Storbyguiden.net

Trujillo – leirbyene rundt Perus nordkyst

Trujillo gir adgang til to forskjellige kulturlandskap. Mot kysten ligger chimúenes Chan Chan, mens Huaca de la Luna sørøst for byen knyttes til mochekulturen.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 949 018 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Trujillo» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Rød hjørnebygning ved Plaza de Armas i Trujillo i Peru.
Rød hjørnebygning ved Plaza de Armas i Trujillo i Peru Foto: kvdiego · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Velg ett arkeologisk område om gangen

Ved Huaca de la Luna vises dekorerte veggflater i en tempelplattform av soltørket leire. Besøksordningen for Huaca del Sol er en annen. Sjekk hvilke anlegg som faktisk inngår før du kjøper en utflukt med begge navn i tittelen.

Chan Chan og veien til havet

Chan Chan ligger på veien mot Huanchaco og kan enklere kombineres med kysten. Regn med mye sol og lite skygge mellom leirveggene. Selve Trujillos Plaza de Armas er et godt eget stopp før eller etter turen.

Ikke alle pyramider på nordkysten er fra samme tid

Huaca de la Luna og Huaca del Sol hører til mochekulturen. Chan Chan var derimot hovedstad i chimúriket, som hadde sin storhetstid betydelig senere. På en rask tur fra Trujillo er det lett å la materialet skjule forskjellen. De store anleggene ser alle ut til å reise seg opp av den tørre bakken, men de hadde forskjellig bruk og organisering. Se på de malte og modellerte flatene ved Huaca de la Luna, og sammenlign med måten hele rom og gårder er avskjermet i Chan Chan. Da blir de to besøkene en fortelling om endring gjennom tid, fremfor to nesten like runder blant lave murer.

Havet like utenfor leirbyen

I Chan Chan går sjømotiver igjen i dekoren. Byen lå i en region der fiske, irrigasjon og handel krevde både kunnskap og organisering. Fortsetter dere til Huanchaco, får dere kystlandskapet straks utenfor det arkeologiske området. Her er sivbåter, caballitos de totora, knyttet til en lokal fisketradisjon. En båt som ligger til tørk på stranda er arbeidsgjenstand, ikke en rekvisitt for fotografering. Spør før du går nær eller legger hånda på den.

Trujillo sentrum ligger en annen vei enn stranden. Et måltid ved Plaza de Armas passer best etter en tur tilbake til byen, mens mat i Huanchaco lar deg bli ved havet gjennom ettermiddagen. Velg på forhånd hvor dere vil avslutte, så unngår dere to unødvendige etapper i hver retning.

Fra Trujillo Peru Temple til Plazuela El Recreo

Plazuela El Recreo ligger omtrent 1,5 kilometer sørøst for Trujillo Peru Temple i luftlinje. Puente Moche ligger 5,5 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sørøst. De to første ligger nærmest hverandre på kartet. Spar Puente Moche til en egen etappe hvis du vil ha tid til å stoppe underveis.

Trujillo Peru Temple (tempel eller helligdom). I arkitekturen finner du trekk fra modernistisk arkitektur.

Begynn på torget hvor Trujillo ble hovedstad en tid

Før du drar ut til pyramidene, er det verdt å bruke en formiddag i gatene omkring Plaza de Armas. Midt på plassen står frigjøringsmonumentet La Libertad, mens katedralen og de tidligere velstandshusene omkring plassen gir historien en mer hverdagslig målestokk. Se først på hvordan huset vender mot gata. Fra torget kunne en eier være nær både rådslagningen og kirken, samtidig som de viktigste delene av privatlivet var skjermet på innsiden av porten. Dette er en by bygget av folk med helt andre forestillinger om hus, innsyn og makt enn dem du møter senere på dagen i de store, inngjerdede anleggene i Chan Chan.

Casa Urquiaga har en ganske bestemt forbindelse til dette skillet mellom bolig og makt. I 1824 bodde Simón Bolívar her mens han organiserte frigjøringskampen. Herfra utstedte han blant annet dekretet som gjorde Trujillo til republikkens hovedstad for en tid. Det er lett å huske Bolívar bare som rytteren på de mange statuene rundt omkring i Sør-Amerika. En faktisk adresse midt i en by viser en annen side av virksomheten. Folk måtte kunne finne fram med beskjeder, og den som skulle styre et landområde, trengte et sted hvor det gikk an å sette seg ned og arbeide.

Rundt torget dukker ordet casona opp flere ganger. Det betyr et større eldre byhus. Casa de la Emancipación og Palacio Iturregui hører til de kjente navnene i sentrum. Tilgangen til rommene kan være forskjellig fra hus til hus. I stedet for å gå raskt forbi alle på jakt etter et åpent interiør, velg én gate og se etter forskjellen mellom portrommene, vindusgitrene og bredden på fasadene. Dette er også en overkommelig sentrumstur med barn eller eldre i følget før dere skal gå lengre avstander på et av utgravningsstedene.

Hvordan se en by av soltørket leire

I Chan Chan får mange sitt første møte med den store chimúbyen i det inngjerdede komplekset Nik An. På eldre kart og i eldre reisebøker kan navnet Tschudi dukke opp. Det betegner samme anlegg. Ta deg litt tid på den første store plassen. Hvilke åpninger kan du se uten å flytte deg, og hvilke rom kommer først til syne når du har gått gjennom en smal passasje? Den forskjellen er en del av opplevelsen. Her kunne en gruppe mennesker stå på en åpen plass uten å få innsyn i det som foregikk i rommene lenger inne. Det hjelper deg å forstå hvorfor bare å se muren utenfra gir et nokså svakt inntrykk av byen.

I korridoren med fisker og fugler er det verdt å følge ett enkelt motiv et stykke langs veggen. Figurene gjør mer enn å pynte opp en lang flate. Gjentakelsen gir deg både en retning og en rytme å bevege deg etter. I forvaltningsplanen for Chan Chan omtales til og med et tekstilfragment fra et håndverksområde med samme mønster som i denne korridoren. Et motiv kunne dermed bevege seg mellom en vegg reist for en mektig oppdragsgiver og noe en håndverker kunne holde i hendene. Det er en fin detalj å ha i bakhodet når du senere ser garn, tekstiler eller sjøfugler ved kysten.

Rundgangen i Nik An omfatter blant annet en ny plass, lagre og en gravplattform. Når en guide bruker ordet audiencias, kan du tenke på avgrensede mottaksrom. Spør gjerne hva det er ved rommets form eller beliggenhet som gjør en tolkning sannsynlig. Arkeologi blir mer interessant når det er mulig å skille mellom det forskerne kan peke på i terrenget og det de trekker slutninger om. La også følget få tid til å se på hvordan overflatene holdes ved like. Soltørket jord er et skjørt byggemateriale når regnet først setter inn på denne kysten.

Fargene på Huaca de la Luna

Den som kommer fra Chan Chan, legger særlig merke til fargene ved Huaca de la Luna. På veggen med fjellguddommen har håndverkerne malt figurer innenfor firkantede felt. Rødt, gult, blått, svart og hvitt er blant fargene prosjektet har dokumentert. Legg merke til hvordan et ansikt kan se både menneskelig og dyrisk ut. Utstående øyne og store hjørnetenner går igjen i framstillinger av guddommen som ofte omtales som Aiapaec. Ser du først etter disse trekkene på én vegg, kan du kjenne dem igjen i andre teknikker og størrelser, blant annet i keramikk.

På nordsiden finnes også framstillinger av krigere og fanger. Skjoldene er holdt langs kroppen, og klær som er tatt fra de beseirede, henger fra krigernes køller. Nærbilder viser motivene tydelig, men gå litt tilbake der gangveien tillater det. Figurene er omtrent i menneskehøyde, og når en rekke av dem fyller en vegg, får scenen en virkning som er vanskelig å se i en bok. Billettsalget til Huaca de la Luna og museet skjer ved Museo Santiago Uceda Castillo. Bruk det navnet hvis du avtaler å bli satt av. «Ut til Moche» alene kan være en uklar beskjed om hvilken del av området dere vil besøke.

Huanchaco og båtenes første reise

Båtene du ser på stranden i Huanchaco, begynner sin historie i våtmarkene. Her vokser totora, planten som gir både stilker og blader til de smale caballitos. Hvis du er interessert i hvordan en slik farkost bygges, se først på materialet der det er buntet tettest sammen. Formen kommer av hvordan buntene er satt sammen, og den oppoverbøyde baugen er lett å kjenne igjen når båten møter bølgene. Spør en fisker eller en lokal formidler hvor sivet høstes. Da kan en tur til stranden også bli en inngang til hvorfor våtmarkene langs denne delen av kysten betyr noe for lokalsamfunnet.

Havet utenfor Huanchaco trekker også til seg surfere. For en familie med forskjellige interesser kan det derfor passe fint å overnatte her. Noen kan bruke morgenen ved sjøen mens andre tar turen inn til Chan Chan. Hvis interessen først og fremst ligger i byhusene og arkeologien sør for Trujillo, er det mer praktisk å bo ved sentrum. Huanchaco ligger rundt tretten kilometer fra byen. Den avstanden er ganske liten for en utflukt, men kommer igjen i reiseplanen hver gang dere vil spise kveldsmat ved hovedplassen eller starte tidlig mot Huaca de la Luna.

Mandagslunsj og en kveld med marinera

Er du i Trujillo en mandag, spør etter shámbar til lunsj. Det er en fyldig suppe der hvete, bønner og andre belgvekster koker sammen med forskjellige kjøttstykker. Noen oppskrifter bruker svinekjøtt eller skinke, og chili og urter gir smaken som skiller kjøkkenene fra hverandre. Retten knyttes til starten på arbeidsuka. Unn deg derfor gjerne en bolle som selve måltidet. Hvis du bestiller den som en lett forrett før en stor porsjon fisk, kan du fort oppdage at det var mer middag i suppa enn du hadde regnet med.

Et annet ord du vil høre er marinera. I den nordlige varianten danser paret med hvert sitt lommetørkle. Følg først blikket og føttene til danserne, og se deretter hva tørkleet gjør når den ene nærmer seg og den andre trekker seg tilbake. Klærne kan vise regionale forskjeller. Skjørt og broderier fra Moche eller Huanchaco kan være ganske annerledes enn drakter med utgangspunkt andre steder på nordkysten. Vil du se dans og høre musikken på samme kveld, sjekk hvem som opptrer og hvor. En oppvisning med et kort innslag under middagen og en konkurranse hvor par vurderes mot hverandre, gir to ulike inntrykk av denne tradisjonen.

En dag ekstra ved El Brujo

Hvis du har en ekstra dag på veien videre nordover, ligger El Brujo ved Magdalena de Cao. I Huaca Cao Viejo ble det funnet en kvinne fra mochekulturen, kjent som Señora de Cao. Funnet ble kjent i 2006, og museet på stedet følger både utgravningen, gjenstandene og begravelsen. Her stilles det også ut menneskelige levninger. Les derfor om de ulike salene før dere går inn, særlig hvis dere har yngre barn med. Det er fullt mulig å bruke tid på håndverket i smykkene og fotografiene av landskapet, og så velge hvor mye av gravfunnet dere ønsker å se. Sørg for at sjåføren kjenner forskjellen på landsbyen og selve anlegget. Fra Magdalena de Cao er det fortsatt om lag fire kilometer igjen til museet.

Verdensarv ved Trujillo

Chan Chan Archaeological Zone ble skrevet inn på verdensarvlisten i 1986.

Hvor ligger flyplassen TRU?

Capitán FAP Carlos Martínez de Pinillos International Airport bruker flyplasskoden TRU. Flyplassen ligger omtrent 9 kilometer nordvest for bypunktet ved Trujillo i luftlinje.

Været ved kysten

Perus meteorologiske institutt SENAMHI oppgir en normal daglig maksimumstemperatur på 25,5 °C i mars og 20,2 °C i august i Trujillo. Tilsvarende minimumstemperaturer er 18,2 og 14,5 °C. En kveld ved havet i august kan derfor være kjølig for den som bare har pakket for strandvær. I jordbyen Chan Chan er det samtidig lite skygge å finne på dagtid.

Klokkeslett i Trujillo. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 06.00 i Trujillo den 15. januar 2027 og 05.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Trujillo?

FN anslår 949 018 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 95 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 10 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 11 kilometer øst–vest og 15 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Trujillo om lag 284 000. Tallet for 2025 er omtrent 3,3 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.