Storbyguiden.net

Norfolk om bord på Wisconsin

Før du går om bord i slagskipet Wisconsin i Norfolk, ta noen skritt bort fra landgangen. Det er først på litt avstand du ser hvor mye skip det skulle til for å romme et helt lite samfunn av sjøfolk. Bak dekkene fortsetter Elizabeth River som arbeidsvei for en havn som fremdeles er i full drift. For en besøkende er det et sjeldent sted å oppleve gammel og nåværende sjøfart ved siden av hverandre.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 567 473 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Norfolk» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Havnebebyggelsen i Norfolk i Virginia speiler seg i vannet.
Havnebebyggelsen i Norfolk i Virginia speiler seg i vannet (2021) Foto: Bruce Emmerling · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Ombord på en liten by

Wisconsin ble satt i tjeneste under andre verdenskrig. Skipets historie strekker seg over flere atskilte tjenesteperioder, helt fram til krigen i Persiabukta i 1991. I dag ligger det ved Nauticus, et maritimt besøkssted i sentrum av Norfolk. Avtal først hva dere vil se. En tur langs de tilgjengelige dekkene og en særskilt omvisning som fører deg lenger inn i skipet er ulike opplevelser og kan ha forskjellige vilkår.

Det mest interessante spørsmålet om bord er kanskje det enkleste. Hvordan gikk vanlige døgn opp når så mange mennesker bodde og arbeidet på samme sted? Se etter hvor folk kunne bevege seg forbi hverandre, hvilket utsyn de fikk fra arbeidsplassen sin, og hvordan avstanden fra hoveddekket til rom lenger nede føles når den må tilbakelegges flere ganger om dagen. Slik får både små og store et mer konkret forhold til dimensjonene enn en opplysning om skipets lengde ville gitt alene.

Trapper, terskler og smale passasjer påvirker hva hver enkelt får sett. Sjekk besøksordningen hos Nauticus og spør etter den tilgjengelige ruten hvis noen i følget bruker rullestol eller har vansker med bratte trapper. Det er bedre å velge et godt sted å se skroget fra landsiden enn å bestille en omvisning som først viser seg vanskelig etter at resten av følget har gått om bord. Regn også med tid til de innendørs delene av besøket.

En fergerute gjennom et havneområde

Elizabeth River fører ut mot de større farvannene i Hampton Roads og Chesapeake Bay. Når et fartøy passerer ute i leden, kan du se på bygningene på den andre siden og få et inntrykk av hvor bred sjøveien egentlig er. Den andre byen er Portsmouth. Fra land virker den nær, og den ordinære passasjerferga har lenge gitt både pendlere og besøkende en praktisk måte å komme fra én byfront til den andre.

Undersøk likevel dagens avgangssted hos Hampton Roads Transit. Arbeider ved kaia på Waterside i 2026 har gjort det nødvendig å bruke andre løsninger, blant annet Harbor Park. Se transportetatens aktuelle meldinger om ferga før du regner med at den går fra nærmeste brygge. Møt ved den kaia som er oppgitt for reisen. To punkter som ligger pent ved siden av hverandre sett fra andre bredd, kan gi en ganske lang ekstratur til fots.

Legg en overfart til en del av dagen hvor det er plass til både venting og en runde i Portsmouth. Selve båtturen passer fint for dem som vil se havna fra vannet uten å sette av en hel ettermiddag til sightseeing. Blir det buss for båt eller er været dårlig, kan du heller bruke byen på Norfolk-siden. Naval Station Norfolk ligger et annet sted enn sentrumsskipet og har egne regler for adgang. Et kartmål som bare sier marinebase fører deg ikke til Wisconsin.

Kula som ble stående i kirka

For å se hvor utsatt havnebyen var i en tidligere krig, gå inn i sentrum til St. Paul’s Episcopal Church. En kanonkule sitter i en av ytterveggene. Den knyttes til det britiske bombardementet fra Elizabeth River nyttårsdag 1776. Ved vannet blir hendelsen en del av krigs- og sjøfartshistorien. Her inne ved en kirke blir det langt enklere å se for seg hva det innebar for mennesker som hadde boliger og samlingssteder nær havna.

Se på utsiden så lenge du vil, og vis hensyn hvis det pågår en gudstjeneste. Kirka er også et mulig stopp på Cannonball Trail, byens historiske vandrerute. Du trenger ikke fullføre hele ruten. Velg heller området mellom kirka og vannet hvis dere har fått nok museumsbesøk for dagen. Det er en god måte å få flere av gatene i sentrum inn i turen på, uten å være avhengig av en ny avtale med et bestemt klokkeslett.

En glassblåser i arbeid

En helt annen side av Norfolk finner du ved Chrysler Museum of Art. Museet har en stor samling glass, og ved Perry Glass Studio kan du se hvordan materialet bearbeides. Begynn enten i utstillingen eller ved en annonsert demonstrasjon. Det siste kan være særlig fint når du reiser med ungdom som heller vil se noen lage noe enn å lese om ferdige gjenstander i en monter.

Se etter hva som skjer med formen etter at håndverkeren har sluttet å røre ved den. Smeltet glass beholder ikke uten videre formen det hadde for et øyeblikk siden. Derfor blir plasseringen av en hånd, en dreining og en kort pause viktig. Gå så tilbake til en ferdig vase eller skulptur i samlingen. Det som først virket som en enkel bue, kan etter en demonstrasjon se ut som dagens mest krevende arbeidsstykke. Museet og verkstedet har egne innganger og program. Sjekk tidspunktet før du forlater elvefronten.

Handelsmennene og de som arbeidet i huset

I sentrum av Norfolk står hjemmet til Moses Myers, en kjøpmann fra New York som etablerte seg her etter den amerikanske revolusjonen. Huset sto ferdig omkring 1792. Familien var blant de første fastboende jødiske innbyggerne i Norfolk, og hjemmet gir en uvanlig konkret inngang til historien om dem som gjorde havna til levebrød. Ved sjøen kan du se hvor et fartøy la til. Her kan du se noe av det internasjonal handel gjorde mulig for en familie på land. Mange av de opprinnelige møblene er bevart. Det gjør at spisestue og oppholdsrom forteller om hvordan folk tok imot besøk og viste fram sin plass i bysamfunnet.

The Myers House drives av Chrysler Museum of Art, som også formidler historiene til menneskene som ble holdt i slaveri i husholdningen. Uten deres arbeid ville ikke huset ha fungert slik salongene gir inntrykk av. En middag som gjorde forretninger og sosial omgang mulig, hadde forberedelser og etterarbeid i helt andre deler av bygningen. Spør under besøket hva museet vet om personene som gjorde dette arbeidet. Det gir et bedre bilde av et velstående kjøpmannshjem enn en oppramsing av hvor de fineste møblene ble kjøpt.

Huset er dessuten et eget besøksmål. Chrysler-navnet på en museumsoversikt kan vise til kunstsamlingen, glassverkstedet eller dette historiske huset. Går dere sammen og vil bruke formiddagen på ulike ting, er det nyttig å avtale både gaten og klokkeslettet. Ellers er det fullt mulig å stå ved inngangen til riktig institusjon, men ved en annen bygning enn den resten av følget har valgt.

En pagode der det sto en melassetank

Freemason Harbor rommer et av de stedene i byen der det er mest verdt å se ned etter å ha sett opp. Det lille tårnet med kinesiske arkitekturdetaljer var en gave fra Taiwan i 1989 som markerte handelsforbindelsen med Virginia. Fundamentet er betydelig mer hverdagslig. Her sto det tidligere en stor tank for melasse. Betongplaten som måtte tåle vekten av en handelsvare, fikk dermed bære et monument over internasjonal handel i stedet. Det er en ganske presis oppsummering av hvor mye betydningen av et havneområde kan endres uten at man flytter en eneste kaikant.

Ta gjerne denne avstikkeren når du allerede går ved elva. Fra avstand er taket det første du kjenner igjen. Tett på kan du lettere få en idé om hva slags industri som trengte så solid underlag rett ved skipstrafikken. For barn kan du forklare det ved å sammenligne et lite glass sirup på kjøkkenbenken med en tank som måtte fylles og tømmes ved havna. Det gir et holdepunkt i hverdagen for et industriområde som ellers er vanskelig å forestille seg blant dagens gangveier og hageplanter.

Kvinnene som anla asaleahagen

Norfolk Botanical Garden begynte med et offentlig sysselsettingsprosjekt i 1938. En stor del av laget besto av afroamerikanske kvinner. Sammen med sine mannlige kolleger ryddet de buskas, trær og stubber og forberedte den første asaleahagen. Når den står i blomst, er det lett å oppfatte hele den grønne rammen som om den alltid har vært der. Minnestedet for de opprinnelige arbeiderne viser en annen side. Før noen kunne velge hvor et bestemt fargefelt skulle ligge, måtte folk arbeide ute gjennom både varme, kulde og vått terreng.

I hagens egen oversikt finnes navn på mange av dem som begynte arbeidet. Bruk gjerne litt tid på navnene. Store hageanlegg blir ofte presentert gjennom en grunnlegger eller en gartner som valgte plantene. Her kan man også få øye på personene som gjorde arbeidet med å flytte jord og rydde området. Ligger besøket utenfor asaleasesongen, gir historien fortsatt en god grunn til å dra. Velg en temahage som passer måneden og bruk hagens egen blomstringsoversikt før du reiser ut. Den ligger ved Norfolk International Airport, et annet sted enn museene ved den indre havna.

Fra høsten 2026 har hagen også fått et nytt innendørs mål i Perry Conservatory. Skriv ned det navnet dersom værmeldingen varsler regn. Anlegget brukes blant annet til å bevare truede planter, og veksthusene har egne besøkstider. I en blomstrende asaleahage er det fargene som leder blikket. Under glass er det like interessant å spørre hvilken fuktighet og temperatur en enkelt plante trenger, og hva som gjør at gartnerne kan holde den i live så langt fra stedet den kommer fra.

Kunst og våtmark ved Lafayette River

På en annen del av byens vannkant ligger Hermitage Museum & Gardens i boligstrøket Lochhaven. Eiendommen var hjemmet til Sloane-familien. Det tidlige 1900-tallshuset er preget av Arts and Crafts-bevegelsen, der materialer og synlig håndverk fikk stor plass. Det gjør huset til et interessant motstykke til glassverkstedet ved Chrysler Museum. Der kan du følge en ny gjenstand mens den tar form. Ved Hermitage ser du hvordan eierne ville leve med kunst og håndverk rundt seg over mange år.

Utenfor ligger Lafayette River og et våtmarksområde. Vannkanten her er annerledes enn ved et skip i sentrum. En kai skal gi et tydelig skille mellom fast grunn og dypt vann. I våtmarka er det overgangen som gir plantene og dyrene levevilkår. Bruk utsynet til å se hvor de forskjellige vekstene tar over når terrenget og fuktigheten endrer seg. Hvis reisefølget er delt mellom kunst og natur, er dette et sted der alle kan bruke den samme adressen som utgangspunkt og likevel få hver sin opplevelse.

Hva slags krabbe står på menyen?

Chesapeake Bay er kjent for blåkrabbe og østers. I Norfolk dukker krabben opp blant annet i she-crab soup, en kremet suppe som egner seg som en liten lunsj eller begynnelse på et større sjømatmåltid. Andre menyer nevner østers fra Lynnhaven. Spør hvor de kommer fra og hvordan kjøkkenet tilbereder dem hvis du vil bruke måltidet til å utforske lokale forskjeller. Et bestemt navn på en bukt eller elvemunning forteller mer enn en generell overskrift om fersk sjømat.

Vil du kombinere kyst med et bybesøk, husk at Virginia Beach er et annet reisemål enn Norfolk sentrum. En dag ved Wisconsin og elva og en annen ved havstranda krever mindre fram og tilbake enn to halvdager med kryssende ønsker. Med én kveld i Norfolk er et bord i gangavstand fra vannet en god løsning. Da kan du gå ned til kaia igjen og se havna etter at museumsgjestene har gått i land.