Museet i det gamle klosteret
Museo de las Culturas de Oaxaca er en annen institusjon enn kirken ved siden av. Sjekk INAHs besøksinformasjon for åpne saler, særlig dersom du vil se bestemte funn fra regionen. Gårdsrommene gir gode pauser mellom utstillingene.
Ut til Monte Albán
Ruinkomplekset har høytliggende, åpne plasser med begrenset skygge. Legg turen til en egen morgen og få returen til byen bekreftet. Oaxaca står også på billetter til andre steder i den store delstaten, så bruk Oaxaca de Juárez når du mener hovedbyen.
Se på fjellet før du ser på ruinene
På Monte Albán er selve høyden en del av anlegget. Terrasser, kanaler, platåer og bygninger krevde store inngrep i terrenget. Før du går bort til den mest synlige pyramiden, prøv å følge linjene rundt den åpne plassen med blikket. Da ser du hvor mye av arbeidet som ligger i den flate bakken man lett tar for gitt. På en klar dag kan du også kjenne igjen dalene rundt Oaxaca og få en forståelse av hva plasseringen ga av kontroll og utsyn. En guidet runde blir rikere hvis du spør om bolig, vann og dyrking i tillegg til de seremonielle bygningene.
En by av stein rundt Santo Domingo
Nede i Oaxaca ble kvartalene lagt som et rutenett i kolonitida. Rundt Santo Domingo kan du følge hvordan en bred gate åpner utsyn mot en kirkefasade og så mister den av syne igjen i et tett handelskvartal. Det tidligere klosteret gir rom til kulturmuseet. Bruk tid på overgangen mellom arkitektoniske rom og utstilte gjenstander. De forteller om forskjellige perioder i samme del av landet.
Ved et matmarked kan du velge én lokal rett og be om å få forklart de viktigste ingrediensene. Ordet mole dekker flere sauser med forskjellig farge, chili og tilberedning. En enkelt smaksprøve står derfor ikke for hele Oaxacas kjøkken. Legg måltidet etter fjellturen, så har du tid til både maten og en rolig vei gjennom gatene tilbake.
Om dere har vært på Monte Albán først, kan dere også se etter gjenstander der funnstedet er angitt. Det knytter en faktisk grav eller plass til landskapet dere nettopp har stått i.
Klosterhagen som skiftet navn
Bak murene ved Santo Domingo ligger Jardín Etnobiológico de Oaxaca. Hagen fikk offisielt dette navnet i 2023. Eldre reisebøker og kart bruker fortsatt Jardín Etnobotánico. Begge viser til hagen ved det tidligere dominikanerklosteret. Bruk hagens eget program for omvisninger, som er atskilt fra inngangen til kirken og museumsbesøket.
Vannkanaler mellom plantene
I hagen ved Santo Domingo er det lett å få øye på kaktusene. Prøv også å finne sporene etter dem som arbeidet i hagen før den ble et besøkssted. Kanaler til vanning, bassenger, vaskeplasser og rester av ovner forteller at dette en gang var et område for arbeid og produksjon. En by av stein trengte kalk til byggingen, vann til husholdet og jord som kunne dyrkes. Den mest interessante delen av et bed er dermed ikke nødvendigvis den største planten, men hvordan bedet forholder seg til en gammel kanal eller et fall i terrenget.
Kunstneren Francisco Toledo var blant dem som i 1990-årene arbeidet for å gi stedet en ny rolle. Målet var å vise hvordan artsrikdommen i Oaxaca og kunnskapen i delstatens mange samfunn hører sammen. Når du leser et planteskilt her, prøv derfor å stille et litt annet spørsmål enn om du hadde gått i en vanlig park. Hva kunne noen bruke planten til, og hvilke ferdigheter måtte til for å få bruk for den? Senere på dagen kan en farge fra en plante, en ingrediens i en drikk eller en fiber i en vev dukke opp igjen i et helt annet byrom.
En rød farge betalte for et hus
I det historiske sentrum holder Museo Textil de Oaxaca til i et hus med en historie som nesten kunne vært skrevet for et tekstilmuseum. På 1700-tallet kjøpte kjøpmannen Ángel de Antelo eiendommen. Han hadde tjent sin formue på eksport av grana, rødfargen fra kochenillelus. Antelo lot det tidligere enetasjes leirhuset vike for en bolig i to etasjer med fasade i den grønne steinen som kjennetegner mange av byens byggverk. Før du ser ett eneste tøystykke, har du dermed allerede sett noe av det fargehandelen kunne finansiere.
Kochenille er et insekt som lever på kaktus. Den røde fargen kan endres med hva den behandles med. Museet har vist hvordan blant annet sitron eller eddik kan være med på å gi ulike nyanser i en farging. Står du foran to stykker tøy med forskjellige rødfarger, er det altså fullt mulig at de begynte med samme fargestoff. Det gir mer å se etter enn om ett stoff er lysere eller mørkere. Legg merke til om garn av forskjellig farge faktisk er vevd inn i samme flate, eller om dekoren er lagt på senere.
Museet skifter utstillinger. Sjekk dagens program før du reiser inn for å se en bestemt gjenstand eller en demonstrasjon. Bygningen kan du lese uansett. Fasaden vender mot byen der handelsmannen ville vise sin posisjon, mens et plagg er laget for å ses på en kropp i bevegelse. En god museumsrunde gir plass til begge deler. Det er også en fin forberedelse til en eventuell tur ut til en av landsbyene der folk fremdeles vever.
Teotitlán del Valle ved veven
I Teotitlán del Valle øst for Oaxaca arbeider mange familier med ull. Blant produktene er små og store tepper, vesker og saraper, de lange vevde plaggene som kan bæres over skuldrene. På en pedalvev bruker veveren føttene til å skifte hvilke renningstråder som ligger øverst, mens hendene fører innslaget på tvers. Det du ser i et ferdig teppe, er resultatet av mange slike skifter, og av valg om hvor en farge skal stoppe og den neste begynne.
Spør gjerne om en vever vil vise ett lite utsnitt av et mønster. Det gir også anledning til å spørre hva fargene kommer fra. I det lokale håndverket kan kochenille gi rødt og indigo blått, mens blomster også brukes til gule toner. Det betyr ikke at alt som ligger på et salgsbord har samme opprinnelse eller er laget på samme måte. En samtale om ett bestemt stykke, hvem som vevde det og hvordan garnet ble farget, er en mer presis inngang enn å prøve å bedømme en hel butikk etter fargen på dørskiltet.
Landsbyen har også et lokalt museum. Det gir en mulighet til å begynne med stedets egen historie før du bestemmer hvilke verksteder du vil bruke tid på. Både Teotitlán og Mitla ligger øst for Oaxaca. En bilutflukt kan gå til begge, men to korte stopp gir et annet innhold enn en ettermiddag der du faktisk får følge veven i arbeid. Hvis tekstiler er hovedinteressen, kan Monte Albán og byens museer gi arkeologien plass på de andre feriedagene.
Når en vegg er satt sammen som en mosaikk
Ved Mitla er det veggene som fortjener oppmerksomheten. På flere bygninger slynger geometriske mønstre seg i bånd langs både innsider og fasader. På spansk kalles slike border grecas. På litt avstand ligner de linjer i en tegning, men gå nærmere der besøksruten tillater det, og se etter skjøtene. Enkelte mønstre er bygd opp av små tilpassede steinbiter. Andre steder er større deler av mønsteret hogd i en enkelt stein. Det som ser nærmest identisk ut på et mobilbilde kan dermed representere to ganske ulike arbeidsmåter.
Det meksikanske kulturminneinstituttet knytter dette særpreget i Mitla til zapotekiske byggmestere og oppdragsgivere. Det er verdt å merke seg i en region der begrepene zapotekisk og mixtekisk ofte står på samme side i guidebøker. Ved den nordlige gruppen av bygninger står kirken viet til San Pablo. En vegg fra den førspanske bebyggelsen ble brukt som en avgrensning ved kirken. Her kan du bokstavelig talt følge hvordan et eldre byggverk fikk en ny rolle, i stedet for å måtte forestille deg at ett samfunn med ett slag erstattet alle synlige spor etter det forrige.
En lunsj der røyken viser vei
I Mercado 20 de Noviembre har én av gangene et navn du kan forstå med nesa lenge før du ser et skilt. I pasillo del humo stekes blant annet tasajo, cecina og chorizo. Her kan du velge kjøtt til grillen og spise det med tortillaer og tilbehør. Se først hvordan de ulike bodene fordeler arbeidet. Én kan selge råvaren, mens stedet for drikke, tilbehør eller sitteplass ligger like ved. Da er det enklere å bestille slik du faktisk vil spise, særlig hvis flere skal dele.
Se også etter quesillo. Den lyse kumelksosten trekkes ut i lange bånd som rulles sammen. Før du deler den, kan du se forskjellen mellom en ost som smuldrer og en som lar seg trekke fra hverandre i tråder. Vil du avslutte med noe fra kakaohandelen, er tejate et lokalt valg. Det er en drikk der mais og kakao inngår sammen med blomster, og den smaker annerledes enn varm sjokolade. På en kort sentrumstur kan du godt begynne med maten og ta tekstilmuseet etterpå. Da har du allerede møtt et par av råvarene som gjør kulturhistorien i Oaxaca så håndgripelig.
Skal du møte noen etter maten, bruk hele markedsnavnet. Det andre store markedet like ved heter Benito Juárez, og selve gaten langs den ene siden av dette markedet heter også 20 de Noviembre. Et gatenavn alene kan altså sende dere til hvert deres kvartal. Fra Zócalo ligger Mercado Benito Juárez sør for plassen, mellom blant annet Las Casas og Aldama. Der kan dere fortsette gjennom bodene etter at dere har spist, uten å lete etter den samme grillgangen i to forskjellige haller.
Verdensarv ved Oaxaca de Juárez
Historic Centre of Oaxaca inngår i «Historic Centre of Oaxaca and Archaeological Site of Monte Albán». Den samlede oppføringen på verdensarvlisten går tilbake til 1987. Et annet navngitt sted i samme oppføring er Archaeological Site of Monte Alban. Mellom disse to punktene er det omtrent 5,2 kilometer i luftlinje.
Når er det varmest ved Oaxaca de Juárez?
April er varmest i klimagrunnlaget for Oaxaca de Juárez, med 19,9 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 13,8 °C. I september faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 206 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 9 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 14,4 °C | 34 mm |
| Mars–mai | 19,2 °C | 113 mm |
| Juni–august | 17,4 °C | 545 mm |
| September–november | 15,6 °C | 345 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Oaxaca de Juárez. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 05.00 i Oaxaca de Juárez den 15. januar 2027 og 04.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Oaxaca de Juárez?
FN anslår 502 534 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 119 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 200 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 13 kilometer øst–vest og 16 kilometer nord–sør.
I 1990 var anslaget for Oaxaca de Juárez om lag 280 000. Tallet for 2025 er omtrent 1,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
