Salamanca Place og Battery Point
På Salamanca Place ligger gamle lagerhus side om side langs plassen. Salamanca Market arrangeres vanligvis lørdag. Vil du se selve bodene, bør du legge inn dagen bevisst når du bestiller fly og overnatting. Andre dager kan du fortsatt gå mellom lagerhusene og fortsette opp mot Battery Point. Trappene gir fin adkomst for noen, men krever en alternativ rute med rullestol eller barnevogn.
Nede ved havna ligger Tasmanian Museum and Art Gallery. Det gjør det enklere å bruke en regnbyge til en kort museumsøkt uten å være avhengig av ferge.
Mona på elva
Museum of Old and New Art ligger nord for sentrum. Museets ferge er en del av opplevelsen, men bestill slik at avgang, inngang og retur passer sammen. Besøkende som trenger trinnfri adkomst, bør sjekke alternativene til de lange trappene fra kaia. Mona forklarer reiseveier og tilgjengelighet.
Lagerhusene og gatene over Salamanca
Se på sandsteinsfasadene før du begynner å gå gjennom markedsbodene. De brede, sammenhengende bygningene ved Salamanca Place forteller om varer som skulle kunne flyttes mellom skip og lager. Gå deretter opp mot Battery Point. På kort tid skifter turen karakter fra kaier med arbeidsplass til små gater der folk bor. Høydeforskjellen merkes best på trappene mellom områdene.
Salamanca Place er det området i Hobart de fleste besøkende bruker mest tid i. Her ligger gamle sandsteinsbygninger ved havnen fylt med kafeer, gallerier, småbutikker og utesteder. På hverdager er området hyggelig og avslappet. På lørdager forvandles det til Salamanca Market, som er byens mest besøkte turistattraksjon og et av de mest kjente markedene i Australia.
Etter et besøk på lørdagsmarkedet kan du gå tilbake om kvelden og se hva som blir igjen når bodene er ryddet bort. Sandsteinsvegger og vinduer trer tydeligere fram, og det er lettere å se hvordan en sammenhengende lagerbygning er delt mellom flere ulike virksomheter. For dem som har bestilt bord er det lurt å notere navnet på stedet. Flere restauranter ligger tett i den samme husrekka og har ganske lik utsikt mot plassen.
Like bak Salamanca ligger Battery Point, et av de mest sjarmerende nabolagene i Hobart. Her finner du smale gater, gamle hus, trehus med hager, små kirker og historiske bygninger som gjør det lett å forestille seg hvordan byen så ut i tidligere tider.
Kelly's Steps er en av de korte forbindelsene opp fra Salamanca Place. Derfra kan du gå videre gjennom Battery Point og returnere via en annen gate for å se mer av nabolaget. De smale gatene og boligene som ligger tett på fortauet gir området et rolig preg. I stedet for å lete etter en enkelt berømt dør, se på hvilke hus som vender mot sjøen og hvordan stiene følger terrenget der gatene må ta en større sving.
Tasmania inne i byen
Vil du forstå mer om øya enn du rekker å oppleve på en kort rundreise, gir Tasmanian Museum and Art Gallery et fint avbrekk ved havna. Ett besøk kan handle om natur, et annet om kulturhistorie. Del gjerne opp dagen mellom museet og hagene dersom en i følget vil ut igjen før de andre.
Tasmanian Museum and Art Gallery passer godt like etter en tur på kaia. Avstanden er kort, og du kan velge bare ett tema hvis du har videre planer. Den ene ettermiddagen kan handle om Tasmanias egne samfunn og natur. På en annen dag kan ett museumsrom om Sørishavet bli inngangen til et mer konsentrert besøk i kopien av Mawsons ekspedisjonshytte nede ved vannet. Slik får to steder med forskjellig størrelse og utgangspunkt hver sin rolle i samme tur.
Royal Tasmanian Botanical Gardens ligger utenfor den kompakte museums- og havnerunden i sentrum. Hit kan du legge en egen formiddag med bedre tid til å se de ganske forskjellige plantesamlingene. Dersom dere er flere som vil utforske ulike deler av området, avtal møte ved en presis inngang eller ved et bestemt plantehus. En regnskur som varer et kvarter endrer gjerne hvordan turen gjennom en utendørs plantesamling blir sammenlignet med et besøk inne på museet.
To utsikter fra hver sin høyde
Fra en båt på Derwent ser du først og fremst Hobart som en havneby. På en dag med klart vær gir høydene over byen det motsatte bildet: elva som et bredt løp mellom bydeler og skog. Sett ikke fjellturen opp som et ufravikelig punkt etter et bestemt fergeanløp. Vind, lave skyer eller stengt vei kan gjøre Salamanca eller en lengre museumsrunde til et bedre valg.
MONA, Museum of Old and New Art, er den mest kjente attraksjonen i Hobart og den som har gitt byen internasjonal oppmerksomhet de siste årene. Museet ligger nord for sentrum langs Derwent-elven og er alt annet enn et vanlig museum. Mange reiser til Hobart først og fremst på grunn av MONA.
Fjellet kunanyi/Mount Wellington stiger opp bak Hobart, mens Derwent løper langs den andre siden av byen. Det doble navnet brukes også av parkforvaltningen. På en klar dag gir toppen oversikt over hvordan sentrum ligger plassert mellom elva og fjellsida. På en dag med lave skyer kan du like gjerne bruke The Springs til en kortere tur og ta deg tid til å se nærmere på vegetasjonen langs stiene.
Det som gjør kunanyi/Mount Wellington så viktig for Hobart, er at naturen nesten begynner i bakgården. I mange storbyer må du bruke lang tid for å nå et skikkelig utsiktspunkt eller et godt turområde. I Hobart kan du spise frokost i sentrum og stå på toppen av fjellet før lunsj. For nordmenn som liker tur, utsikt og skiftende vær, er dette gjerne en av de største grunnene til å like byen.
En havn vendt mot sør
Det er lett å tenke på Hobart som en liten by i enden av en stor øy. Båtene langs Derwent forteller en større historie. Noen bruker elva til å frakte folk til byens mest besøkte kunstmuseum. Andre gjør havna til utgangspunkt for seiling og forskning langt sør i Sørishavet. På den ene siden av Sullivans Cove finner du de gamle lagerbygningene ved Salamanca. På den andre ligger museer og kaier med utsyn til den samme vannflaten. En spasertur her er derfor også en måte å forstå hvorfor en by denne størrelsen har hatt så mange forbindelser langt ut over Tasmania.
Begynn med å finne Brooke Street Pier hvis du har en reservasjon til Mona senere i oppholdet. Herfra er det mulig å få oversikt over avstanden til Salamanca Place og til museene ved vannet, uten å stå med full dagstursekk på avreisetidspunktet. På en rolig morgen kan du følge den første delen av sjøfronten før museene åpner. Når båtene kommer inn blir det lettere å se hvor vinden tar, hvor tett mot land man kommer med et større fartøy og hvordan den korte avstanden opp til lagerhusene fungerte mens bryggene fremdeles var en viktig arbeidsplass.
Bor du oppe i Battery Point får du kvartersfølelsen først, med boliggatene og skråningen ned til sjøen på vei til frokost. Bor du nede ved havna eller i sentrumsgatene, er fergeavgang og marked mer umiddelbart tilgjengelig. Med stor koffert eller barnevogn bør du se hvor gatene faktisk går. En adresse noen hundre meter fra Salamanca kan ha en betydelig høydeforskjell og en trapp mellom seg og butikken eller kaia du ønsker å nå. En litt lengre omvei i gateplanet kan være den enkleste hverdagsruta.
Et marked mellom lagerhusene
På lørdager fyller Salamanca Market plassen fra den ene enden av lagerhusrekken til den øvre delen mot Davey Street. Det er en fordel å gå inn fra den enden som passer neste stopp. Skal du videre opp Kelly's Steps og gjennom Battery Point, kan du legge den delen av plassen til slutt. På dager da et stort skip eller en festival trekker ekstra mange folk til sentrum, gjør et konkret møtepunkt hele forskjellen. En bestemt inngang eller en bod med nummer er enklere å finne igjen enn «ved markedet».
Det er heller ikke nødvendig å håpe på at en bestemt produsent står der akkurat din lørdag. Markedet legger ut listen over ukas deltakere og bodnumre. Se særlig etter produsenter fra Huon Valley, matvarer som kan brukes til lunsj samme dag, trearbeider og tekstil hvis du vil møte ulike sider av Tasmanias håndverk. En bonde som har presset frukten selv kan gjerne fortelle hvilke epler som inngår i saften. En håndverker kan forklare hvordan ulike treslag oppfører seg under dreiejernet. Slike samtaler er en annen grunn til å oppsøke markedet enn bare å fylle en pose med suvenirer.
En hverdag er Salamanca Place enklere å bruke som et lite bygningsarkiv. Trekk deg ut fra fasadene så du faktisk kan se bredden og høyden på den sammenhengende rekka. Portstørrelser og oppdeling av etasjer forteller noe om at varer skulle kunne flyttes inn fra kaia, oppbevares og selges. I dag kan du gå inn i mindre forretninger og gallerier bak de samme veggene. Det at ett stort lager gir plass til flere små virksomheter handler også om hvordan havnebyer kan beholde gamle bygg etter at selve transportmønsteret har forandret seg.
Følg tallene gjennom Battery Point
Et av stoppene på kommunens skulpturrute gjennom Battery Point består av årstallet 1833, formet i stål med stykker av sandstein inni. Det viser til de tidlige steinlagrene ved den nye kaia. Materialet gjør historien synlig uten at du først må lese en hel plakett. Finn tallet, se på steinen og snu deg mot husrekkene. Andre skulpturer bruker helt andre tall for å fortelle om arbeid, mennesker og livet ved elva. Last ned kommunens kart hvis du vil se dem i sammenheng. Det kan også brukes til å finne en kort runde fra Salamanca, opp gjennom boliggatene og tilbake ved sjøen.
Kelly's Steps gir en direkte forbindelse mellom nivåene, mens Kelly Street og området ved Arthur Circus viser den mer skjermede siden av bydelen. Små boliger står omkring et åpent rom eller langs en gate der trafikken passerer tett på ytterdørene. Det er fortsatt et nabolag der folk bor. Vis hensyn med kamera og følg fortauene. Det går fint an å studere hvordan tomtene er delt opp og hvilke hus som vender mot vannet uten å trenge seg inn på en trapp eller i en hage. Skal du ha et godt oversiktsbilde av lagerbygningene, finner du en bedre vinkel fra den offentlige plassen nedenfor.
Ruten rundt disse kvartalene kan gjøres uten inngangsbillett og kan også avkortes når været snur. En fin oppgave for barn er å finne ut om et tall betyr et år, en mengde eller noe som hendte på et bestemt sted. Da handler vandringen om mer enn å se gamle hus. Når dere igjen står nede ved brygga, blir høydeforskjellen mellom mannskap, båter, lager og boliger synlig som en helhet. Det er en side av Hobart som lett går tapt dersom man bare tar en bil fra markedet direkte opp på fjellet.
Tasmanias eldste fortellinger og havet mot Antarktis
Tasmanian Museum and Art Gallery har flere avdelinger som egner seg for et kort førstegangsbesøk. I ningina tunapri formidler museet tasmansk aboriginsk kultur og kunnskap. Navnet viser til det å gi kunnskap og forståelse. Dette er et godt første stopp i en by hvor mange andre severdigheter begynner sin historie med europeiske sjøfolk og straffekolonien. Bruk tid på hvem som forteller og hvordan kunnskapen gis videre. Den ene dagen kan du møte levende kultur og arbeid i dette rommet, den neste se hvordan den europeiske kolonien beskrev og administrerte den samme øya.
Islands to Ice vender blikket vekk fra bygatene og mot havet sør for Tasmania. Utstillingen omhandler både naturforhold, dyr, ekspedisjoner og mennesker som har krysset eller arbeidet i Sørishavet. For norske besøkende er det lett å gå rett til sammenligninger med polarhistorie nordfra. Se like gjerne på havstrømmene og hvilke øyer som ligger mellom Hobart og det antarktiske fastlandet. Da får ferger, fiskeri og ekspedisjoner forskjellige roller i et mye større hav enn det som er synlig fra Sullivans Cove.
Ved vannet ligger også Mawson's Huts Replica Museum, nær stedet der ekspedisjonsskipet Aurora dro fra Hobart i 1911. Museet er en kopi av basen ved Cape Denison som Douglas Mawsons australasiatiske Antarktis-ekspedisjon brukte mellom 1911 og 1914. Originalbygningene ligger fortsatt i Antarktis, og arbeidet i Hobart bidrar til å finansiere bevaringen av dem. Det er en viktig detalj for den som vil vite hva man faktisk går inn i. Her har man gjenskapt rommene slik at arbeidet med de opprinnelige husene kan forklares og støttes uten å flytte dem fra vind og is i sør.
Se på den lille avstanden mellom arbeidsplassene og soveplassene. Et lag som overvintret måtte dele både arbeidsdag og fritid på samme begrensede areal. En gjenstand som ellers ville sett ut som en vanlig kopp eller et enkelt skrivebord, får en annen betydning når du ser hvor liten plass alt skulle ha, og hvor langt det var til neste forsyning. Det gjør hytta til et godt følge til Islands to Ice. De store kartenes vind og hav får en menneskelig målestokk når du stiller deg inne i rommet der folk skulle holde seg varme og fortsette å arbeide.
Inn gjennom sandsteinen ved Berriedale
Mona ligger i Berriedale, nord for Hobart. Båtreisen fra Brooke Street Pier er tenkt som en del av besøket, ikke bare som transport inn til det som skal skje inne i museet. Du forlater det tetteste havneområdet, får Tasmania fra en annen side langs Derwent og nærmer deg et nes der mye av bygningsmassen er gravd ned i sandsteinen. Fra kaia går det 99 trinn opp. Museet har også en alternativ tilgjengelig inngang gjennom en tunnel for besøkende som trenger den. Avklar dette med rederiet eller museet ved bestilling, så dere kommer til riktig sted ved ankomst.
David Walsh åpnet Museum of Old and New Art i 2011. Nede i berget er det ofte den første opplevelsen av selve rommet som setter tonen. Derfra kan besøket bli ganske forskjellig fra person til person. I lyd- og informasjonsguiden The O kan du gå nærmere inn på verker, kunstnere og ulike tolkninger underveis. La gjerne et arbeid få virke litt før du leser alt. Det er interessant hvordan synet på en installasjon kan skifte når du deretter får vite hvem som har laget den og hvorfor den er plassert akkurat slik.
Velg nok tid mellom utreise og retur. En lang museumsdag er lett å forsvare her for kunstinteresserte, men ikke alle har lyst til å tilbringe like mange timer i de mørke rommene. Avtal et sted utenfor utstillingene der dere kan møtes før ferga. Har du med barn, kan du også be om veiledning om hvilke rom og verk som passer dem. På samme måte som ved andre samlinger av samtidskunst kan stemning og innhold endre seg kraftig fra ett rom til det neste. Kunstinteresse og behov for pauser følger ikke nødvendigvis alderen til dem du reiser med.
Kvinnene i South Hobart
Cascades Female Factory ligger i Degraves Street i South Hobart. Anlegget inngår i verdensarven knyttet til Australias straffekolonier og forteller spesielt om kvinner som ble sendt til Tasmania. Ordet «factory» kan lede tanken mot en moderne fabrikkhall. Her var arbeid sammenvevd med tvang, inndeling i klasser, opphold under oppsyn og regulering av kvinnenes forhold til barna sine. De bevarte gårdsrommene gir derfor best mening når du vet hvem som fikk være hvor og hvem som bestemte over flyttingene.
I Yard 1 var kvinner med ulik status adskilt. Andre deler av området rommet blant annet celler, sykerom, barneavdeling og boligen til kvinnen som førte oppsyn. Se på avstanden mellom en port og den neste og legg merke til når man kan se over en mur og når den stenger innsyn. Det som i dag er en kort museumsrunde var for dem som var sperret inne et system av skiller. At noen av bygningene er borte gjør personhistoriene enda viktigere. Spør etter omvisning eller fortellerprogram dersom du spesielt vil høre om de navngitte kvinnene som levde her.
Anlegget ligger nær Cascade Brewery. På kart og hotellbrosjyrer kan de to navnene lett gli sammen, men de har forskjellig innhold, inngang og besøksopplegg. Skal dere på omvisning ved Female Factory, oppgi adressen i Degraves Street og vær der til tidspunktet som er oppgitt. For en første tur til Hobart gir kombinasjonen av Battery Point, South Hobart og de to sentrumsnære museene et godt skifte mellom livene til folk ved kaia, kolonimakten og dem som ble sendt hit mot sin vilje.
Planter fra en nesten treløs øy
Royal Tasmanian Botanical Gardens ligger i Queens Domain, et stykke fra lagerhusrekken. I Subantarctic Plant House har gartnerne forsøkt å etterligne miljøet på Macquarie Island. Her er det plantenes evne til å leve med kulde, fukt og vind som er selve opplevelsen. Det er en fin oppfølging av turen innom Islands to Ice. På museet så du øya på kartet over Sørishavet. I hagen kan du se hva slags vegetasjon som klarer seg der, og sammenligne med de høye trærne ute i resten av anlegget.
Beplantningen kan også sees som et dyrkingsforsøk. Et rom som skal gi plantene på Macquarie Island et levelig miljø i Hobart, må stelle med helt andre forhold enn en samling varmekjære planter. Når du går inn, gi øynene tid til å finne de lave formene langs bakken. Mange av plantene er bedre tilpasset et liv tett på jordoverflaten enn et liv der de skal strekke seg høyt over konkurrentene. Den botaniske hagen har dessuten eldre trær og anlegg knyttet til den tidlige kolonitidens kjøkkenhage. Det gjør forskjellen mellom vitenskap, rekreasjon og matdyrking tydelig i samme park.
Sjekk den enkelte samlingen før du går. Det store veksthuset Conservatory var oppført som stengt for restaurering i november 2026. Det er et annet anlegg enn Subantarctic Plant House. Ikke avskriv hele hagen på grunn av en melding som gjelder ett veksthus, og ikke forutsett at en plante eller avdeling er tilgjengelig bare fordi portene til hagen står åpne. Bruk adresse i Lower Domain Road for transport, og sett av tid til å gå mellom inngangen og den delen du spesielt ønsker å se.
Hvor høyt trenger du å komme på kunanyi?
Pinnacle Road begynner i Fern Tree og fortsetter via The Springs til toppen av kunanyi/Mount Wellington, 1271 meter over havet. Fra havnen ser fjellet ofte ut som ett stort utsiktspunkt, men det rommer ulike turmuligheter på flere høyder. På The Springs kan du få en kort tur, litt mat og utsikt uten å være avhengig av at toppen er skyfri. Høyere oppe danner søylene i Organ Pipes en tydelig kant mot fjellsiden. Fra byen er det lettere å se helheten, mens en tur i terrenget lar deg studere den grove steinen på nært hold.
Sjekk både veistatus og stiene du har tenkt å gå. Pinnacle Road kan være åpen til The Springs og stengt videre opp, eller ha begrensninger lavere ned. Det kan gjelde snø, is eller planlagt vedlikehold, og av og til gjelder en sperring også syklister og fotgjengere på selve veien. Ikke regn med at det går an å parkere hvor som helst og improvisere resten til fots. Forvaltningen oppgir hvor adkomsten er åpen og peker på hvilke stopp som kan brukes underveis. Det er viktig også om du har bestilt transport og planlagt å gå ned igjen.
På klare dager kan du se Derwent, bebyggelsen og landskapet på begge sider av vannet. Ligger toppen i skyer, kan The Springs være den bedre turen selv om veien formelt er åpen. Har du to dager i Hobart, la været avgjøre om fjellet får første eller andre morgen. En lørdag har markedet i Salamanca sin faste plass, mens det ikke finnes noen garanti for at utsikten fra kunanyi kommer tilbake på et klokkeslett som passer med lunsjen. Å la ett av disse besøkene være kortere kan gi mer enn å prøve å presse begge inn mellom faste ferger.
Med lokalferga til Bellerive
Mona er ikke den eneste grunnen til å gå ut på Brooke Street Pier. Det går også en lokalferge på tvers av Derwent til Bellerive, på motsatt side av sentrum. Overfarten tar omtrent et kvarter. Den er en praktisk måte å få et nytt utsyn over byen på uten å sette av en hel museumsdag eller kjøre opp på fjellet. Fra vannet endrer synsvinkelen seg fort. Tårn og tak som ser ut til å ligge adskilt når du går langs havna, kommer nærmere hverandre på avstand, og kunanyi danner en tydelig vegg i bakgrunnen når skydekket tillater det.
Velg avgang ut fra når du også kan komme tilbake. Hverdagsrutene er i stor grad lagt rundt pendling morgen og ettermiddag. Lørdager har egen tabell, og det er ikke ordinær trafikk hver dag og til alle tider. For en familie er det en nyttig forskjell mellom lokalferga og en bestilt rundtur. Billetten til Bellerive er beregnet på å komme til en annen bydel, og en ny etappe hjem kan ligge en god stund senere. Sett den ventetida inn i planen før dere kjøper lunsj eller avtaler neste museum.
En lørdag med marked og kort fergetur kan fungere godt dersom dere har en natt til i Hobart og kan bruke en annen dag på Mona. Da opplever dere både sentrum fra land og en kort elvekryssing uten at to store museumsbesøk må kappes om samme ettermiddag. Skal du derimot rekke et fly den dagen, kan en tur langs kaiene på Hobart-siden være et tryggere tidsvalg. Utsikt over Derwent er tilgjengelig også uten å være avhengig av en bestemt returferge.
Har du flere netter og tenker å bo på østsiden av elva, bør den samme rutetabellen sjekkes allerede før du bestiller rom. Bellerive kan være praktisk når avgangene passer de dagene og tidspunktene du faktisk skal inn til sentrum. En sen forestilling, søndagsmorgen ved et museum eller en tidlig museumsferge videre til Berriedale kan derimot kreve en annen forbindelse. Da blir det mer presist å sammenligne hele reisen fra hotelldøra til besøksstedet enn bare å se på avstanden tvers over vannet. På et kart er den lille havna like overfor byen. På reisedagen er det neste avgang som bestemmer hvor nær den egentlig er.
Når fjellet gjemmer seg i skyene
Vinden, temperaturen og sikten på kunanyi kan være helt annerledes enn ved sjøen. Veien mot toppen kan stenges. Sjekk Hobart kommunes status for Pinnacle Road samme dag og behold et alternativ nede i byen. For en rundreise via Melbourne er det lurt å la fjellturen være uavhengig av siste flydag.
