Storbyguiden.net

Mendoza – mellom den gamle og nye byen

I Mendoza går veien fra skyggefulle kvartaler ved Plaza Independencia til plassen der den eldre byen hadde sitt sentrum. Vingårdene utenfor byen krever en egen transportplan.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 1 027 849 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Mendoza» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Smijernsporten ved Parque General San Martín i Mendoza.
Smijernsporten ved Parque General San Martín i Mendoza Foto: MacAllenBrothers · CC BY-SA 2.0 · Tilpasset

Gatene ved hovedplassen

Bruk Plaza Independencia som utgangspunkt for en kort runde. De åpne vannrennene langs fortauene er en del av bybildet. Kryss ved overgangene, særlig når det er mørkt og nivåforskjellen er vanskelig å se.

Området rundt Plaza Pedro del Castillo

Área Fundacional viser hvor byen hadde sitt sentrum før jordskjelvet i 1861. Se hvor plassen ligger i forhold til dagens bykart. Sjekk åpningen av museet direkte hvis du vil se utstillingene i tillegg til ruinene.

Når du vil ut til vinmarkene

Be om konkret adresse når du reserverer et vingårdsbesøk. Maipú, Luján de Cuyo og Valle de Uco dekker forskjellige områder. Avtal også returen dersom du skal på smaking og ikke bor i nærheten.

Gatetrær og vannrenner i en tørr by

Mendoza kan virke overraskende grønn for den som nettopp har sett det tørre landskapet utenfor byen. Se ned langs fortauskantene. Acequias leder vann gjennom bebyggelsen og er med på å forklare hvordan trærne kan gi skygge over hele gater. De er også en praktisk detalj. Mellom fortau og kjørebane kan det ligge ei åpen renne som er lett å overse i skumringen. Bruk de tilrettelagte kryssingene, særlig med barnevogn eller koffert. I sentrum rundt Plaza Independencia kan du se hvordan brede gater, beplantning og flere åpne plasser hører sammen med byens utvikling etter jordskjelvet i 1861.

En gammel bykjerne før vinen

Museo del Área Fundacional og området rundt Plaza Pedro del Castillo gir tilgang til historien før det nye sentrum tok form. Du får en mer forståelig dag ved å se dette området og én av de nyere plassene sammen enn ved å forsøke å rekke alle parkene på kartet. La vinen få en egen etappe hvis den er en viktig del av reisen. Betegnelsen Mendoza på en etikett eller en utflukt kan dekke flere forskjellige vinområder med stor avstand imellom. Velg en faktisk bodega eller et område som Maipú eller Luján de Cuyo, og sjekk transporten tilbake. En smaking i byen og omvisning mellom vinrankene har hver sin verdi, men er ikke det samme besøket.

Fem plasser som forteller én historie

Plaza Independencia er så stor at du kan gå inn fra gågata Sarmiento, finne en benk og aldri oppdage hva som er spesielt med byplanen. Prøv å se plassen ovenfra på kartet før du går. Hovedplassen dekker fire kvartaler. Rundt den ligger fire mindre plasser, én i hvert hjørne av en tenkt firkant. I nordvest ligger Plaza Chile, i nordøst San Martín, i sørvest Italia og i sørøst España. Det er vanskelig å tenke seg en bedre forklaring på hvorfor en fottur i Mendoza så ofte ender under trærne på en ny plass akkurat idet man begynner å lengte etter skygge.

Det er en alvorlig historie bak denne nokså behagelige måten å bygge by på. Da jordskjelvet rammet den 20. mars 1861, lå sentrum lenger mot nordøst. Under gjenreisningen fikk den nye byen brede gater og flere åpne områder. I dag kommer du mellom den gamle og den nye byen til fots. Hvis du vil forstå omfanget av flyttingen, kan du begynne på Plaza Pedro del Castillo og gå tilbake mot Plaza San Martín. Tenk deg hvor annerledes det ville være å komme hit som huseier etter skjelvet. Byens viktigste adresser, møtesteder og handelsgater skulle i løpet av noen år ligge et helt annet sted.

Det kommunale museet ved Plaza Pedro del Castillo gir denne historien et uvanlig håndfast uttrykk. Under bakken finnes spor etter byens cabildo, rådet som styrte den koloniale byen. Over restene kom siden et slakteri og et frukt- og grønnsaksmarked. Det som kan se ut som temmelig beskjedne murrester, forteller dermed tre forskjellige historier om samme adresse. I nærheten ligger også ruinene av San Francisco. De gir en forestilling om hvor store kirkebygg som en gang sto her. Sett gjerne av mer av formiddagen til dette området enn til fotograferingen ved hovedplassen. Det er her du finner den delen av Mendoza som er vanskeligst å lese uten forklaring.

Monumentet over Andeshæren på Cerro de la Gloria i Mendoza.
Monumentet over Andeshæren på Cerro de la Gloria i Mendoza (2013) Foto: Edgarf2f · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Mot vest gjennom byen til Parque General San Martín

Fra Plaza Independencia kan du la Sarmiento lede deg i to retninger. Mot øst ligger gågata med plass til et kafébesøk. Mot vest kan du følge den samme aksen mot de store smijernsportene til Parque General San Martín. Det siste er en egen spasertur. Har du et par dager i byen, er det ingen grunn til å prøve å få både de gamle ruinene i nordøst og hele parken i vest inn på én formiddag. Velg gjerne overnatting i nærheten av Plaza Independencia hvis du vil kunne gå i begge retninger og vende tilbake til hotellet mellom turene.

Parken het opprinnelig Parque del Oeste, altså Vestparken, og ble planlagt av landskapsarkitekten Carlos Thays. En enkel måte å oppleve den på er å gå inn ved portene og sette innsjøen som mål. På en varm dag kan det være en tilstrekkelig utflukt, særlig for familier som allerede har gått helt fra sentrum. Den som er mer opptatt av Argentinas frigjøringshistorie, har et annet mål i Cerro de la Gloria. Der står rytterstatuen av general San Martín som del av monumentet over Andeshæren. På kartet ser monumentet ut som nok en attraksjon i det samme grøntområdet. I praksis er det stor forskjell på en rolig tur omkring innsjøen og å legge toppen til som siste etappe.

Et vingårdsbesøk på egne premisser

Maipú og Luján de Cuyo står sammen under betegnelsen Primera Zona på provinsens vinkart. Lenger sør ligger Valle de Uco med blant annet Tupungato, Tunuyán og San Carlos. Det første spørsmålet å stille når en vingård foreslår et besøk, er hvilken adresse som står på reservasjonen. Et salgslokale, en restaurant og selve produksjonsanlegget kan gi svært forskjellige svar på hva det vil si å besøke en bodega. Hvis vinproduksjonen interesserer deg, spør konkret om dere går gjennom rommene der druene gjærer, eller om hele besøket foregår ved et bord med noen utvalgte flasker.

Det er fullt mulig å lage en interessant smaking med bare én druesort. Be for eksempel om to malbecviner fra ulike voksesteder og spør hvor druene til hver av dem ble høstet. Sammenlign før du får forklaringen. Er den ene mer snerpende, har de forskjellig duft, og smaker de likere når det kommer mat på bordet? Spør så hva produsenten gjør forskjellig i kjelleren. To flasker fra forskjellige vinmarker kan også ha fått ulik tid på fat. Dermed har du en ganske konkret samtale å ta med hjem når du neste gang finner ordet Mendoza på en etikett i Norge.

Maipú har også et mål for den som gjerne vil bli med på utflukten, men som er mer interessert i hus enn i vin. De to innvandrerne Juan Giol og Gerónimo Bautista Gargantini slo seg sammen i 1896 og kjøpte jord her. Omkring århundreskiftet sto de første produksjonsbygningene klare. Eierboligene som fulgte, gir en tydelig forestilling om hva det var mulig å tjene på denne handelen. Se særlig etter tårnet, den ujevne fordelingen av vinduer og de borglignende avslutningene på huset til Gargantini. Her holder vin- og innhøstingsmuseet til. Det er et fint sted å begynne dagen hvis du vil se menneskene og kapitalen bak vinmarkene før du besøker et moderne anlegg.

Tar du metrotranvía sørover fra byen, er Gutiérrez et nyttig søkeord når du planlegger reisen til Maipú. Finn så veien videre til bodegaen eller museet. Holdeplassen og et sted med Maipú i postadressen kan godt ligge for langt fra hverandre til at det passer å gå. MendoTran har reiseplanlegger for både sporvogn og buss. Legg inn returen fra selve besøksadressen, særlig hvis omvisningen følges av en lang lunsj.

Når druehøsten inntar gatene

Vendimia betyr druehøst. I Mendoza brukes navnet også om festen som tar arbeidet ute i vinmarkene inn i provinshovedstaden. Den første offisielle festen ble holdt i 1936. I løpet av de neste tiårene prøvde arrangørene både parker og en flytende scene på innsjøen før hovedforestillingen fikk sitt hjem i Teatro Griego Frank Romero Day i 1963. Amfiet gir en ganske annen ramme enn den du får under opptogene i byen. Det er verdt å vite når et hotell eller en arrangør tilbyr en «Vendimia-opplevelse». Spør om det gjelder utsikt til en parade, transport til teateret eller en billett til selve forestillingen.

I programmet vil du støte på navn som Vía Blanca og Carrusel. Førstnevnte forbindes med den opplyste paraden gjennom byen, mens Carrusel er et eget opptog. For en familie med barn kan en plass langs paraderuten passe bedre enn en lang kveld i amfiet. Den som vil se dansen og den store iscenesettelsen i åssiden, bør derimot planlegge rundt hovedforestillingen. Sjekk årets program før du bestiller bosted. Et rom ved en av gatene opptoget går gjennom kan være et høydepunkt for den som kom for festen og et upraktisk utgangspunkt for den som skal tidlig ut til en vingård.

En fjelldag med utsikt mot Aconcagua

Fra Mendoza følger fjellveien Ruta Nacional 7 vestover mot Chile. Potrerillos, Uspallata og Puente del Inca er navn å kjenne igjen på denne ruten. Hvis en operatør selger en dagstur «til Aconcagua», be dem peke på hvor bussen stanser og hvor mye av dagen du faktisk kan gå utenfor den. Ved besøkssenteret i Horcones finnes det en kort rute til et utsiktspunkt mot sørveggen. En annen mulighet går ved Laguna de Horcones. Å se fjellet fra dalen er en flott opplevelse i seg selv, og det er en nyttig presisering når noen i reisefølget tror at dagsutflukten går opp på selve fjellet.

Se på vær og veiforhold for høyfjellet før avreise, selv om det er varmt over frokostbordet i Mendoza. Sjekk samtidig hvilke stier parken har åpnet og hva besøket krever den aktuelle dagen. På en kort storbyferie ville jeg gitt fjellet og vingårdene hver sin dag. Mellom stoppene på Ruta 7 er det selve reisen opp gjennom dalføret som gir opplevelsen sammenheng. Det er synd å måtte vende om akkurat når fjellveggene åpner seg, fordi noen har lovet å holde et bord til lunsj nede på sletta.

Hvor ligger flyplassen MDZ?

Governor Francisco Gabrielli International Airport bruker flyplasskoden MDZ. Flyplassen ligger omtrent 8 kilometer nordøst for bypunktet ved Mendoza i luftlinje.

Når er det varmest ved Mendoza?

Januar er varmest i klimagrunnlaget for Mendoza, med 25,3 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I juli er tilsvarende tall 7,9 °C. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 47 millimeter i måneden. Juni ligger i den andre enden med rundt 9 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar24,5 °C123 mm
Mars–mai16,6 °C81 mm
Juni–august9,0 °C27 mm
September–november17,6 °C59 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Mendoza. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 08.00 i Mendoza den 15. januar 2027 og 07.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Mendoza?

FN anslår 1 027 849 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 208 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 18 kilometer øst–vest og 21 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Mendoza om lag 468 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,2 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.