemala City til San José Castle

San José Castle ligger omtrent 400 meter vest for Cathedral of Guatemala City i luftlinje. Museo Popol Vuh ligger 2,9 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sørvest.

Cathedral of Guatemala City (religiøst bygg). Åpningsåret var 1815. Blant arkitektene var Marcos Ibáñez og Santiago Marquí. I arkitekturen finner du trekk fra nyklassisistisk arkitektur.

Centro Cultural Miguel Ángel Asturias (scenekunst). Enrique Efraín Recinos Valenzuela stod bak utformingen.

Museo Popol Vuh (museum). Åpningsåret var 1978.

Verdensarv ved Guatemala by

San Cristobal "El Alto" inngår i «Antigua Guatemala». Den samlede oppføringen på verdensarvlisten går tilbake til 1979. UNESCOs kartpunkt ligger rundt 25 kilometer fra bypunktet ved Guatemala City i luftlinje, mot sørvest.

Hvor ligger flyplassen GUA?

La Aurora International Airport bruker flyplasskoden GUA. Flyplassen ligger omtrent 6,6 kilometer sør for bypunktet ved Guatemala City i luftlinje.

Når er det varmest ved Guatemala by?

April er varmest i klimagrunnlaget for Guatemala by, med 23,3 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I desember er tilsvarende tall 18,9 °C. I september faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 233 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 6 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar19,5 °C27 mm
Mars–mai22,7 °C203 mm
Juni–august21,3 °C625 mm
September–november20,2 °C459 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Guatemala by. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 05.00 i Guatemala by den 15. januar 2027 og 04.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Guatemala by?

FN anslår 2 837 708 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 458 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 200 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 28 kilometer øst–vest og 31 kilometer nord–sør.

Stedsnavnet Guatemala City er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 5,8 kilometer nordøst for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.

I 1975 var anslaget for Guatemala by om lag 1 081 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,6 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.