Storbyguiden.net

Roorkee med kanalen og ingeniørhistorien

Den mest interessante brua i Roorkee bærer vann. Ved Solani møter en menneskeskapt kanal en elv som renner på tvers av den, og to vannløp krysser hverandre i ulike høyder. Kanalen førte siden til en ingeniørskole, en tidlig dampjernbane og en ny by langs breddene.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 511 291 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Roorkee» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Historisk høyskolebygning i Roorkee.
Historisk høyskolebygning i Roorkee (2010) Foto: Fowler&fowler · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

En stasjon på sletta i Uttarakhand

Roorkee ligger i Haridwar-distriktet, sør for fjellene. Dette er en by på sletta, godt tilknyttet jernbanen og med et stort teknisk universitet. En som passerer på vei til Haridwar vil kanskje først se boligstrøk, biltrafikk og en bred kanal. Men følger du kanalen et stykke den ene eller andre veien, dukker flere av forklaringene på den moderne byen opp. Her måtte ingeniører, anleggsarbeidere og verksteder løse problemer i et landskap der lite kunne overlates til naturlig fall alene.

Ta det sentrale kanalområdet ved Civil Lines som utgangspunkt. På den måten begynner runden med det du kan oppleve fra offentlige veier og gangområder, før du undersøker om et museum eller en universitetsbygning kan besøkes. Se etter hvordan vannflaten holder nesten samme høyde over et langt stykke, samtidig som landet omkring endrer seg. En kanal som skulle forsyne jordbruket mellom Ganges og Yamuna, kunne ikke bare følge hver liten forsenkning i bakken. Der lå både oppgaven og muligheten som gjorde Roorkee til et fagmiljø.

Vann over vann ved Solani

Akvedukten ved Solani er et godt sted å gjøre dette konkret. Hovedkanalen føres over den naturlige elva, slik at vannet som var ment for kanalnettet fortsetter på riktig nivå. Hvis et kart gir inntrykk av ett kryss mellom to blå streker, er neste steg å se stedet fra siden. Fra et lovlig offentlig utsiktspunkt kan du lettere skille kanalløpets brede, oppbygde sider fra landskapet og elveløpet under. Hvor mye vann du ser i det nedre løpet avhenger av årstiden. Poenget med byggverket er det samme.

Vannet ble sluppet inn i kanalen i 1854. Da måtte mer enn den synlige akvedukten stå klar. De lange, oppbygde jordvollene skulle holde vannmassene samlet hele veien fram til og bort fra selve kryssingen. Før blikket fra brua utover langs den jevne toppen av vollen, så ser du hvor lang en del av arbeidet som måtte ligge utenfor bildet av selve byggverket. Konstruksjonen er del av et virksomt vanningssystem. Undersøk hvilken tilkomst som er åpen før du drar fra sentrum, og respekter stengte porter og driftsområder ved vannet. Roorkee kommune beskriver kanalen og Solani-akvedukten. Den pussige detaljen med løver hører også til denne historien. Ved den krevende delen av kanalanlegget ble det satt opp løvefigurer av murstein og mørtel. Figuren ble senere tatt opp som symbol i ingeniørskolens historie. Her fikk et anleggsarbeid sitt eget ettermæle i både teknikk og billedspråk.

Skolen som kanalen skapte

På 1800-tallet trengte kanalen folk som kunne måle terreng, tegne, bygge og holde oppsyn med arbeid på mange forskjellige steder samtidig. I 1847 ble det etablert en ingeniørskole i Roorkee. Denne skolen utviklet seg siden til universitet og til dagens Indian Institute of Technology Roorkee. Det gir campusbesøket en uvanlig sammenheng. Skolen ble ikke først og fremst plassert i et ferdig universitetsstrøk. Det var et pågående arbeid her som gjorde at man trengte et sted å utdanne folk.

James Thomason Building er den gamle hovedbygningen som ofte brukes som motiv på instituttets egne bilder. Vil du se nærmere på bygget eller en samling, kontakt universitetet på forhånd og finn ut hvilken adgang besøkende har. Store deler av anlegget brukes til daglig undervisning og forskning. Har du ikke avtale, gir IIT Roorkees egen framstilling av historien en god inngang til det du ser i bybildet. Den blir særlig interessant når du nettopp har sett krysningen ved Solani og vet hva oppmåling og riktig høyde betydde i praksis.

Et lite tog før den store jernbanen

I 1851 gikk det en tidlig dampdrevet anleggsjernbane mellom området ved Piran Kaliyar og Roorkee. Den var knyttet til kanalarbeidene, og folk fra Bengal Sappers drev lokomotivet. Du skal altså ikke lete etter en turistbane å bestille billett til. Historien forklarer hvorfor frakt av masser og byggematerialer kunne gjøre et lokomotiv nyttig her før vanlig passasjertrafikk med jernbane fikk fotfeste i India.

Prøv å forestille deg vognlastene når du igjen ser den hevede kanalen. Det er lett å legge merke til selve murverket og glemme hvor mye jord som måtte hentes, flyttes og formes før en eneste bue kunne gjøre nytte. En av de fineste tingene med et stopp i Roorkee er at man ser denne delen av transporthistorien i terrenget, selv om man ikke kjenner igjen et eneste gammelt spor. Kom du inn med tog om morgenen, har samme ord plutselig fått to ulike betydninger i løpet av dagen.

Byen på et gammelt kart

Et kart som kan gjøre besøket bedre, finnes i jubileumsboken til IIT Roorkee. Der er eiendommen til det gamle Thomason College tegnet inn mellom Gangeskanalen i vest og terrenget som heller mot Solani i nord. Se gjerne på kartet før du drar fra hotellet. Det spesielle er hvor mye en kan forstå av plasseringen uten å kjenne igjen en eneste universitetsbygning. Kanalen er lang og rett, elveløpet følger terrenget, og skolen ble lagt der de kommende ingeniørene hadde begge deler like i nærheten.

Det finnes også små håndtegnede kart fra området i British Library. Offiseren og landmåleren Gaius John Ashdown etterlot blant annet en skisse med Gangeskanalen og landsbyene Mahewa, Saidpuri, Gadera og Bajuheri. Arbeidet hans tilhører en senere tid enn den opprinnelige kanalbyggingen. Kartet minner om at oppmåling fortsatte lenge etter at vannet var sluppet inn. En ny vei, en landsby eller en jordvoll måtte plasseres i forhold til et anlegg som allerede var der. Setter du de to kartene ved siden av hverandre, vil det ene først og fremst fortelle hvor skolen lå, det andre hvordan kanalen løp gjennom et bebodd landskap.

Hvordan kan man se hvilken vei vannet renner?

Barn spør gjerne hvilken retning vannet går når de står ved kanalen. På en stille strekning kan det være vanskeligere å avgjøre enn man skulle tro. Et blad eller en liten bølge nær kanten kan flytte seg med vinden. Lengre ute kan strømretningen være en annen. Prøv først å bedømme retningen ut fra utsikten, og se deretter på kartet hvor hovedkanalen kommer fra og hvilke områder den skal forsyne. Da får man en liten prøve på noe av det anleggsfolkene måtte arbeide langt mer nøyaktig med. Et fall som er nesten umulig å se på en kort strekning, får betydning over mange kilometer.

En annen god øvelse ved Solani-krysset er å tegne to enkle snitt sett fra siden. På det første går veien over en bekk slik man er vant til hjemmefra. På det andre lar du vannflaten i kanalen følge toppen av byggverket, mens bunnen av Solani fortsetter under. Nå ser du også hvorfor det var nødvendig med voller på begge sider av selve kryssingen. Det er mer opplysende å bruke fem minutter på å plassere de to nivåene riktig enn å samle fotografier av fire ulike utsnitt av den samme muren.

Gå tilbake til kartet når dere er kommet til et sted der dere kan sitte. Finn jernbanestasjonen, kanalen og Solani før du søker etter navn på enkeltbygninger. Da kan du fortelle en rikshasjåfør hvilken del av Roorkee du skal til, også om et engelsk navn på et utsiktspunkt er ukjent. På returen til stasjonen ser byen ofte annerledes ut når du kjenner igjen hvilken side av kanalen dere befinner dere på.

Ferskvannsforskning på sletta nedenfor Himalaya

I Roorkee ligger også National Institute of Hydrology. Det er en egen indisk forskningsinstitusjon, og adressen er lett å forveksle med universitetet når man søker på vannforskning og bynavnet samtidig. Instituttet arbeider blant annet med kilder i fjellet, smeltevann fra breer, vannet i dypere grunnvannslag og målinger i innsjøer. Det gir mening at slike spørsmål møtes i en by ved overgangen fra høyland til jordbruksland. Vann som ser ut til å komme jevnt forbi i en kanal i Roorkee, kan ha en lang og svært ujevn reise bak seg.

Forskerne kan bruke isotoper til å undersøke hvor vannet kommer fra. Vann som har falt som regn, fordampet fra en åpen flate eller vært lagret under bakken, kan ha ulike målbare kjennetegn. Det er en annen måte å lese landskapet på enn å følge en blå strek på kartet. Utstyret står i forskningslaboratorier. Det som gjør instituttet interessant for en vanlig reisende, er først og fremst sammenhengen det gir til turen utenfor. Ved elva kan man se vannspeilet og kanalbredden. Hvordan vannet henger sammen med nedbøren og grunnvannet utenfor byen, blir først synlig gjennom målinger.

Hvor skal du møte folk på universitetet?

Et besøk hos studenter eller en faggruppe kan være selve grunnen til å komme til Roorkee. I så fall er navnet på institusjonen bare første del av adressen. IIT Roorkee har også anlegg i Saharanpur og Greater Noida. Papirteknologi i Saharanpur ble del av universitetet i 1978. Har du fått en invitasjon med denne adressen, hjelper det lite å stå ved den gamle hovedbygningen i Roorkee og be om det riktige auditoriet. Be om sted, bygning og port sammen, og bruk det samme navnet når du avtaler skyss fra jernbanestasjonen.

Dette er særlig nyttig hvis reisefølget vil gjøre forskjellige ting på dagtid. Den som skal til et seminar, kjenner kanskje universitetet bare gjennom en e-postadresse. Den som vil se kanalen, kjenner byen best fra et kart på telefonen. Bekreft at dere faktisk skal tilbake til den samme byen før dere avtaler middag ved Civil Lines. Går turen til Haridwar dagen etter, kan en ettermiddag uten fast avtale brukes til Piran Kaliyar mens returen fremdeles er enkel å ordne.

Fra den rette kanalen til skogen ved Haridwar

Ved videre reise mot Haridwar kommer foten av Shivalik-åsene tydeligere fram. Rajaji nasjonalpark omfatter blant annet de tidligere verneområdene Chilla og Motichur. Ganges og Song går gjennom landskapet, med et vannløp og en vegetasjon som følger terrenget på en annen måte enn ved kanalen i Roorkee. Dette kan være en fin fortsettelse for naturinteresserte som ellers bare har tenkt å bruke byen som mellomstasjon. Sett av en egen dag og bestem hvilken del av parken dere vil besøke. En adresse på den andre siden av elva kan bety en betydelig ekstra transportetappe. Delstaten oppgir vanligvis stenging i monsunperioden, så bekreft sesong og tilgjengelig innkjøring hos parken før du bestiller skyss.

Piran Kaliyar, et reisemål med sin egen historie

Piran Kaliyar er også et pilegrimssted ved byen. Dargahen er viet sufimesteren Alauddin Ali Ahmad Sabir, som levde på 1200-tallet. Mens navnet i jernbanehistorien forteller hvor et anleggstog hentet eller leverte last, viser det for pilegrimer til en av de store helligdommene i området. Spør etter dargahen når du ordner lokal transport. Gå i de offentlige delene, følg anvisningene ved inngangen og gi folk som kommer for å be god plass.

Med ett døgn ville jeg brukt formiddagen på kanalen og et avtalt besøk knyttet til universitetets historie, deretter ettermiddagen i Piran Kaliyar. Reiser du videre til Haridwar, vil du der se Ganges som et hellig sted og en magnet for pilegrimer. Roorkee gir deg en annen bakgrunn for den reisen. Her har du sett hvordan vannet også skulle fordeles over store avstander, hvordan det skulle fram selv når ei annen elv kom i veien, og hvordan det kunne bygge opp et helt undervisningsmiljø rundt en by på sletta.