Storbyguiden.net

Milwaukee fra RiverWalk til markedshallen

Milwaukee har to vannkanter med helt forskjellig utsikt. Ved elva kan du se inn i underetasjen på en gammel lagerbygning på den andre bredden. Ved Lake Michigan kan du la blikket gå så langt det rekker uten å få øye på den andre siden. Mellom dem ligger et marked, et strøk gjenreist etter en bybrann og et kunstmuseum med vinger som må ta hensyn til vinden.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 701 928 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Milwaukee» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Milwaukee Art Museum med hvite utkraginger og glassfasade.
Milwaukee Art Museum med hvite utkraginger og glassfasade (2013) Foto: Uriel-carmen · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Hvor kommer varene inn?

Gå ned til Milwaukee River i sentrum. Gangveien RiverWalk fører deg forbi hus som fikk sine adresser i ei tid da vannveien var en av de enkleste måtene å flytte store og tunge varer på. Det er derfor interessant å begynne ved vannet og se opp. Noen fasader henvender seg tydelig til elva. Andre er bakvegger som langt senere fikk serveringsterrasser og offentlige gangbaner foran seg. Det er de samme husene du ser fra gata, men historien de forteller er ganske forskjellig.

Velg en av broene som målet for en kort første etappe. Gå ned på gangveien der du finner skiltet, og sjekk hvor det er mulig å gå opp igjen før neste avtale. RiverWalk passer spesielt godt hvis du gjerne vil rusle i ditt eget tempo og likevel ha kort vei til kafé eller restaurant. Den som vil ha mest mulig utsyn over vannet eller gå lenge uten et bykvartal imellom, bør spare beina til bredden av Lake Michigan.

Et helt kvartal av lagerhus

Historic Third Ward ligger sør for sentrum. En stor brann i 1892 raserte mye av bydelen. Gjenoppbyggingen ga lange rekker av lager- og grossistbygninger som fikk et annet liv da selve varehandelen endret seg. Se på vinduene flere etasjer opp, på størrelsen på etasjene og på åpningene der varene kom inn. Mange av dørene som i dag leder til butikk eller galleri, hadde en ganske annen funksjon da varer måtte løftes, trilles og stables.

Milwaukee Public Market står nær inngangen til strøket. Markedet ser hjemmevant ut blant de gamle murbygningene, men åpnet først i 2005. Legg dette inn som lunsjsted med litt slingringsmonn. Det tar fort en runde å finne ut om du har mest lyst på noe fra en fiskedisk, en rask sandwich eller lokale varer å ta med. I et reisefølge med ulike ønsker kan én finne plass mens de andre handler. Avtal et konkret møtested inne i hallen når det er folksomt.

Etter lunsjen kan du gå en sløyfe ut gjennom lagergatene og tilbake langs den delen av RiverWalk som går i Third Ward. Det er en mer givende rute enn å gå samme gate begge veier. Legg merke til hvordan elva bøyer av. Det er lett å begynne å gå langs vannet i den tro at du dermed også er på raskeste vei til kunstmuseet. Museet ligger ute ved selve innsjøen.

Når museet slår ut vingene

Den hvite Quadracci Pavilion ble åpnet i 2001 og er tegnet av Santiago Calatrava. Den mest synlige delen er en bevegelig solskjerm, Burke Brise Soleil. Fra enkelte vinkler ligner den en fugl som akkurat har begynt å løfte vingene. Før du går inn, se bygningen på litt avstand fra landsiden. Derfra er det lettere å skille skjermen fra den faste delen av konstruksjonen. Inne blir det mer åpenbart hva et slikt tak gjør med lyset.

Vil du se vingene bevege seg, bruk museets egen oversikt over solskjermen. Vind og andre forhold kan holde dem lukket. En tidsplan er derfor nyttig, men selve samlingen er det sikreste holdepunktet for besøket. Gå også inn i salene bak paviljongen. Dagens museum består av bygninger fra flere perioder, og det som ser ut som ett hvitt seil fra strandpromenaden, er inngangen til en langt eldre institusjon.

Spar gjerne en liten del av ettermiddagen til å komme ut til sjøen igjen. Det gjelder særlig hvis du allerede har gått langs elva om formiddagen. Her kan vinden få tak i klærne på en helt annen måte enn mellom husene inne i sentrum. Et ekstra lag kan være forskjellen mellom fem raske minutter ved vannet og en ordentlig tur langs innsjøbredden.

Bryggeriets navn og bryggerens hus

Pabst dukker opp flere steder i Milwaukee. For den som vil vite hvordan en bryggerfamilie bodde og viste fram sin velstand, er Pabst Mansion riktig adresse. Gå inn med et blikk for hva det krevde å drive et slikt hus, fra representasjonsrommene der gjestene ble tatt imot til menneskene som sørget for at alt fungerte. Besøket handler like mye om klasse og hverdagsliv som om hva familien solgte.

Vil du heller høre om ølindustrien på det gamle bryggeriområdet, er Best Place at the Historic Pabst Brewery et annet besøkssted. De to navnene blir lett forvekslet i en bestilling. Bestem først hva du er nysgjerrig på, og sjekk adressen før du setter deg i bilen. For en annen vinkel på byhistorien kan du dra til Bronzeville. Der formidler America’s Black Holocaust Museum svarte amerikaneres historie. James Cameron, som selv overlevde et lynsjingsforsøk, grunnla museet. Beregn tid til å følge fortellingen i utstillingene.

To museumsnavn som vil gå igjen i reisebøkene

Milwaukee Public Museum er kjent for miljøene i «Streets of Old Milwaukee», der du går mellom fasader som forestiller en eldre bygate. Nå flytter museet til et nytt anlegg. Siste planlagte besøksdag på den gamle adressen er 3. januar 2027. Allerede høsten 2026 er enkelte gjenstander pakket ned. På det gamle apoteket kan du for eksempel se fasaden selv om flasker, treinnredning og figuren innenfor er fjernet. På et museumsbesøk i denne perioden er det et godt eksempel på forskjellen mellom en utstillingskulisse og de enkelte gjenstandene som skapte følelsen av et komplett rom.

Det nye navnet er Nature & Culture Museum of Wisconsin. Bygningen ligger ved Sixth Street og McKinley, nær Deer District, og får blant annet en egen byhistorisk avdeling som kalles «Milwaukee Revealed». Det er altså tre opplysninger å holde fra hverandre før en bestilling. Den eldre gateutstillingen hører til på den gamle adressen, det nye museet får en annen adresse, og besøksdatoen avgjør hva som faktisk er åpent. Skal du reise med noen som var her for mange år siden og vil vise barna akkurat det apoteket de husker, bør du bruke museets egen oversikt over hva som er tatt ned.

Forbildet for den nye museumsbygningens ytre finnes dessuten et stykke unna storbyen. Arkitektene har hentet trekk fra bergformasjonene i Mill Bluff State Park. Hvis du kommer til Milwaukee etter en biltur gjennom delstaten, kan du dermed se etter landskapet i selve fasaden før du oppsøker de naturhistoriske samlingene på innsiden.

Et museum grunnlagt av et tidsvitne

I Bronzeville ligger America’s Black Holocaust Museum. Grunnleggeren James Cameron var tenåring da han overlevde en lynsjing i Indiana i 1930. I Milwaukee opprettet han i 1988 et museum for å formidle historien om rasistisk vold og svarte amerikaneres liv fra slaveriet og framover. Det blir ofte sagt om et museum at det «gir stemme» til mennesker fra fortiden. Her var det en overlevende som selv insisterte på å bli hørt og skaffet fortellingen et fysisk sted i byen. Det gjør adressen til noe mer enn et rom der gamle dokumenter er samlet.

Museet har fortsatt å virke også gjennom perioder da det fysiske utstillingsstedet var stengt. Det åpnet som digitalt museum i 2012 og fikk nye gallerier på den opprinnelige tomta i 2022. Bruk gjerne nettutstillingen før du reiser til Bronzeville. Da har du mulighet til å velge ut en periode eller et spørsmål du vil bruke tid på. Et besøk her passer best når du kan lese og lytte i ditt eget tempo. Hvis dere pleier å legge tre eller fire attraksjoner på én ettermiddag, er det lurt å la denne få stå mer for seg selv, med tid til en samtale eller en liten runde i nabolaget etterpå.

Fra fiskerlandsby til renseanlegg på Jones Island

Ser du utover mot den store Hoan Bridge, ligger noe av byens mest praktiske infrastruktur i området med navnet Jones Island. Det som i dag fungerer som en halvøy ved havna, har tidligere vært både boplass ved elvemunningen og hjem for et fiskermiljø med røtter i Europa. På et moderne kart dominerer jernbanespor, kaier og renseanlegget. Den overgangen er lettere å forstå fra vannet eller på en historisk vandring enn ved å prøve å finne et gammelt fiskevær mellom anlegg som fortsatt er i drift.

Milwaukee Metropolitan Sewerage District bruker Jones Island til å rense avløpsvann. Et kjent biprodukt er Milorganite, et gjødselprodukt som har vært framstilt siden 1926. Mikroorganismer tar opp næring under rensingen. Deretter skilles biomassen ut og tørkes. Det er en helt annen vannhistorie enn den man møter på et bryggeri, men de to er nært forbundet på bynivå. Vann som bringes inn til boliger og industri, må også kunne behandles før det går ut i naturen igjen. Når du står ved Lake Michigan, ser du først og fremst mengden vann. Ved Jones Island kan du begynne å se arbeidet som skal til for å holde den vannkanten beboelig.

Byens egen vannhistoriske rute er et godt utgangspunkt dersom du liker å lete etter sammenhenger på tvers av de vanlige turistkvartalene. Et utsiktspunkt og et renseanlegg i drift er forskjellige besøksmål. Velg et offentlig sted å se havna fra, eller undersøk om det er tilbud om organisert besøksadgang dersom det industrielle anlegget er hovedinteressen.

Tre forskjellige klima under glass

I Mitchell Park ligger tre store veksthus formet som kupler. Kuppelen for skiftende blomsterutstillinger åpnet i 1964, den tropiske i 1966 og tørrområdenes kuppel i 1967. Fra utsiden kan de se ut som tre versjoner av samme bygg. Inne er det forskjellen i luft og vegetasjon som gjør turen interessant. En plante fra et fuktig tropisk miljø har andre måter å håndtere vann på enn en plante som skal klare seg lenge mellom regnskurene. Gå gjerne fra den ene permanente kuppelen til den andre og se på bladene før du leser etikettene.

I utstillingskuppelen endrer personalet beplantningen med årstid og tema. Den kan stenge mens en presentasjon skiftes ut, også når de to andre er åpne. For en norsk reisende som kommer til Milwaukee en kald måned, kan det være like interessant å bruke tiden på den tropiske samlingen og sammenligne den med været utenfor. Er dere en familie, kan dere gi alle i oppgave å finne en plante som viser hvor den lagrer vann. Det blir en annen form for naturvandring enn turen langs den store innsjøen og passer uten at noen trenger å kunne plantenavnene fra før.

På fredagskvelden bestiller folk fisk

Milwaukees Friday fish fry gjør det enkelt å velge middag dersom du er her ved inngangen til helga. Panert eller ølrørebakt fisk følges gjerne av kålsalat, rugbrød og et utvalg poteter. Noen steder kan du velge potetkaker. Se etter hva kjøkkenet bruker av fisk den dagen, og om stedet tar imot bestillinger. Å vente på et bord er en del av kvelden mange steder, men det er mindre hyggelig med lang kø hvis du også har billetter til noe etterpå.

Kommer du på en annen ukedag, trenger du ikke planlegge hele besøket rundt en bestemt middag. Den første dagen kan holde seg ved elva, markedet og lagergatene. En ekstra dag gir rom for innsjøen, kunstmuseet og ett av de mer spesialiserte besøkene. Det gir også en god grunn til å se begge vannkantene en gang til i skiftende lys.