La Chinesca til fots
Begynn med de sentrale kvartalene og finn ut hvilke utstillinger eller guidede besøk som går den dagen. Omvisninger i rom under bakken har en bestemt inngang og kapasitet. Et restaurantbesøk og adgang til et historisk rom må vanligvis ordnes hver for seg.
Grensebyen i varmen
Calexico ligger på amerikansk side med egne innreiseregler. Du trenger ingen grensepassering for å oppleve Mexicali sentrum. Beregn tid i skyggen mellom stopp, og undersøk åpningen av den konkrete grenseovergangen hvis reisen likevel fortsetter nordover.
Se UDs reiseinformasjon ved videre ferd nord i Mexico. Se UDs reiseinformasjon for Mexico.
En meksikansk meny med en kinesisk historie
Chinesca er et godt sted å forstå hvorfor kinesisk mat forbindes så sterkt med Mexicali. Det handler ikke bare om en rekke restauranter i sentrum, men om innvandring, arbeid og familier som ble en del av grensebyen. Sett av et ordentlig måltid her, selv om du har vært på kinesisk restaurant mange ganger før. Se hvordan råvarer og serveringsmåter er tilpasset et meksikansk publikum, og spør hva huset selv er kjent for. Enkle spørsmål om navn og tilberedning gir mer innblikk enn å forsøke å avgjøre hvor «opprinnelig» en rett er.
Gater i lyset og rom under bakken
Deler av La Chinescas historie formidles gjennom rom under gatenivå. Et besøk der er en egen opplevelse ved siden av å gå i dagens butikkgater. Hør hva som er dokumentert om bruken av det konkrete rommet dere får se, og hva som er senere fortellinger om bydelen. På en varm dag er forskjellen mellom rom under bakken og et fortau i full sol lett å merke. Den gjør det enklere å forstå hvorfor mennesker i ørkenbyen har lett etter skygge og kjøligere steder.
Mexicali ligger på meksikansk side og Calexico på amerikansk side. Navnene er satt sammen av de samme ordene i forskjellig rekkefølge. Bruk land, by og gate når du avtaler henting, særlig hvis en i reisefølget allerede har krysset grensa og en annen fortsatt er i sentrum.
Stans også ved skilt der kinesiske tegn står sammen med spansk. Slike detaljer gjør innvandrerhistorien synlig i dagens gater selv på en dag uten omvisning.
Fra bomullsfrøene til kinoen i sentrum
Hvordan ble det en storby akkurat her, i en av de tørreste delene av Mexico? Et sted å begynne er et gammelt lager i Colonia Industrial. Her holdt La Jabonera del Pacífico til. I 1950-årene lå det bomullsfrø under taket der det nå kommer skoleklasser for å besøke vitensenteret Sol del Niño. Frøene var igjen etter at fibrene var skilt fra bomullen. At det var bruk for et eget lager til denne delen av avlingen, sier litt om hvilken plass bomullen hadde i økonomien rundt Mexicali. Se opp på spennet over hallen før du går løs på aktivitetene med barna. Rommet ble tegnet for varer lenge før noen tenkte på det som utstillingslokale.
Ved Sol del Niño begynner også delstatens historiske bussrute. På kartet over rundturen står det nærmere tretti navn. Arket er fint å ha med også for den som heller vil gå en kortere tur på egen hånd. Se etter Cinema Curto og Cine Lux, to forskjellige kinoer. Legg merke til hvor hotellene ligger i forhold til posthuset, skolene og parkene. Det er lett å tenke at det meste ved grensa bare ble bygd for folk som kom og dro. Skolene forteller om familiene som ble værende, kinoene om hva de kunne bruke en frikveld på.
Bussen tar ifølge arrangøren rundt en time. Hvis du ønsker å komme inn på matmuseet eller bli med under bakken i La Chinesca, er det verdt å gi det et eget tidsrom etter rundturen. Regn også med å måtte tilbake til utgangspunktet hvis du har parkert der. Museet og billettluken finnes i Calle Alfonso Esquer Sández, i industribydelen. Det er en mer presis adresse å gi en sjåfør enn å be om skyss til «det historiske sentrum».
Hva står på bordet i La Chinesca?
Arbeidet ved vanningskanalene i Mexicali- og Imperial-dalene og på bomullsmarkene knyttet kinesiske innvandrere til denne delen av grenseområdet. På Museo Wok handler historien om hvordan folk som hadde kommet for å arbeide, også forandret det innbyggerne spiste. Museet heter også Museo de la Comida China de Mexicali. Det er to navn reisende kan støte på når de prøver å finne samme hus. Sammen med den kinesiske foreningens bygning og Callejón de la Chinesca gir det tre ganske ulike innfallsvinkler til bydelen. Foreningen forteller om organisert fellesskap, museet om kjøkkenet og gata om bylivet utenfor.
Et godt førstebekjentskap på restaurant er en porsjon chow mein og en rett med fylte deigputer som dere kan dele. Spør hvor mange som vanligvis deler nudlene før hver person bestiller sin egen porsjon. Har én i familien mest lyst på meksikansk mat og en annen på kinesisk, er det verdt å bli ved samme bord. Her er dette en del av det lokale kjøkkenet. Hos Imperial Garden har kjøkkensjef Pablo Abel Chee arbeidet med å kombinere kinesiske tilberedningsmåter og råvarer fra Baja California. Vil du undersøke hva som gir akkurat husets nudler smak, er det mer givende å spørre hva kokken bruker i woken enn å gjette ut fra navnet på retten.
Et asadero gir en helt annen kveld. Bestiller du taco de asada, får du grillet kjøtt. Adobada viser til marinaden, og tripa er innmat. Bestill gjerne én taco av gangen hvis du vil prøve flere og finne ut hvilken salsa som passer til hver av dem. Fisketaco, som mange først forbinder med havnebyene lenger vest på halvøya, finnes også her. Du kan dermed spise svært forskjellig to kvelder på rad og fortsatt ha begge beina godt plantet i mattradisjonene i Baja California.
Hvem eide jorda i Mexicali-dalen?
Et navn å ta med seg fra byrunden er Colorado River Land Company. Kontorbygningen i sentrum står på delstatens historiske rute. Den andre halvdelen av historien finner du utenfor byen, i Michoacán de Ocampo. Dette er et lite sted i Mexicali kommune, så legg til «Baja California» hvis en karttjeneste vil sende deg til delstaten Michoacán et helt annet sted i landet. Det lokale museet holder til i en tidligere landsbyskole på hjørnet av Venustiano Carranza og Lázaro Cárdenas.
Den 27. januar 1937 tok bønder ledet av Hipólito Rentería seg inn på jorda til det amerikanske selskapet. De krevde jord i dalen der de arbeidet. Aksjonen fikk navnet El Asalto a las Tierras. Etterkommerne i lokalsamfunnet var selv med på å få opprettet museet. Det gir en annen inngang til hendelsen enn man får foran et gammelt selskapskontor. Her kan du se redskapene, rommene i et gjenskapt landlig hjem og dokumentene som viser hvordan jordspørsmålet ble behandlet. Selve skolebygget ble reist allerede året etter aksjonen.
Ordet ejido går igjen. Det betegner her jordbruksfellesskapet som fikk jord gjennom reformen. Legg merke til hvem som opptrer på fotografiene når utstillingen går fra selskapets tid til bøndenes organisering. For en besøkende er det lett å huske navnet på en president eller en leder og glemme hvem som faktisk skulle drive jorda etterpå. Familiene på bildene gir den delen av historien et ansikt. En tur ut hit er særlig interessant på et lengre opphold der du også har rukket å se bomullslageret inne i Mexicali. Avtal reisen tilbake før avgang og få museet til å bekrefte hvilken dag det er folk til stede, særlig om du bare har en helg i byen.
To steder å møte historien til cucapáfolket
Dalen var bebodd lenge før jordselskapene og den internasjonale grensa satte sitt preg på landskapet. Reiser du fra Mexicali i retning San Felipe, ligger det et eget lokalsamfunnsmuseum i El Mayor. Se etter navnet Juan García Aldama. Museet bruker skrivemåten Cucaphá i sitt fulle navn. Her blir håndverket lettere å forstå fordi det også finnes en avdeling der folk fra stedet selger sine egne arbeider. Chaquira er små perler. De brukes både til øredobber og til store smykker som dekker en del av brystet. Se på hvordan en rad med små perler skifter retning i overgangen mellom halsen og bryststykket. Blant de andre materialene som presenteres på museet, er pilebark brukt til skjørt.
For den som har bare én dag i byen, ligger universitetsmuseet i Colonia Nueva betydelig enklere til. Adressen er Calle L ved Avenida Reforma. Her har samlingen gjenstander fra blant andre cucapá, kiliwa, pai pai og kumiai. Les navnet på gruppen og opplysningene om materiale eller bruksområde ved en gjenstand før du går videre til neste. Naboskapet i utstillingen kan gi inntrykk av at det er kort mellom stedene. Tar du fram et kart over hele Baja California, blir det klarere hvor mange forskjellige landskap og lokalsamfunn samlingen faktisk dekker.
Universitetsmuseet arbeider dessuten med migrasjon og grensehistorie. Det gjør det til et godt stopp før du skal videre til USA eller sørover på halvøya. Den som har gått rundt i gatene langs grensa tidligere på dagen, kjenner igjen spørsmålene utstillingen tar opp. Har du barn med som liker å lete etter spor av tidligere bruk i gamle hus, kan du røpe én detalj på vei inn. Bygget fra 1974 har både vært brukt som bowlinghall og til offentlige kontorer. Det gir Mexicali to museumsbygg med fortid som det kan være morsomt å sammenligne, fra bomullsfrø til bowlingkuler.
En praktisk måte å dele opp et todagersbesøk på er å samle museet ved Calle L og La Chinesca den første dagen. Da er veien fra utstillingens historie om innvandring til et måltid ved et kinesisk familiebord kort. Bruk den andre dagen på ett av de to stedene utenfor byen. Velg El Mayor hvis du helst vil snakke om perlearbeid og se hva håndverkerne lager i dag. Velg Michoacán de Ocampo hvis du står igjen med spørsmål om menneskene som dyrket bomullen på sletta.
Fra Laguna Xochimilco til Laguna México
Laguna México ligger omtrent 2,3 kilometer sørvest for Laguna Xochimilco i luftlinje.
På kartet finner du Laguna Xochimilco (innsjø) og Laguna México (innsjø).
Hvor ligger flyplassen MXL?
General Rodolfo Sánchez Taboada International Airport bruker flyplasskoden MXL. Flyplassen ligger omtrent 20 kilometer øst for bypunktet ved Mexicali i luftlinje.
Når er det varmest ved Mexicali?
Juli er varmest i klimagrunnlaget for Mexicali, med 34,7 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I desember er tilsvarende tall 12,5 °C. I februar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 30 millimeter i måneden. Juni ligger i den andre enden med rundt 1 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 13,4 °C | 76 mm |
| Mars–mai | 21,5 °C | 31 mm |
| Juni–august | 33,5 °C | 14 mm |
| September–november | 24,3 °C | 27 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Mexicali. Når klokken er 12.00 i Norge, er den 03.00 i Mexicali både 15. januar og 15. juli 2027.
Hvor stort er byområdet rundt Mexicali?
FN anslår 737 963 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 163 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 500 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 22 kilometer, enn nord–sør, rundt 13 kilometer.
I 1975 var anslaget for Mexicali om lag 182 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,1 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
