Ned langs slusetrappa
Start på broa ved Château Laurier. På den ene siden av veien strekker kanalen seg sørover mellom forholdsvis slake bredder. På den andre begynner slusekamrene nesten rett under deg. Følg gangveien ned mot Ottawa-elva. De åtte kamrene er bygd som en trapp med et samlet fall på drøyt 24 meter. Hvert slusepar med porter holder igjen vannet for neste trinn. Når en båt er på vei opp, kan du se baugen komme til syne over kanten lenge før båten får gå videre.
Herfra går vannveien helt til Kingston ved Ontariosjøen. Den ble anlagt som en militær forsyningsrute i en periode da britene i Canada regnet med at krig mot USA kunne komme igjen. På kartet over det østlige Canada gir dette prosjektet mening. På bakken var det en oppgave som krevde årevis med sprenging, muring, tømmerarbeid og omdirigering av vann. Slusene som i dag gjør sommerferien mulig for folk i fritidsbåter, var et stort statlig byggearbeid i sin tid.
I steinbygningen ved slusene holdt forsyningskontoret til. Nå huser den Bytown Museum, oppkalt etter byen slik den het da kanalen ble til under ledelse av John By. Det lille museet passer særlig godt hvis noen i følget lurer på hvem som gjorde det tyngste arbeidet, og hvordan et anleggssted kunne vokse til en by. Sjekk åpningstiden for Bytown Museum før du går helt ned med barnevogn eller bagasje. Gangveien tilbake til sentrum krever sin del av høydeforskjellen.
Fra togsal til senat
På vei opp får du øye på de store takene på Parliament Hill. Det mest fotograferte bygget, Centre Block med Peace Tower, inngår i et langvarig restaureringsprosjekt. Du kan likevel besøke parlamentet. Representantenes hus holder til i West Block, der et tidligere gårdsrom er dekket til og omgjort til møtesal. Senatet har tilhold i en helt annen bygning, den gamle jernbanestasjonen på Rideau Street. De to turene har hver sin inngang og egen bestilling.
Hvilken av dem skal du velge? Den som vil se hvor de folkevalgte debatterer, får mest ut av en omvisning i West Block. I senatsbygningen får også husets tidligere liv plass. Da stasjonen åpnet i 1912, kunne en togreisende se det nye Château Laurier på motsatt side av gata. Stå et øyeblikk mellom de to. Ankomsten til hovedstaden har en gang vært planlagt rundt selve møtet mellom toget og hotellet. Har du bestilt omvisning, gå til inngangen som står på billetten og beregn tid til sikkerhetskontrollen.
En varm BeaverTail ved markedet
Fra den gamle stasjonen er det greit å ta lunsjen i ByWard Market. Navnet brukes om et helt kvartalsområde. Det gjør stor forskjell når noen sier at de venter «på markedet». Avtal en gate eller en bestemt inngang. Gå en liten runde rundt markedshallen før du setter deg. En del av gleden ligger i at du kan velge en enkel matdisk, en restaurant med plass til hele familien eller noe varmt å ta med ut.
En lokal klassiker er BeaverTail, et flatt, frityrstekt bakverk oppkalt etter beverhalens form. Det finnes en fast kiosk i markedsområdet. Sukker og kanel er en enkel måte å smake selve bakverket på. Del ett hvis du allerede har spist. Vil du gå videre til kunsten i National Gallery of Canada, er dette en naturlig side av sentrum å holde seg på. Notre-Dame ligger like ved galleriet. Det går fint an å stoppe ved begge bygningene selv om du bare har tid til å se én av dem innvendig.
Se Ontario fra Québec
Canadian Museum of History ligger rett over elva i Gatineau. Her skifter du provins fra Ontario til Québec. Legg Gatineau til en egen del av dagen. Avstanden ser beskjeden ut fra utkikkspunktet på Parliament Hill, men du må ta veien om en åpen bro og dessuten ha tid til å gå gjennom et stort museum. Sjekk aktuell gang-, buss- eller bilrute den dagen du skal over. Det er lite å vinne på å presse inn turen rett før en omvisning i parlamentet.
I museets Grand Hall står monumentale utskjæringer fra urfolk på den nordlige stillehavskysten. Les hvor det enkelte arbeidet kommer fra. Utenfor vinduene ligger Ottawa-elva, mens mange av gjenstandene forteller om samfunn på den andre siden av kontinentet. Sett av litt tid til elvebredden etter besøket. Herfra kan du se hele rekken av parlamentsbygninger og plassere sluserenna du har gått langs, nede ved siden av høyden.
Kunst under edderkoppen
Fra ByWard Market er det kort vei opp til National Gallery of Canada på Sussex Drive. På plassen utenfor står Louise Bourgeois’ enorme edderkopp Maman. Prøv å se på den når du har hørt hvem kunstneren tenkte på. Motivet viser tilbake til hennes egen mor. De lange beina kan virke truende sett fra et barns høyde, men figuren kan også oppfattes som et vern rundt det den bærer. Herfra har du de teppebelagte museumssalene like innenfor og Parliament Hill et lite stykke borte. Få steder i sentrum er bedre egnet til å avtale et møtested som alle finner igjen.
Om dagen har startet med politikk og regjeringsbygg, kan samlingene med urfolkskunst og kanadisk kunst gi et annet perspektiv på det landet som styres fra Ottawa. Se gjerne én del av samlingen ordentlig og gå videre til Rideau Chapel. Selve kapellinteriøret er reist opp igjen inne i galleriet. Rommets buer og treverk gjør at også en besøkende som først og fremst er interessert i arkitektur, har noe å gå etter. Det er lett å kombinere galleriet med en guidet tur til myntverket, som ligger lenger nord i samme gate.
Hva blir preget på myntverket i Ottawa?
Hverdagspengene kanadieren bruker til et lite kjøp og en gullmynt beregnet på samlere kommer fra ulike produksjoner. Royal Canadian Mint har anlegg i både Ottawa og Winnipeg. I Ottawa preges blant annet samleobjekter, medaljer og investeringsmynter i edle metaller. Winnipeg står for masseproduksjonen av mynter til vanlig omløp. Tar du en omvisning på Sussex Drive, er det derfor forskjellen mellom én nøye bearbeidet overflate og en effektiv produksjonsserie som er mest interessant. Se etter hvordan lys fanger opp både blanke og matte partier på en liten metallskive.
Myntverket forteller også om den enorme gullmynten med pålydende én million kanadiske dollar. Den hører til en ganske annen verden enn lommemynten man betaler med. De guidede rundene følger driften ved anlegget. Om det er viktig å se produksjonsmaskiner i gang, spør om besøksdagen når du bestiller. Selve omvisningen kan gjennomføres også når produksjonen står stille. Det gjør kombinasjonen av galleriet og myntverket enklere å planlegge enn en tur ut til museene utenfor sentrum.
Lønnesirup fra en skog midt i Vanier
På østsiden av sentrum ligger bydelen Vanier med en sterk franskspråklig tradisjon. En del av den kommer til uttrykk i ordene cabane à sucre. Det er huset der saften fra lønnetrær blir kokt inn til sirup. I Richelieu Park ligger en slik hytte inne i en lønneskog, så nær sentrum at du slipper å sette av en hel dag til å kjøre ut på landet. Når det veksler mellom frost og mildvær om våren, begynner sesongen for tapping. Den som vil se faktisk produksjon, bør sjekke programmet hos Muséoparc Vanier før turen.
Det som ser ut som en gammel og ubrutt tradisjon, har hatt flere avbrudd. Misjonærene som på folkemunne ble kalt de hvite fedrene, tappet sevje fra lønnetrærne her. Da de dro i 1976, stoppet produksjonen. Lokalsamfunnet tok siden opp arbeidet, og etter en brann åpnet en ny sukkerhytte i 2023. Trærne står i en vanlig bypark med stier, mens det er menneskene som holder produksjonen i gang. Med barn er det en fin anledning til å smake på sirupen og deretter se etter de samme bladene og stammene når dere går ut igjen.
Fra små sjøfly til Avro Arrow
Canada Aviation and Space Museum ligger ved Rockcliffe, øst for sentrum. På norsk er småflyene i utstillingen om flyging til avsidesliggende områder en god inngang til museet. En innsjø kunne brukes som landingsplass i områder som manglet vei. Med post eller forsyninger i lasterommet fikk maskinen en oppgave som på kartet kunne se ut som en kort etappe, men som på bakken kunne kreve en lang omvei. Se etter de Havilland Canada DHC-2 Beaver. Den ble utviklet for å kunne ta av og lande på korte strekninger. Museets eksemplar var i arbeid i det vestlige Canada i 32 år.
I utstillingen om den kalde krigen står neseseksjonen fra en Avro Canada CF-105 Arrow. Det kanadiskutviklede flyet representerte ambisjoner om å ligge langt fremme innen luftfartsteknikk, men prosjektet ble stanset. Akkurat denne delen overlevde fordi den kunne få en ny oppgave som trykkammer for flymedisinske undersøkelser. Sammenlign gjerne de to flyene i løpet av samme besøk. Det ene er bevart fordi det gjorde nyttig hverdagsarbeid i flere tiår. Det andre må fortelles gjennom en del som nesten tilfeldigvis ble tatt vare på.
Regjeringen under bakken i Carp
Vest for Ottawa ligger landsbyen Carp og det kanadiske kaldkrigsmuseet Diefenbunker. Statsminister John Diefenbaker bestilte anlegget i 1959. Her skulle myndighetene kunne opprettholde styringen av landet dersom Canada ble rammet av et atomangrep. Fire etasjer lå under bakken. Plasseringen gjorde det mulig å komme seg ut fra hovedstaden, samtidig som man fant geologiske forhold som egnet seg for en bunker. Planen omfattet over fem hundre mennesker og opphold i inntil tretti døgn.
På en omvisning blir det langt lettere å forstå omfanget av dette beredskapsarbeidet. Nødkringkastingen skulle drives av CBC, regjeringen skulle kunne møtes, og landets gullreserver kunne oppbevares i et eget hvelv. Dersom familien skal velge mellom dette og Parliament Hill, er det to ganske forskjellige møter med de samme statsinstitusjonene. Parlamentet viser hvordan de folkevalgte arbeider i åpent dagslys. Carp viser hvor mye som måtte ordnes for at de samme funksjonene skulle kunne fortsette i isolasjon. Sett av en egen halvdag med reise og omvisning.
Fra flyplassen til sentrum
O-Train fra Ottawa International Airport begynner med linje 4. For å komme helt inn til sentrum skifter du til linje 2 ved South Keys og videre til linje 1 ved Bayview. Finn den stasjonen som ligger nærmest hotellet før du reiser. Det er praktisk å ha begge navnene på byttestasjonene for hånden når du står med bagasjen. Bor du i Gatineau, må du også ta høyde for elvekryssingen og busstilbudet på Québec-siden. Det har sitt eget kollektivselskap, STO, som møter Ottawas OC Transpo på flere steder i sentrum.
Den samme kanalen om vinteren
På en kald dag er det fristende å regne med at den berømte skøytebanen er klar så snart det ligger is på vannet. Åpning og tilgjengelig strekning avhenger av isforholdene. Se dagens melding fra National Capital Commission før du leier skøyter eller bærer dem gjennom byen. Bruk de merkede inngangene til den åpne delen. Slusene ved parlamentet er en severdighet også om vinteren, mens selve skøyteturen går et annet sted på kanalen.
Har du bare noen timer mellom tog eller fly, er aksen fra slusene til ByWard Market et godt valg også uten skøyter. Du får se hvorfor byen vokste fram her, kan spise i nærheten og trenger bare én avtale med et bestemt klokkeslett dersom du bestiller plass i parlamentet. Med en ekstra dag kan du se den samme byen fra elvebredden i en annen provins.
