Storbyguiden.net

Valencia – gamle byhus i Carabobo

Valencia i Venezuela er hovedstad i delstaten Carabobo. Byhusene i den historiske kjernen gir et annet bilde av byen enn industriområdene langs hovedveiene.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 1 435 894 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Valencia» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Kirkespir over en travel gate i Valencia i Venezuela.
Kirkespir over en travel gate i Valencia i Venezuela (2013) Foto: Wilfredor · Bildeinfo

Casa Páez i sentrum

Casa Páez ligger ved avenida Boyacá og calle Páez i parroquia Catedral. Huset knyttes til José Antonio Páez, Venezuelas første president etter oppløsningen av Gran Colombia. Universitetet i Carabobo dokumenterer interiøret og byggets historie i en egen arkitekturrute.

Les adressen fullt ut

Oppgi Valencia, Carabobo, Venezuela ved bestilling. De samme gatenavnene forekommer i en rekke byer. Be den lokale kontakten bekrefte både gatekrysset og et kjent møtested før du kjører til sentrum.

Ved nødvendige oppdrag

Et historisk hus i en universitetsstudie har ikke nødvendigvis åpen publikumsinngang. Avklar adgang direkte og samordne eventuelle besøk med en lokalkjent vert. Kontroller også forholdene på forbindelsen til flyplassen du faktisk ankommer.

UD fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til denne delen av Venezuela. Les UDs reiseinformasjon for Venezuela.

Et politisk liv bak en boligfasade

Casa Páez er knyttet til José Antonio Páez og fungerer som et konkret holdepunkt i byhistorien til Valencia i Carabobo. For å forstå hvorfor boligen har så stor betydning, må man skille mellom uavhengighetskrigene mot Spania og den senere oppløsningen av Gran Colombia. Páez hadde en rolle i begge historiene og ble president i den egne venezuelanske staten. Et hus med gårdsrom, boligfunksjon og dekor kan vise hvordan politisk makt også tok plass i byens private og representative rom. Universitetets arkitekturdokumentasjon er særlig nyttig når aktuelle opplysninger om fysisk adgang ikke finnes.

Carabobo og landskapet rundt byen

Valencia ligger i et tett urbanisert område inne i landet ved Lago de Valencia. Den historiske slagmarken Campo de Carabobo og havnebyen Puerto Cabello er ulike steder utenfor den sentrale kjernen. I omtaler av uavhengighet, handel eller industri kan navnene opptre nær hverandre fordi de ligger i samme delstat. Det betyr ikke at de er ulike innganger til ett palass eller kan ses på samme korte tur.

Når du leser historiske tekster, merk deg om Valencia viser til byen, til større administrative områder rundt den, eller til innsjøen. Ved nødvendige avtaler i dagens Venezuela bør navnet Carabobo og en presis lokal adresse følge med. Den langt mer kjente Valencia i Spania kan ellers dominere både kartresultater og automatiske oversettelser selv om teksten faktisk handler om Sør-Amerika.

Avstandene i byområdet rundt Plaza Santa Rosa

Iglesia Santa Rosa ligger omtrent 100 meter øst for Plaza Santa Rosa i luftlinje. Ateneo de Valencia ligger 2,7 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot nord.

På kartet finner du Plaza Santa Rosa (torg eller marked), Iglesia Santa Rosa (religiøst bygg) og Ateneo de Valencia (museum).

Slaget i 1821 og kongressen i 1830

I Valencia går navnene Bolívar, Páez og Carabobo igjen på plasser, gater og offentlige bygninger. Skal du forstå hvorfor, er det særlig to tidspunkt å holde fra hverandre. Den 24. juni 1821 vant styrker ledet av Simón Bolívar et avgjørende slag på slettene ved Carabobo, utenfor selve byen. Ni år senere møttes en grunnlovgivende forsamling inne i Valencia, i huset som kalles Casa de la Estrella. Denne gangen handlet det om hvordan Venezuela skulle styres som egen stat etter bruddet med republikken som ofte kalles Gran Colombia.

For den som leser byens historie gjennom bygninger, er forskjellen ganske håndfast. Campo de Carabobo er et åpent landskap med monumenter reist til minne om en militær hendelse. Casa de la Estrella er et byhus der representanter arbeidet med lover og fordeling av myndighet. Og José Antonio Páez hadde selv bolig i det som nå kalles Casa Páez. De tre stedene belyser forskjellige sider av samme tid. Et biografisk portrett av Páez gir mening i stua hans, mens en framstilling av valgene de folkevalgte sto overfor hører bedre hjemme i beretningen om kongressen.

Triumfbuen på slagstedet ble innviet på hundreårsdagen i 1921. På et fotografi av buen ser du dermed et minnesmerke reist av en senere generasjon. Det er en forskjell det er verdt å holde fast ved, særlig hvis du prøver å tidfeste et eldre familiealbum eller ser et bilde fra en jubileumsmarkering omtalt som «slaget ved Carabobo». En person som står oppstilt under buen er avbildet minst hundre år etter hendelsen som feires.

Søylen på Plaza Bolívar i Valencia i Venezuela.
Søylen på Plaza Bolívar i Valencia i Venezuela (2011) Foto: Diegoept · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Hva viser maleriene inne i Casa Páez?

På veggene i Casa Páez finnes en serie malerier av Pedro Castillo. Ett av dem framstiller erobringen av Puerto Cabello. Betrakteren ser terrenget fra en opphøyd vinkel og kan følge hvordan grupper av soldater beveget seg i landskapet. Figurene har langt mindre plass enn på et vanlig helteportrett. Det forteller noe om hva oppdragsgiveren kunne bruke et slikt bilde til. En som sto foran veggen og kjente hendelsene, kunne peke ut hvor folk kom fra og hvordan de kom seg gjennom området.

Forskning ved Universidad de Carabobo drøfter om Castillo kan ha fått opplysninger fra Páez selv eller fra andre som kjente stedet. Det er en tolkning av hvordan verket ble til. Maleriet er uansett ingen nøytral gjengivelse sett med et kamera. Perspektiv, utvalg og teksten under motivet former fortellingen. Det er særlig interessant å sammenligne med et moderne kart over havnebyen. På et militært motiv kan et grunt parti, en mur eller et stykke strand fylle en stor del av bildet fordi akkurat det var viktig i hendelsen, selv om stedet i dag forsvinner mellom lagerhus eller nye veier.

Maleren som arbeidet både for teatret og kirken

Antonio Herrera Toro ble født i Valencia i 1857. Han er representert både i katedralen og i Teatro Municipal, to bygninger som gir svært forskjellige rammer rundt det å se på et maleri. I et teater kommer publikum for å følge en forestilling. Dekoren er en del av forventningen før sceneteppet går opp. I et kirkerom får et motiv betydning gjennom fortellingen det fremstiller og plassen det opptar i gudstjenesten. Kjenner du kunstnerens navn, kan du følge ham fra det ene rommet til det andre selv om du bare har tilgang til eldre fotografier.

Rundt Plaza Bolívar finnes også huset knyttet til kunstneren Arturo Michelena og flere institusjoner som lyser opp andre sider av regionens historie. Lenger ut i de eldre boligstrøkene San Blas og La Pastora legger de store vinduene og de røde takene mer av premissene for inntrykket. For den som dokumenterer hus, er en vanlig gate med flere fasader på rad ofte mer opplysende enn et isolert bilde av én portal. Du ser hvordan et gårdsrom slipper luft inn i et langt kvartal, og hvordan husene vender åpningene ut mot gata der mye av livet foregikk.

Et stykke elvenatur mellom hovedveiene

Cabriales gir Valencia en grønn korridor gjennom en del av den tette bebyggelsen. I Parque Negra Hipólita følger elva et langstrakt parkområde, mens store trafikkårer passerer på hver side. Den smale formen er lett å se på et flyfoto. Nede på bakken kan man derimot lett få inntrykk av at trærne utgjør en egen liten skog. En undersøkelse fra Universidad de Carabobo brukte nettopp dette området til å studere flaggermus i byen, et godt eksempel på hva en bypark kan romme etter at de fleste besøkende har gått hjem.

Når forskere ser på arter som lever i nærheten av mennesker, spør de blant annet hvor dyrene finner mat og ly, og om de kan ta seg fra ett grønt område til et annet. En elvekant med trær kan ha betydning selv der stripen er for smal til å se ut som et naturreservat. Står du med et kart over Valencia, kan du følge Cabriales gjennom flere bydeler og se hva som skjer når en vei eller tett utbygging bryter forbindelsen. Kartet viser en annen by enn oversikten over museer og minnesmerker, men begge handler om hvordan folk faktisk har brukt plassen mellom husene.

Maskene fra kysten av Carabobo

I den nordlige delen av delstaten, blant annet i San Millán og Patanemo, finnes brorskap som viderefører tradisjonen med dansende djevler ved den katolske festen Corpus Christi. Deltakerne bærer masker og danser baklengs foran sakramentet før de viser sin underkastelse. For den som ser et enkelt fargerikt fotografi, kan klærne først minne om karneval. Bakgrunnen er en annen. Deltakelsen er knyttet til religiøse løfter, lokal tilhørighet og arbeid som kan følge medlemmene i mange år.

I Valencia har det også vært holdt verksteder der deltakerne lærer å lage masker. En maske på Plaza Bolívar i Valencia kan derfor være laget i forbindelse med undervisning, mens et bilde fra Patanemo kan vise selve prosesjonen i et av lokalsamfunnene som bærer tradisjonen. Begge deler har verdi, men det er forskjellige begivenheter. Behold gjerne navnet på brorskapet og stedet når du noterer hva du har sett. Da blir det også lettere å forstå hvorfor to masker fra den samme delstaten kan ha ganske forskjellige former.

Mellom innsjøen i innlandet og havnebyen Puerto Cabello

Lago de Valencia ligger inne i landet mellom Valencia og Maracay, mens Puerto Cabello er en havneby ved Karibia på den andre siden av kystfjellene. Dersom en avtale gjelder en vareforsendelse, kan navnet på firmaet i Valencia og navnet på havna begge figurere i de samme papirene. Få oppgitt hvor personen du skal treffe faktisk befinner seg. Trafikk og avstand på veien til kysten innebærer en helt annen tidsberegning enn et møte ved Plaza Bolívar. Skal du reise på oppdrag, be arrangøren organisere både mottak og retur med navn på sjåfør og en lokal kontakt.

UD fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til denne delen av Venezuela. Kildebilder fra et åpent museum eller et tidligere arrangement kan fortsatt brukes til å undersøke byhistorien fra Norge. Ved nødvendig opphold må forholdene på den aktuelle ruten, avtalt transport og adgangen til institusjonen bekreftes på nytt. Det er særlig nyttig å lagre den fullstendige adressen uten nett. «Casa de la Estrella, Valencia, Carabobo» gir en helt annen presisjon enn et kort meldingssvar med bare navnet Valencia.

Årstidene ved Valencia følger nedbøren

Temperaturen varierer lite gjennom året ved Valencia. Middeltemperaturen ligger mellom 24,3 °C i januar og 26,2 °C i april. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 134 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 11 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar24,5 °C63 mm
Mars–mai26,0 °C177 mm
Juni–august24,7 °C368 mm
September–november24,6 °C287 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Valencia. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 07.00 i Valencia den 15. januar 2027 og 06.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Valencia?

FN anslår 1 435 894 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 298 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 33 kilometer øst–vest og 27 kilometer nord–sør.

Stedsnavnet Valencia er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 6,2 kilometer sør for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.

I 1975 var anslaget for Valencia om lag 317 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,5 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.