Storbyguiden.net

Querétaro – plassene og akvedukten i Santiago de Querétaro

Santiago de Querétaro har en historisk bykjerne der klostre og kirker veksler med små plasser. Akvedukten ligger i utkanten av den vanlige runden og fortjener et eget stopp.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 880 361 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Querétaro» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Utsikt over Santiago de Querétaro mot høyhusene i det fjerne.
Utsikt over Santiago de Querétaro mot høyhusene i det fjerne (2019) Foto: Microstar · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Fra plass til plass

Begynn ved Plaza de Armas og gå mellom gågatene og de mindre plassene. Kommunens historiske sentrum dekker et større område enn én torgplass. Velg en kirke eller et museum underveis hvis du vil slippe å krysse hele bykjernen i varmen.

Se akvedukten på avstand

Rekken av steinbuer er lettest å oppfatte der du har litt avstand. Avtal hentested på riktig side av den trafikkerte avenyen. Bernal og vingårdene i Querétaro ligger i delstaten utenfor byen og egner seg bedre som en egen dag.

To gatemønstre i samme gamleby

Gå gjennom et par av de rette kvartalene i Santiago de Querétaro og ta en avstikker der sidegatene begynner å bøye seg. Forskjellen skyldes mer enn tilfeldige utbygginger. Den spanske delen av kolonibyen fikk en regelmessig plan, mens flere av gatene i urfolkenes kvartaler beholdt et mer slynget løp. UNESCO trekker fram nettopp dette som en viktig del av verdensarven. Studerer du hele sentrum fra en restaurant på den største plassen, får du ikke øye på denne historien. Ta heller et bilde av kartet og let etter overgangen mens du går, med tid til å stoppe ved en port eller en kirkeplass.

Akvedukten i øyehøyde

Akveduktens buer gjør Querétaro lett å kjenne igjen på avstand. På nært hold blir det mer interessant å følge høyden på vannrenna enn å prøve å få hele anlegget med på ett fotografi. Vannet skulle ledes videre med jevnt fall, mens bakken beveger seg uavhengig opp og ned. Legg merke til hvor mye murverk som trengtes for å bevare denne forskjellen. En tur mellom sentrum og et egnet utsiktspunkt er derfor en fortsettelse av byhistorien. Det går også an å velge en kortere variant med ett utsiktspunkt og tid til en kveld tilbake i sentrum. Bruk Santiago de Querétaro som navn ved bestilling. Querétaro kan også vise til en hel delstat med helt andre utfluktsmål.

Et fint sted å ende en slik tur er på en av de mindre plassene. Der kan dere se hvordan de krokete gatene munner ut i åpne rom som virker store selv når de bare dekker noen få husbredder.

Kapellet og museet på Cerro de las Campanas

Minnekapellet og museet ligger i parken på samme høyde. Den kommunale samlingen på vestsiden av Cerro de las Campanas forteller om fem hundre år av delstatens historie. I eldre omtaler går museet under navnet La Magia del Pasado.

Emperor Maximilian Memorial Chapel (religiøst bygg). Åpningsåret var 1901. I arkitekturen finner du trekk fra eklektisisme og nyklassisistisk arkitektur.

Hvor gikk vannet da buene tok slutt?

Følger du akvedukten med blikket, kan det se ut som et stort byggeprosjekt som ganske enkelt slutter der terrenget tar den igjen. Men vannets siste etappe er kanskje den mest interessante for en besøkende i gamlebyen. Det kom fra kilder i La Cañada til fransiskanerklosteret Santa Cruz på høyden Sangremal. I 1735 nådde det fram til fordelingspunktet ved plassen utenfor klosteret. Derfra kunne vannet renne nedover gjennom byen. Noen store hus fikk egne ledninger, mens mange innbyggere måtte hente vann fra felles uttak i kvartalene.

Ta dette med deg når du går fra akvedukten til de små plassene. Tenk deg forskjellen mellom å ha vann inne på eiendommen og å måtte gå tilbake over brosteinen bærende på dagens forsyning. Plasseringen av én offentlig vannpost kunne påvirke hvem man møtte daglig, hvilke gater som var travlest, og hvor lett det var å holde en husholdning gående. Da blir monumentalbuene på postkortet også begynnelsen på en historie om hverdagsarbeid. Reiser du med barn, kan dere lete etter stedet der tyngdekraften tar over den siste delen av jobben. Et kart over høydeforskjellene er nesten vel så opplysende som et bilde av murverket.

En keiser, et teater og en grunnlov

I 1867 fikk Maximilian av Habsburg sin siste celle i det tidligere kapusinerklosteret. Keiseren hadde regjert i Mexico med fransk støtte. I Querétaro ble han dømt til døden, og på Cerro de las Campanas ble han henrettet sammen med generalene Miguel Miramón og Tomás Mejía. De tre delene av historien har forskjellige adresser. Klosteret var fengselet, Teatro de la República var stedet der dommen ble avsagt, og høyden i parken er minne- og retterstedet. Med bare én formiddag tilgjengelig gir det derfor god mening å velge klostermuseet og teateret i sentrum, og legge høyden til en annen dag.

Museo de la Restauración de la República i klosteret har et kart over Querétaro fra 1796 og et maleri av Maximilians overgivelse utført i 1945. Her kan du gjøre en enkel sammenligning som er verdt mer enn å fotografere hvert skilt. Kartet ble tegnet lenge før hendelsene og viser en by som ennå ikke forbandt høyden med en henrettelse. Maleriet ble laget lenge etter at utfallet var kjent og gir hendelsen en bestemt form for ettertiden. Begge er viktige historiske kilder, men de svarer på vidt forskjellige spørsmål.

Den 5. februar 1917 ble Mexicos nye grunnlov kunngjort i Teatro de la República. Det samme teaterrommet som hadde vært knyttet til oppgjøret med keiserdømmet, ble dermed sted for en annen avgjørende hendelse i republikkens historie. Setter du av tid til en tur inn, bør du undersøke adgangen den aktuelle dagen. Huset brukes også ved offisielle anledninger.

Hvorfor har Querétaro et kalendermuseum?

I en butikk eller på et kjøkken var en veggkalender lenge et større bilde enn noe familien selv ville ha kjøpt inn som kunst. Motivet kunne henge foran øynene på folk et helt år. Museo del Calendario på Madero 91 tar denne hverdagstingen på alvor. Der finnes både eldre trykte kalendere og egne saler for kunstnere som tegnet og malte bildene. Blant dem er Jesús de la Helguera. I samme museum finnes en utskåret trekopi av den såkalte solsteinen. Den gjør det lett å se hvor forskjellig én og samme museumstittel kan forstås. Å holde rede på tid har gitt opphav til langt mer enn ruter for dager og måneder.

Velg to kalendere som ligger langt fra hverandre i tid. Hva blir du først oppmerksom på, motivet eller datoene? Kunne du ha lest av dagen fra den andre siden av et butikkrom? I museets egen bygningshistorie dukker dessuten andre gjenstander opp. Funn fra to tidligere skjulte brønner og spor etter tekstilproduksjon forteller om huset før kalenderne flyttet inn. Det gir en naturlig liten avstikker dersom bare én i reisefølget er interessert i grafikk. For den som vil fotografere trykk og farger, er det særlig interessant å sammenligne det trykte bildet med arbeidet til en kunstner som er viet en egen sal.

Fra klostergård til møblert hjem

Vil du se mer av det som gjemmer seg bak Querétaros murer, har MAQRO og Casa de la Zacatecana helt ulike rom å tilby. Kunstmuseet MAQRO åpnet i 1988 i den tidligere klostergården til augustinerne. Før du går inn i utstillingssalene, stans et sted hvor du ser både gangene under buene og en god del av gårdsplassen. Gå så inn under den nærmeste buen og se tilbake. Når avstanden til utsmykningen endres, ser du hva steinhuggeren måtte gjøre stort nok til at det skulle kunne leses på tvers av hele gården.

Casa de la Zacatecana i Calle Independencia 59 lar deg i stedet komme tett på møbler, materialer og rom der folk kunne føre en privat samtale. Blant gjenstandene er en soveromsinnredning i valnøtt og en dobbeltstoltype som kalles tú y yo, «du og jeg». Prøv å se for deg hvordan to personer måtte sitte for å snakke sammen i den. Museet formidler også en lokal fortelling om en beboer fra Zacatecas og ektemannen som forsvant. Huset presenterer det som en legende. Det er en annen type kunnskap om byen enn datoene for slag, dommer og grunnlov du møter i teateret.

Er det først og fremst de svingete gatene i urfolkenes gamle bydeler du har lyst til å forstå, velg heller Museo Regional de Querétaro i det tidligere fransiskanerklosteret San Francisco. En av salene handler om otomí- og pamefolkene som lever i delstaten. En annen tar for seg klosterets egen rolle i misjoneringen. Det er verdt å oppleve dem i nettopp den rekkefølgen. Da får de som skulle omvendes, et eget sted i fortellingen før du ser hvordan misjonærene bygget opp sin institusjon.

En matpause mellom museene

På en kort dag i sentrum trenger ikke måltidet å bli et nytt prosjekt på den andre siden av byen. Se etter enchiladas queretanas eller gorditas de migajas hvis du vil prøve noe som hører hjemme på den regionale menyen. En gordita er en tykk maiskake. Ordet migajas kan oversettes som smuler, men i denne sammenhengen brukes det om biter fra tilberedningen av svinekjøtt. Spiser du ikke kjøtt, avklar gjerne selve deigen også når det synlige fyllet ser ut til å være ost eller grønnsaker.

Det søte kjøkkenet har egne navn som er verdt å ha i bakhodet. Jamoncillo er en søtsak, og en melkevariant har ingenting med skinke på brød å gjøre. Capirotada er en søt brødrett som særlig forbindes med fastetiden. På en kjølig kveld kan du også spørre om atole. En regional variant fra Pinal de Amoles i Sierra Gorda lages med solsikkefrø. Dette forteller noe om forskjellene innenfor delstaten. En rett kan høre godt hjemme på en matside for Querétaro uten at den er tilgjengelig hver dag på hvert torg i hovedstaden.

Verdensarv ved Querétaro

Historic centre of the city of Querétaro (World Heritage, 1996) inngår i «Camino Real de Tierra Adentro». Den samlede oppføringen på verdensarvlisten går tilbake til 2010. Et annet navngitt sted i samme oppføring er Former hacienda of Chichimequillas. Mellom disse to punktene er det omtrent 19 kilometer i luftlinje.

Hvor ligger flyplassen QRO?

Querétaro Intercontinental Airport bruker flyplasskoden QRO. Flyplassen ligger omtrent 21 kilometer øst for bypunktet ved Santiago de Querétaro i luftlinje. Hele strekningen inn til overnattingsstedet kommer etter landing, så ta med den etappen når du sammenlikner fly og tog eller buss til sentrum.

Når er det varmest ved Querétaro?

Mai er varmest i klimagrunnlaget for Querétaro, med 21,6 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 13,1 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 150 millimeter i måneden. Desember ligger i den andre enden med rundt 5 millimeter. Omtrent 23 prosent av hele årsmengden faller i juli alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar13,9 °C27 mm
Mars–mai19,8 °C55 mm
Juni–august19,1 °C393 mm
September–november16,2 °C169 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Querétaro. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 05.00 i Querétaro den 15. januar 2027 og 04.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Querétaro?

FN anslår 880 361 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 162 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 400 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 18 kilometer øst–vest og 18 kilometer nord–sør.

I 1990 var anslaget for Querétaro om lag 434 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,0 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.